Klimadebatten er full av fagord og forkortelser. Her finner du 139 av de vanligste, forklart med én til tre setninger. Tallene er kontrollert i oktober 2026 og har årstall, fordi mange av dem endrer seg hvert år. Vil du ha en enklere innføring i de viktigste sammenhengene, kan du starte med klima og miljø for skoleelever.
A
- Albedo
- Hvor mye av sollyset en overflate kaster tilbake. Snø og is har høy albedo og reflekterer mye; hav og barmark er mørkere og tar opp mer varme. Når isen smelter, synker albedoen, og oppvarmingen forsterkes. Hvorfor er is og snø så viktig for jordens temperatur?
- AMOC
- Forkortelse for den atlantiske omveltningssirkulasjonen – det store systemet av havstrømmer som frakter varmt vann nordover i Atlanterhavet. Den kan svekkes når klimaet blir varmere. Golfstrømmen er en vinddrevet del av systemet og kan ikke stoppe helt. Kan Golfstrømmen stoppe opp? Dette vet forskerne
- Arealendring
- At natur blir bygget ned eller tatt i bruk til noe annet, for eksempel veier, hytter, boligfelt eller jordbruk. Ifølge Artsdatabanken påvirkes ni av ti truede arter i Norge negativt av arealendringer. Naturtap i Norge – hvorfor forsvinner naturen bit for bit?
- Arktisk forsterkning
- At Arktis blir varmere mye raskere enn resten av jorda – tre til fire ganger så raskt de siste 40–50 årene. Viktige årsaker er mindre is og snø og varmere havvann fra Atlanterhavet. Hvorfor varmes Arktis raskere enn resten av verden?
- Atmosfære
- Luftlaget rundt jorda. Den består mest av nitrogen og oksygen, men de små mengdene klimagasser i atmosfæren avgjør hvor mye varme som holdes igjen. Drivhuseffekten
- Avfallspyramiden
- En rangering av hva som er best å gjøre med ting og avfall: først forebygge, så ombruke, så materialgjenvinne, så utnytte energien, og til slutt deponere. Avfallspyramiden – derfor slår ombruk resirkulering
- Avskoging
- At skog hogges eller brennes og ikke får vokse opp igjen, ofte for å gi plass til beite, åkre eller plantasjer. Avskoging slipper ut CO₂ og ødelegger leveområder for mange arter. Avskoging
B
- Biodrivstoff
- Drivstoff laget av biologisk materiale, for eksempel brukt frityrolje, slakteavfall eller planter. I 2026 skal minst 20 volumprosent av drivstoffet som omsettes til veitrafikk i Norge være biodrivstoff, men noe avansert biodrivstoff teller dobbelt, så den faktiske innblandingen er lavere. Er biodrivstoff en god klimaløsning for personbiler og varebiler?
- Bioenergi
- Energi fra biologisk materiale, som ved, flis, avfall fra skog og jordbruk eller biogass. Den regnes som fornybar, men er ikke automatisk klimanøytral: CO₂ slippes ut når den brennes, og nettoeffekten avhenger av gjenveksten. Bioenergi – er det klimanøytralt å brenne biomasse?
- Biologisk mangfold
- Variasjonen av liv på jorda: alle artene, den genetiske variasjonen innen hver art og de ulike økosystemene. Også kalt naturmangfold. Hva er biologisk mangfold og hvorfor er det viktig for klimaet?
- Blå karbon
- Karbon som lagres i kystnære økosystemer som tareskog, ålegress, saltenger og mangrove, og i havbunnen under dem. Hva er blå karbon og hvorfor er kystøkosystemer viktige karbonlagre?
- Bunntråling
- Fiske med trål som slepes langs havbunnen. Metoden kan skade bunndyr og korallrev og virvle opp karbon som er lagret i sedimentene. Hvordan påvirker bunntråling havbunnen og karbonlagring i sjøen?
- Bærekraft
- Utvikling som dekker dagens behov uten å ødelegge mulighetene for generasjonene som kommer etter oss. Begrepet har en miljømessig, en økonomisk og en sosial side. Hva betyr bærekraft?
- Bærekraftsmålene
- FNs 17 mål for bærekraftig utvikling, vedtatt i 2015 med frist i 2030. De dekker blant annet fattigdom, helse, utdanning, klima (mål 13), livet i havet (mål 14) og livet på land (mål 15). FNs bærekraftsmål – de 17 målene forklart
C
- CBAM
- EUs karbontoll: importører av blant annet sement, stål, aluminium, gjødsel og hydrogen fra land utenfor EØS må betale for utslippene som ligger i varene. Den definitive ordningen gjelder i EU fra 1. januar 2026; i Norge er loven vedtatt, men ikke satt i kraft per oktober 2026. CBAM – EUs karbontoll og hva den betyr for norske bedrifter
- CCS
- Karbonfangst og -lagring (Carbon Capture and Storage): CO₂ fanges fra en fabrikk eller et kraftverk, fraktes bort og lagres dypt under bakken, for eksempel under havbunnen. Hva er karbonfangst og lagring, og virker det egentlig?
- CO₂ (karbondioksid)
- Den viktigste menneskeskapte klimagassen. Den dannes når kull, olje, gass og annet karbonholdig materiale brennes. I 2025 var årsmiddelet 427,35 ppm på Mauna Loa (NOAA). Er CO2 egentlig farlig?
- CO₂-avgift
- En avgift på utslipp av CO₂, særlig fra fossilt brensel. Den generelle satsen i Norge er om lag 1 640 kroner per tonn i 2026. Statsbudsjettet for 2027 foreslår 1 900 kroner, men forslaget er ikke vedtatt. Hva er karbonavgift og fungerer det?
- CO₂-ekvivalenter
- En felles måleenhet for alle klimagasser. Utslippet av hver gass regnes om til den mengden CO₂ som ville gitt samme oppvarming over 100 år. Hva betyr CO2-ekvivalenter?
- COP
- Partsmøtet (Conference of the Parties) under FNs klimakonvensjon – de årlige klimatoppmøtene. COP31 holdes i Antalya i Tyrkia 9.–20. november 2026. Hva er COP? FNs klimatoppmøter forklart
- CSRD
- EUs direktiv om bærekraftsrapportering for store foretak. EU har vedtatt å snevre det inn til foretak med over 1 000 ansatte og over 450 millioner euro i omsetning; tilsvarende norsk endring er foreslått, men ikke vedtatt per oktober 2026. CSRD i Norge – hvem må rapportere på bærekraft, og når?
D
- Direkte og indirekte utslipp
- Direkte utslipp kommer fra kilder du eier eller styrer selv, som bilen eller en oljekjel. Indirekte utslipp skjer et annet sted, for eksempel når varene du kjøper blir produsert. Hva er forskjellen på direkte og indirekte utslipp?
- Drivhuseffekten
- At gasser i atmosfæren holder på en del av varmen jorda sender ut. Den naturlige drivhuseffekten gjør jorda beboelig; menneskeskapte utslipp forsterker den og gir global oppvarming. Drivhuseffekten
E
- Effekttariff
- Den delen av nettleien som avhenger av hvor mye strøm du bruker samtidig (kapasitetsledd). Den gjør det lønnsomt å spre forbruket utover døgnet. Hva er effektprising og hvordan påvirker det strømregningen?
- Ekstremvær
- Vær som er mye kraftigere enn normalt, som styrtregn, flom, tørke, hetebølger og storm. Et varmere klima gjør flere typer ekstremvær hyppigere. Hva er forskjellen på ekstremvær og normalt uvær?
- El Niño og La Niña
- Naturlige svingninger i havtemperaturen i Stillehavet som påvirker været over store deler av jorda. El Niño gir høyere global temperatur, La Niña lavere. En sterk El Niño pågår høsten 2026. El Niño og La Niña – hva betyr de for været og temperaturen?
- Elferge
- Ferje som går på strøm fra batterier. MF «Ampere» ble satt i drift på sambandet Lavik–Oppedal i 2015 som verdens første helelektriske bilferje. Elferger i Norge – hvordan Norge ble verdensledende
- Energibalanse
- Forholdet mellom energien jorda får fra sola og energien den sender ut igjen. Når klimagasser holder igjen mer varme, får jorda et overskudd som i hovedsak lagres i havet. Hva betyr det at jorden har en energibalanse?
- Energimerking
- En karakter fra A til G som viser hvor energieffektiv en bolig eller et bygg er. Fra 1. januar 2026 gjelder ny forskrift, og fargen (oppvarmingskarakteren) er fjernet. Energimerking av bolig – hva betyr energikarakteren?
- ESG
- Forkortelse for Environmental, Social and Governance – miljø, sosiale forhold og selskapsstyring. Brukes av investorer og bedrifter for å vurdere bærekraft. Hva er ESG, og hvorfor snakker så mange bedrifter om det?
- EU ETS (kvotesystemet)
- EUs system for handel med utslippskvoter. Én kvote gir rett til å slippe ut ett tonn CO₂-ekvivalenter, og det samlede taket synker hvert år. Norge har vært med gjennom EØS siden 2008. Hva er EUs klimakvoter, og hvorfor påvirker de Norge?
F
- Farevarsel
- Varsel fra Meteorologisk institutt eller NVE om farlig vær, flom eller skred. Nivåene er gult, oransje og rødt etter hvor alvorlig situasjonen er. Farevarsler – hva betyr gult, oransje og rødt nivå?
- Fast fashion
- Klær som produseres raskt og billig i store mengder og brukes kort tid. Gir store utslipp og mye avfall per gang plagget brukes. Fast fashion – hvorfor er billige klær et miljøproblem?
- Fjernvarme
- Varmt vann som produseres sentralt, ofte ved avfallsforbrenning eller fra spillvarme, og sendes i rør til mange bygninger. Hva er fjernvarme, og er det klimavennlig?
- Fornybar energi
- Energi fra kilder som fornyer seg selv: vann, vind, sol, bølger, jordvarme og biomasse. I 2025 kom 89,9 prosent av strømmen produsert i Norge fra vannkraft. Fornybar og ikke-fornybar energi – forskjellen med eksempler
- Fossile brensler
- Kull, olje og gass, dannet av rester av planter og dyr over millioner av år. Når de brennes, slippes karbon som har vært lagret lenge, ut som CO₂. Hva er fossile energikilder? Kull, olje og gass forklart
- Fragmentering
- At naturområder deles opp i mindre biter av veier, bebyggelse og andre inngrep, slik at dyr og planter får mindre og mer isolerte leveområder. Hvordan påvirker fragmentering av natur dyreliv og økosystemer?
- Fremmede arter
- Arter som mennesker har flyttet til et område der de ikke hører naturlig hjemme. Noen sprer seg og fortrenger stedegne arter. Hvordan truer fremmede arter norske økosystemer?
G
- Geotermisk energi
- Varme fra jordas indre, som kan brukes til oppvarming eller strømproduksjon. Bergvarme hentes fra borehull i fjellet med varmepumpe. Geotermisk energi – varme fra jordens indre
- GHG-protokollen
- Den mest brukte internasjonale standarden for klimaregnskap i bedrifter. Den deler utslippene i scope 1, 2 og 3. GHG-protokollen – standarden bak klimaregnskapet
- Global oppvarming
- At gjennomsnittstemperaturen ved jordoverflaten stiger. Langtidsoppvarmingen var om lag 1,4 °C over førindustrielt nivå (1850–1900) ved utgangen av 2025. Hva betyr global oppvarming?
- Grunnlast og spisslast
- Grunnlast er kraften som trengs hele tiden; spisslast er den ekstra kraften som trengs når forbruket er på topp, for eksempel en kald vintermorgen. Grunnlast og spisslast – hvorfor kraftsystemet trenger begge
- Grønnvasking
- Når en bedrift eller organisasjon gir et grønnere inntrykk av seg selv eller produktene sine enn det er dekning for. Hva er «grønnvasking» og hvordan avsløre det?
- Grønt skifte
- Overgangen fra et samfunn basert på fossil energi og høyt ressursforbruk til et samfunn med lave utslipp og mindre press på naturen. Hva er det grønne skiftet?
- GWP
- Global Warming Potential – hvor mye en gass varmer sammenlignet med CO₂ over en gitt tid, vanligvis 100 år. I det norske klimaregnskapet regnes metan som 28 og lystgass som 265 (IPCCs femte hovedrapport). Hva er forskjellen på CO2 og metan som klimagasser?
H
- Havforsuring
- At havet blir surere fordi det tar opp CO₂ fra lufta. Det gjør det vanskeligere for skjell, koraller og andre organismer å bygge kalkskall. Slik påvirker surere hav miljøet
- Havnivåstigning
- At havet stiger fordi vannet utvider seg når det blir varmere, og fordi is på land smelter. Globalt steg havet 4,75 mm i året i 2012–2025, nesten dobbelt så raskt som i 1993–2011 (WMO). Hva betyr havnivåstigning?
- Hetebølge
- En periode med uvanlig høye temperaturer over flere dager. Eldre, små barn og kronisk syke er mest utsatt. Hvordan påvirker hetebølger kroppen, og hvem er mest sårbare?
I
- Innsatsfordelingen
- Den delen av klimasamarbeidet med EU som gjelder utslipp utenfor kvotesystemet, som transport, jordbruk, bygg og avfall. Norge skal kutte disse utslippene med 40 prosent fra 2005 til 2030. Hva er EUs klimakvoter, og hvorfor påvirker de Norge?
- Insektdød
- Nedgang i mengden og artsrikdommen av insekter. Den norske insektovervåkingen startet i 2020 og er foreløpig for kort til å påvise en sikker trend i Norge. Forsvinner insektene? Dette vet vi om insektdøden
- IPCC (FNs klimapanel)
- Et FN-organ som sammenstiller forskningen om klimaendringer i store rapporter. Panelet forsker ikke selv, men vurderer tusenvis av studier. Hva er FNs klimapanel (IPCC), og hvordan jobber det?
- Isbre
- En stor ismasse på land som beveger seg sakte nedover. Når breene smelter, bidrar de til at havet stiger. Hva skjer med breene i Norge?
- ISO 14001
- En internasjonal standard for miljøledelse i virksomheter. Den stiller krav til hvordan miljøarbeidet planlegges, gjennomføres og følges opp. ISO 14001 – miljøstyring forklart
J
- Jorderosjon
- At matjorda vaskes eller blåses bort raskere enn ny jord dannes, ofte på grunn av avskoging, overbeite eller feil jordarbeiding. Jorderosjon – når matjorda forsvinner
K
- Den samlede mengden klimagasser en person, et produkt eller en virksomhet forårsaker, målt i CO₂-ekvivalenter. Hva er karbonavtrykk?
- Karbonfjerning
- Tiltak som tar CO₂ ut av atmosfæren og lagrer det, for eksempel ny skog eller fangst av CO₂ fra lufta. Det er noe annet enn å kutte utslipp. Hva er karbonfjerning – og hvem jobber med det?
- Karbonsluk
- Noe som tar opp mer CO₂ enn det slipper ut, for eksempel skog i vekst, myr eller havet. Skog, myr og våtmark – hvilke naturområder lagrer mest karbon?
- Kildesortering
- At avfallet sorteres i ulike typer der det oppstår, for eksempel matavfall, plast, papp og glass. Siden 1. januar 2025 skal også tekstiler samles inn separat. Kildesortering hjemme – slik sorterer du riktig
- Kjernekraft
- Strøm produsert ved å spalte atomkjerner i en reaktor. Den er ikke fornybar, men har svært lave utslipp av klimagasser. Er kjernekraft klimavennlig? Fordeler og ulemper enkelt forklart
- Klima
- Gjennomsnittet av været over lang tid, vanligvis 30 år. Meteorologene bruker i dag perioden 1991–2020 som normal. Hva er forskjellen på vær og klima?
- Klimaangst
- Uro eller bekymring knyttet til klimaendringene. Det er en vanlig reaksjon og ingen diagnose. Hva er klimaangst, og er det normalt å kjenne på det?
- Klimaendringer
- Langvarige endringer i klimaet, som temperatur, nedbør, vind og havnivå. I dag brukes ordet mest om endringene som skyldes menneskers utslipp. Hva er klimaendringer?
- Klimagass
- En gass som holder på varmestråling i atmosfæren. De viktigste menneskeskapte er CO₂, metan, lystgass og fluorgasser. Hva er klimagasser?
- Klimakompensasjon
- Å betale for utslippskutt eller opptak et annet sted for å «veie opp» for egne utslipp. Det er ikke det samme som å kutte egne utslipp. Hva betyr klimakompensasjon?
- Klimaloven
- Norsk lov fra 2017 som fastsetter klimamålene: minst 55 prosent kutt innen 2030 og 70–75 prosent innen 2035 sammenlignet med 1990, og et lavutslippssamfunn i 2050. Klimaloven – hva står i den, og hva forplikter den?
- Klimamodell
- Et dataprogram som beregner hvordan klimaet henger sammen og kan utvikle seg, basert på fysikkens lover og målinger. Hva er en klimamodell, og kan man stole på den?
- Klimanøytral
- At utslipp og opptak av klimagasser går i balanse. I EU er det fra 27. september 2026 forbudt å markedsføre produkter som klimanøytrale når påstanden bygger på kjøpt kompensasjon. Hva betyr klimanøytralitet?
- Klimaprofil
- En oversikt fra Norsk klimaservicesenter over hvordan klimaet ventes å endre seg i et fylke, og hva det betyr for klimatilpasningen der. Slik blir klimaet der du bor – klimaprofilene for fylkene
- Klimaregnskap
- En oversikt over hvor mye klimagasser en virksomhet, en kommune eller et land slipper ut, og fra hvilke kilder. Hva er klimaregnskap, og hvordan fungerer det?
- Klimarisiko
- Risikoen klimaendringer gir for samfunn, bedrifter og økonomi – både fysisk risiko (som flom) og overgangsrisiko (som nye regler og priser). Hva er klimarisiko?
- Klimatilpasning
- Tiltak som gjør samfunnet bedre rustet til å tåle klimaendringene, for eksempel større overvannsrør, flomvern eller skredsikring. Hva er klimatilpasning? Eksempler fra Norge
- Kortreist mat
- Mat produsert nær der den spises. Transporten utgjør likevel ofte en liten del av matens klimaavtrykk; hva du spiser betyr mer enn hvor det kommer fra. Er kortreist mat alltid best for klimaet?
- Kritiske mineraler
- Metaller og mineraler som er viktige for teknologi og grønn omstilling, som litium, kobolt og sjeldne jordarter, og der tilgangen kan være usikker. Kritiske mineraler – metallene det grønne skiftet trenger
- Kvikkleire
- Leire som kan bli flytende når den forstyrres. Kvikkleireskred kan bli svært store, som i Gjerdrum i 2020. Kvikkleire og kvikkleireskred – hva er det, og hvor er risikoen?
L
- Langskip
- Statens prosjekt for fangst, transport og lagring av CO₂. CO₂ fra sementfabrikken i Brevik lagres under havbunnen hos Northern Lights, som startet lagringen i august 2025. Langskip og Northern Lights – Norges CO₂-fangstprosjekt
- Lavutslippssamfunn
- Målet i klimaloven for 2050: et samfunn der klimagassutslippene er redusert med 90–95 prosent sammenlignet med 1990. Klimaloven – hva står i den, og hva forplikter den?
- Lineær økonomi
- En økonomi der vi henter råvarer, lager produkter, bruker dem og kaster dem – i en rett linje. Hva er lineær økonomi – og hvorfor er den et problem?
- Livsløpsanalyse (LCA)
- En metode for å beregne miljøbelastningen til et produkt gjennom hele livet: fra råvare og produksjon til bruk og avfall. Hva er en livsløpsanalyse (LCA)?
- Luftforurensning
- Partikler og gasser i lufta som kan skade helse og miljø, som svevestøv og nitrogendioksid (NO₂). I norske byer kommer mye fra veitrafikk og vedfyring. Luftforurensning i norske byer – svevestøv, NO₂ og piggdekk
- Lystgass (N₂O)
- En klimagass som særlig kommer fra gjødsel i jordbruket og fra noe industri. I det norske klimaregnskapet regnes den som 265 ganger så kraftig som CO₂ over 100 år. Lystgass (N₂O) – den glemte klimagassen
M
- Matsvinn
- Mat som kunne vært spist, men som kastes. Norske husholdninger kastet 35,0 kilo spiselig mat per innbygger i 2023. Skall, bein og annet uspiselig regnes ikke som matsvinn. Hvor mye mat kaster vi i Norge?
- Metan (CH₄)
- En kraftig klimagass som blant annet kommer fra drøvtyggere, avfallsdeponier og lekkasjer fra olje og gass. I det norske klimaregnskapet regnes metan som 28 ganger så kraftig som CO₂ over 100 år. Hvorfor er metan en kraftig klimagass?
- Mikroplast
- Plastbiter mindre enn fem millimeter. Miljødirektoratet anslår at rundt 19 000 tonn slippes ut fra kilder på land i Norge hvert år, mest fra bildekk. Hvor kommer mikroplasten fra? Bildekk, kunstgress og klesvask
- Miljøfyrtårn
- En norsk sertifiseringsordning for miljøledelse i virksomheter. Den er godkjent av EU på linje med ISO 14001 og EMAS. Miljøfyrtårn – hva kreves for å bli sertifisert?
- Miljøgift
- Stoffer som kan skade levende organismer selv i små mengder, ofte fordi de brytes langsomt ned og hoper seg opp i næringskjeden. Miljøgifter i hverdagen – hvilke stoffer bør du kjenne til?
- Miljøvern
- Arbeid for å beskytte naturen og miljøet mot forurensning, nedbygging og overforbruk. Klima er en del av miljøet, men miljøvern omfatter mer enn klima. Hva er miljøvern – og hva er forskjellen på miljø og klima?
N
- Naturavtalen
- Den globale avtalen om natur fra 2022 (Kunming–Montreal). Et av målene er at minst 30 prosent av land og hav i verden skal bevares innen 2030. Norges eget mål gjelder 30 prosent av landarealet, inkludert Svalbard og Jan Mayen. Naturavtalen – hva betyr målet om 30 prosent vern innen 2030?
- Naturrestaurering
- Tiltak for å sette ødelagt natur tilbake mot en mer naturlig tilstand, for eksempel å tette grøfter i myr. Hva er naturrestaurering – og hvorfor snakkes det så mye om det nå?
- Netto null
- At menneskeskapte utslipp og menneskeskapte opptak av klimagasser er like store over en periode. Hva betyr netto nullutslipp?
- Norgespris
- En frivillig fastpris på strøm for husholdninger, innført 1. oktober 2025: 40 øre per kWh uten mva. i 2026. Den kan ikke kombineres med strømstønad. Norgespris og strømstøtte – hva betyr det for strømsparing?
- Nullutslippsbygg
- Et bygg som over livsløpet produserer like mye fornybar energi som det tilsvarer i klimagassutslipp fra materialer, bygging og drift. Definisjonene varierer. Hva er nullutslippsbygg?
- Næringskjede
- Rekkefølgen av hvem som spiser hvem i naturen, fra planter og plankton til rovdyr. Hva skjer når næringskjeder i naturen kommer ut av balanse?
O
- Ombruk
- Å bruke en ting om igjen til samme formål, for eksempel å selge brukte klær. Ombruk er bedre for miljøet enn å gjenvinne materialene. Hva er forskjellen på resirkulering og ombruk?
- Opprinnelsesgaranti
- Et sertifikat som viser at 1 MWh strøm er produsert fra en bestemt kilde. Å kjøpe opprinnelsesgarantier endrer ikke hvilken strøm som kommer ut av stikkontakten. Opprinnelsesgarantier – kjøper du egentlig grønn strøm?
- Overfiske
- Fiske som tar ut mer enn bestanden klarer å erstatte, slik at den over tid blir mindre. Hva er forskjellen på overfiske og bærekraftig fiske?
- Overforbruk
- At vi bruker mer av naturens ressurser enn jorda klarer å fornye. Overforbruk
- Overforbruksdagen
- Datoen da menneskeheten har brukt opp det jorda kan fornye av ressurser i løpet av ett år. I 2026 var den 30. juli (Global Footprint Network). Jordens overforbruksdag – hva betyr den?
- Overhøsting
- At vi tar ut mer av en naturressurs – fisk, skog eller vilt – enn den klarer å fornye. Overhøsting
- Overvann
- Regnvann og smeltevann som renner på overflaten i stedet for å trekke ned i bakken. Kan gi oversvømmelser i byer ved styrtregn. Slik beskytter du huset mot styrtregn og overvann
- Ozonlaget
- Et lag med ozon høyt oppe i atmosfæren som beskytter mot skadelig UV-stråling. Det ble tynnere på grunn av KFK-gasser, men er på vei tilbake etter Montreal-protokollen. Ozonlaget – hullet, Montreal-protokollen og hvordan det går nå
P
- Pant
- Et beløp du får tilbake når du leverer flasker og bokser. I 2025 ble 92,4 prosent av plastflaskene og 93,1 prosent av boksene med pant levert tilbake (Infinitum). Pant i Norge – hvorfor nesten alle flasker kommer tilbake
- Parisavtalen
- Den globale klimaavtalen fra 2015. Målet er å holde oppvarmingen godt under 2 °C og jobbe for å begrense den til 1,5 °C. Hva betyr Parisavtalen i praksis for Norge?
- Passivhus
- Et bygg som er så godt isolert og tett at det trenger svært lite energi til oppvarming. Hva er et passivhus?
- Permafrost
- Jord eller fjell som har vært frosset i minst to år på rad. Når permafrosten tiner, kan bakken bli ustabil, og karbon kan slippes ut. Svalbard – der klimaet endrer seg raskest
- PFAS
- En stor gruppe menneskeskapte kjemikalier som brytes svært langsomt ned i naturen – derfor kalt evighetskjemikalier. PFAS – evighetskjemikaliene: hva er de, og hvor finnes de?
- Planetære grenser
- Ni tålegrenser for jordsystemet som forskere mener vi bør holde oss innenfor. Ifølge Planetary Health Check 2026 er sju av ni overskredet. Planetære grenser – de ni tålegrensene for jorda
- Plastforsøpling
- Plast som havner i naturen, på land eller i havet, der den brytes svært sakte ned og kan skade dyr. Plastforsøpling som klimatrussel
- Pollinator
- Dyr som flytter pollen mellom blomster slik at plantene kan sette frø og frukt, særlig bier, humler, sommerfugler og fluer. Hvorfor er pollinatorer som bier og humler så viktige for økosystemet?
- ppm
- Parts per million – deler per million. 427 ppm CO₂ betyr at 427 av en million luftmolekyler er CO₂. Hva betyr det at utslipp hoper seg opp i atmosfæren?
- Prosessutslipp
- Utslipp som oppstår i selve den kjemiske prosessen i industrien, for eksempel når kalkstein varmes opp i sementproduksjon – ikke fra brenselet. Hva betyr prosessutslipp?
R
- Radon
- En radioaktiv gass som siver opp fra berggrunnen og kan samle seg i boliger. Radon er en viktig årsak til lungekreft. Radon i boligen – hvorfor er det farlig, og hvordan måler du?
- Regenerativt landbruk
- Jordbruksmetoder som skal bygge opp jordhelse og karbon i jorda, for eksempel mindre jordarbeiding og mer plantedekke. Hva er regenerativt landbruk og hvordan kan det fange karbon?
- Resirkulering
- Å gjenvinne materialene i et produkt til nye råvarer, for eksempel plast til ny plast. Også kalt materialgjenvinning. Hva er forskjellen på resirkulering og ombruk?
- Rødlista
- Artsdatabankens oversikt over arter som står i fare for å dø ut i Norge. Den gjeldende rødlista for arter er fra 2021 og regner 2 752 arter som truet; neste utgave kommer i 2027. Rødlista – hvilke arter er truet i Norge?
S
- Science Based Targets
- Et initiativ som kontrollerer om bedrifters klimamål er i tråd med det forskningen sier trengs for å nå Parisavtalens mål. Science Based Targets – hva betyr vitenskapsbaserte klimamål?
- Scope 1, 2 og 3
- Inndelingen av en virksomhets utslipp: scope 1 er direkte utslipp, scope 2 er fra innkjøpt energi, og scope 3 er alle andre indirekte utslipp i verdikjeden. Hva er forskjellen på scope 1, 2 og 3?
- Sirkulær økonomi
- En økonomi der ting og materialer holdes i bruk lengst mulig gjennom deling, reparasjon, ombruk og gjenvinning. Hva er sirkulær økonomi og hvordan kan det være med på å redde klimaet?
- Smarte strømnett
- Strømnett som bruker digital styring og målinger for å utnytte kapasiteten bedre og tilpasse forbruket til produksjonen. Hva er smarte strømnett, og hvorfor er de viktige?
- Solkraft
- Strøm produsert av solceller. Solkraft passerte vindkraft i verdens strømproduksjon i 2025. Hva er egentlig forskjellen på solkraft, vindkraft, vannkraft og kjernekraft?
- Stormflo
- Ekstra høy vannstand når lavtrykk og vind presser vannet mot land, ofte samtidig med springflo. Når havet stiger, blir stormfloene høyere. Stormflo – når havet går over kaikanten
- Styrtregn
- Svært kraftig regn på kort tid, som kan gi oversvømmelser fordi bakken og avløpssystemene ikke tar unna vannet. Hvorfor blir styrtregn vanligere i norske byer?
- Sur nedbør
- Nedbør som er blitt sur av svovel- og nitrogenforurensning, i Norge i stor grad fra andre land. Den drepte fisk i mange norske elver og innsjøer. Sur nedbør – miljøproblemet som nesten ble løst
- Svart karbon
- Sotpartikler fra ufullstendig forbrenning. Svart karbon er ikke en klimagass, men varmer når det legger seg på snø og is og gjør dem mørkere. Svart karbon og sot – partiklene som varmer Arktis
T
- Taksonomien (EU)
- EUs klassifiseringssystem som avgjør hvilke økonomiske aktiviteter som kan kalles miljømessig bærekraftige. EUs taksonomi – slik avgjøres hva som er bærekraftig økonomisk aktivitet
- Tareskog
- Skog av store brunalger langs kysten. Tareskogen er leveområde for fisk og andre dyr og binder karbon. Hvorfor er tareskog viktig for livet i havet?
- Tilbakekobling
- En prosess der en endring forsterker eller demper seg selv. Når is smelter, blir overflaten mørkere og tar opp mer varme, så enda mer is smelter. Hvorfor er is og snø så viktig for jordens temperatur?
- Tørke
- En periode med mye mindre nedbør enn normalt, slik at jord, vassdrag og avlinger lider. Sommeren 2018 ga tørke i store deler av Norge. Tørkesommeren 2018 – hva skjedde i Norge?
U
- Utslipp
- Stoffer som slippes ut i luft, vann eller jord. Norges klimagassutslipp var 44,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2025 (foreløpige tall, SSB). Hva er utslipp? Klimagasser, lokal forurensning og utslipp til vann
- Utslippskutt
- Tiltak som reduserer utslippene av klimagasser. Utslippskutt bremser klimaendringene, mens klimatilpasning hjelper oss å leve med dem. Hva er forskjellen på utslippskutt og klimatilpasning?
V
- Vannkraft
- Strøm produsert ved at vann renner gjennom turbiner. Vannkraft sto for 89,9 prosent av strømproduksjonen i Norge i 2025. Slik fungerer et vannkraftverk
- Varmepumpe
- En maskin som henter varme fra luft, berg, jord eller sjø og flytter den inn i huset. Den gir mer varme enn strømmen den bruker. Luft-til-luft, luft-til-vann eller bergvarme – hvilken varmepumpe passer?
- Vindkraft
- Strøm produsert av vindturbiner. I 2025 ga vindkraften 8,6 prosent av strømproduksjonen i Norge. Hva er egentlig forskjellen på solkraft, vindkraft, vannkraft og kjernekraft?
- Vippepunkt
- En grense der en del av klimasystemet kan endre seg brått og vanskelig kan reverseres, for eksempel en kraftig svekkelse av havstrømmene i Atlanterhavet. Kan Golfstrømmen stoppe opp? Dette vet forskerne
- Vær
- Tilstanden i atmosfæren på et bestemt sted og tidspunkt: temperatur, nedbør, vind og skyer. Hva er forskjellen på vær og klima?
- Våtmark
- Områder der vann preger jord og vegetasjon, som myr, sump og strandenger. Myr lagrer mye karbon. Hva er våtmarker og hvorfor er de så viktige for klimaet?
Ø
- Økologisk fotavtrykk
- Et mål på hvor mye biologisk produktivt areal som trengs for å dekke forbruket til en person eller et land og ta hånd om utslippene. Hva er økologisk fotavtrykk?
- Økosystem
- Et område der planter, dyr, sopp og bakterier lever sammen og påvirker hverandre og omgivelsene, som en skog, en innsjø eller en tareskog. Hva er et økosystem – enkelt forklart
- Ørkenspredning
- At tørre landområder forringes og mister plantedekke og jord, på grunn av tørke, overbeite og avskoging. Ørkenspredning – hva er det, og kan det stoppes?
Å
- Åpenhetsloven
- Norsk lov som pålegger større virksomheter å kartlegge og redegjøre for risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Loven handler ikke om klima. Åpenhetsloven – hvilke plikter har norske virksomheter?