El Niño og La Niña – hva betyr de for været og temperaturen?

El Niño og La Niña er naturlige svingninger i Stillehavet som gjør enkelte år varmere eller kjøligere globalt. De forklarer hoppene fra år til år, men ikke den langsiktige oppvarmingen. Høsten 2026 pågår en svært sterk El Niño.

El Niño og La Niña er to motsatte tilstander i det tropiske Stillehavet. Under El Niño blir havet i den østlige delen av Stillehavet uvanlig varmt. Under La Niña blir det uvanlig kaldt. Fordi Stillehavet er så enormt, påvirker dette været i store deler av verden og gjennomsnittstemperaturen for hele jorda. Et El Niño-år blir som regel varmere enn årene rundt, et La Niña-år kjøligere.

Det viktigste å vite er dette: El Niño og La Niña flytter temperaturen litt opp og ned fra år til år. De forklarer ikke hvorfor jorda blir varmere over tid. Den langsiktige oppvarmingen skyldes klimagassene vi slipper ut. Tenk deg en rulletrapp som går oppover (klimaendringene), og et barn som hopper opp og ned på den (El Niño og La Niña). Hoppene merkes, men det er trappen som bestemmer hvor du ender.

Hva skjer i Stillehavet?

I et vanlig år blåser passatvindene fra øst mot vest langs ekvator. De skyver varmt overflatevann vestover mot Indonesia og Australia. Utenfor Sør-Amerika strømmer kaldt vann opp fra dypet for å fylle plassen. Derfor er havet utenfor Peru kaldt, mens havet ved Indonesia er varmt, og det regner mye der.

Under El Niño svekkes passatvindene. Det varme vannet skvulper tilbake østover, og det kalde vannet utenfor Sør-Amerika slutter å komme opp. Hele det østlige Stillehavet blir varmere enn normalt. Regnet flytter seg østover sammen med det varme vannet.

Under La Niña skjer det motsatte. Passatvindene blir sterkere enn vanlig, enda mer varmt vann skyves mot vest, og det kalde vannet i øst blir kaldere.

Havet og luften forsterker hverandre. Når havet i øst blir varmere, svekkes vindene enda mer, som igjen gjør havet varmere. Forskerne kaller hele systemet ENSO, som står for El Niño–sørlig oscillasjon. Den «sørlige oscillasjonen» er svingningene i lufttrykket mellom den østlige og vestlige delen av Stillehavet.

Hvordan vet forskerne at det er El Niño?

Forskerne følger med på havtemperaturen i et område midt i Stillehavet ved ekvator som kalles Niño 3.4. Den amerikanske havforskningsetaten NOAA erklærer El Niño når temperaturen der ligger klart over normalen over flere måneder, og når atmosfæren reagerer slik den pleier. Ligger temperaturen tilsvarende under normalen, er det La Niña. Er det verken det ene eller det andre, kalles det nøytrale forhold.

Fra 2026 har NOAA endret målemetoden. De bruker nå en «relativ» indeks (RONI), der temperaturen i Niño 3.4 sammenlignes med temperaturen i hele tropehavet. Grunnen er nettopp klimaendringene: Hele tropehavet blir varmere, og uten justering ville det sett ut som om det var El Niño oftere og oftere. Det betyr også at nye styrketall ikke kan sammenlignes direkte med eldre tall.

En El Niño eller La Niña varer som regel fra noen måneder til et par år, og fenomenene kommer med noen års mellomrom. De er vanskelige å varsle langt fram i tid, men når en episode først har startet, kan forskerne følge utviklingen måned for måned.

Hvorfor gir El Niño varmerekorder?

Under El Niño ligger et uvanlig stort område med varmt vann i overflaten av Stillehavet. Havet gir fra seg varme til luften, og den globale lufttemperaturen stiger. Det skjer med noen måneders forsinkelse. Derfor kan rekordene komme et godt stykke ut i en El Niño-episode. Den forrige El Niño-en startet i 2023, men det var 2024 som ble det varmeste året.

De siste årene viser mønsteret tydelig:

Legg merke til 2025. Året startet og sluttet med La Niña, som skal trekke temperaturen ned. Likevel havnet det blant de tre varmeste årene som er målt. Det sier noe om hvor høyt rulletrappen har kommet: Et kjølig år i dag er varmere enn de fleste varme år for noen tiår siden.

Den sterke El Niño høsten 2026

Per september 2026 meldte NOAA at El Niño styrket seg, med over 90 prosent sjanse for en svært sterk episode høsten og vinteren 2026–27. NOAA anslo 75 prosent sjanse for at oktober–desember 2026 blir den sterkeste El Niño som er målt siden 1950. I august 2026 var havtemperaturen i Niño 3.4-området 1,8 °C over normalen, og i den østlige delen av Stillehavet var avvikene over 3 °C.

Ifølge Copernicus var august 2026 den varmeste augustmåneden som er målt globalt, 1,65 °C over førindustrielt nivå. Om 2026 blir et nytt rekordår, var fortsatt uavgjort i oktober 2026. Copernicus skrev at året havner nær 2024 hvis resten av høsten blir like varm som i 2023. Fordi temperaturen henger etter El Niño, regner forskerne også med svært høye globale temperaturer i 2027.

Påvirker El Niño været i Norge?

Svært lite, og på en måte som er vanskelig å forutsi. El Niño har sterke og ganske forutsigbare virkninger i tropene og rundt Stillehavet. Typisk gir El Niño mer regn langs kysten av Peru og Ecuador og tørrere forhold i Indonesia og deler av Australia. I september 2026 meldte NOAA nettopp om mer regn i det sentrale og østlige Stillehavet og mindre over Indonesia.

Jo lenger unna Stillehavet man kommer, jo svakere og mer usikker blir sammenhengen. Været i Norge styres mye mer av lavtrykk fra Atlanterhavet, av vestavindene og av hvordan trykket fordeler seg over Nord-Atlanteren. Du kan derfor ikke bruke El Niño til å si om vinteren blir mild eller kald her. Påstander om at «El Niño gir kald vinter i Norge» har ikke dekning i forskningen.

Indirekte merker vi El Niño likevel. Når hele kloden er varmere, øker sjansen for varme måneder også her, og varmere hav gir mer fuktighet i lufta. Men hvorvidt en bestemt sommer eller vinter i Norge blir rekordvarm, avgjøres av været i vårt eget nærområde. Forskjellen på enkeltår og langtidsmiddel er forklart i artikkelen om vær og klima.

Slik skiller forskerne naturlige svingninger fra oppvarmingen

Hvis El Niño gjør enkelte år varmere, kan man jo spørre om oppvarmingen bare er en serie med El Niño-år. Svaret er nei, og forskerne har flere måter å vise det på.

1. De ser på lange perioder. El Niño og La Niña veksler, så over 20–30 år jevner de seg ut. Trenden som står igjen, er den langsiktige oppvarmingen. Det er derfor Parisavtalens 1,5-gradersgrense gjelder et gjennomsnitt over mange år og ikke ett enkelt år. Copernicus anslo langtidsoppvarmingen til 1,38–1,41 °C ved utgangen av 2025.
2. De sammenligner like med like. Hver ny El Niño-topp ligger høyere enn den forrige, og La Niña-årene blir også stadig varmere. De elleve årene fra 2015 til 2025 er de elleve varmeste som er målt.
3. De følger energien. El Niño flytter varme mellom havet og luften, men den lager ikke ny varme. Klimagassene gjør derimot at jorda tar imot mer energi fra sola enn den sender ut. Jordas energiubalanse var den største som er målt i 2025, og over 91 prosent av overskuddsvarmen havnet i havet. Varmeinnholdet i havet har satt ny rekord hvert av de siste ni årene – også i La Niña-år.

Oppvarmingstakten var rundt 0,25 °C per tiår ved utgangen av 2025, ifølge Copernicus. El Niño og La Niña gir hakk i kurven, men endrer ikke retningen. Mer om energibalansen og hvorfor havet tar opp det meste av varmen, finner du under jordens energibalanse og havets rolle i klimaet.

Gjør klimaendringene El Niño sterkere?

Om selve El Niño-episodene blir hyppigere eller sterkere, er fortsatt et åpent forskningsspørsmål. Det forskerne er sikrere på, er virkningene. FNs klimapanel skriver at det er svært sannsynlig at svingningene i nedbør knyttet til El Niño og La Niña blir forsterket i andre halvdel av dette århundret ved middels og høye utslipp. Og når en El Niño kommer på toppen av et allerede varmere klima, starter hetebølger og tørke fra et høyere utgangspunkt enn før. Hvordan varmen slår ut i Europa, kan du lese om i artikkelen om hetebølger i Europa.