Klimagasser er gasser i atmosfæren som holder tilbake varme og påvirker temperaturen på jorden. De gjør at noe av varmen fra jordoverflaten blir værende i atmosfæren i stedet for å forsvinne rett ut i verdensrommet. Dette er en naturlig og nødvendig prosess, men problemet oppstår når mengden klimagasser blir for høy.

Uten klimagasser ville jorden vært altfor kald for livet slik vi kjenner det. Drivhuseffekten gjør planeten levelig. Samtidig kan for mye av disse gassene føre til global oppvarming og klimaendringer. Det er nettopp dette som skjer når mennesker slipper ut store mengder klimagasser gjennom bruk av kull, olje og gass, industri, transport, jordbruk, avskoging og høyt forbruk.

De mest kjente klimagassene er karbondioksid, metan og lystgass. Vanndamp er også en viktig klimagass, men den styres i stor grad av temperaturen i atmosfæren og virker mest som en forsterkende faktor. Når mennesker slipper ut mer CO2, metan og lystgass, blir atmosfæren varmere, og varmere luft kan holde på mer vanndamp. Da kan oppvarmingen forsterkes ytterligere.

Hvordan virker klimagasser?

Solen sender energi mot jorden. Noe av sollyset reflekteres tilbake, mens resten varmer opp jordoverflaten, havet og atmosfæren. Den oppvarmede jorden sender deretter varme tilbake mot verdensrommet. Klimagasser i atmosfæren absorberer noe av denne varmen og sender noe av den tilbake mot jorden.

Dette kalles drivhuseffekten. Navnet kommer av at atmosfæren virker litt som glasset i et drivhus, selv om prosessen ikke er helt lik. Poenget er at varme holdes tilbake. En viss drivhuseffekt er helt nødvendig. Uten den ville gjennomsnittstemperaturen på jorden vært langt lavere.

Problemet er at menneskelig aktivitet har forsterket drivhuseffekten. Når vi slipper ut mer klimagasser, blir mer varme holdt tilbake. Da stiger jordens gjennomsnittstemperatur over tid. Hvis du vil ha en bredere forklaring av denne sammenhengen, passer artikkelen hvorfor blir jorden varmere? godt som videre lesning.

De viktigste klimagassene

Det finnes flere klimagasser, men noen er viktigere enn andre i dagens klimaproblem. De viktigste menneskeskapte klimagassene er karbondioksid, metan, lystgass og fluorholdige gasser. De virker på ulike måter, har ulik levetid i atmosfæren og kommer fra forskjellige kilder.

Klimagass Vanlig forkortelse Typiske kilder Hvorfor den er viktig
Karbondioksid CO2 Kull, olje, gass, industri, transport, avskoging Slippes ut i store mengder og blir lenge i klimasystemet.
Metan CH4 Husdyr, avfall, olje og gass, våtmarker Har sterk oppvarmingseffekt på kortere sikt.
Lystgass N2O Jordbruk, gjødsel, industri og forbrenning Har kraftig klimaeffekt og lang levetid.
Fluorholdige gasser Flere typer Kjøleanlegg, industri, varmepumper og tekniske produkter Finnes ofte i små mengder, men kan ha svært sterk klimaeffekt.

For å sammenligne disse gassene bruker man ofte CO2-ekvivalenter. Det betyr at ulike klimagasser regnes om til én felles måleenhet, slik at man kan sammenligne klimaeffekten av dem.

Karbondioksid: den mest kjente klimagassen

Karbondioksid, eller CO2, er den klimagassen folk flest kjenner best. Den kommer særlig fra forbrenning av fossile brensler. Når vi bruker kull, olje, bensin, diesel eller naturgass, frigjøres karbon som har ligget lagret i bakken i millioner av år. Dette karbonet blir til CO2 når det forbrennes.

CO2 slippes ut fra biler, fly, skip, kraftverk, industri, oppvarming, sementproduksjon og mange andre aktiviteter. Avskoging bidrar også, fordi trær og jord lagrer karbon. Når skog hogges eller brennes, kan karbon slippes ut, samtidig som området mister evnen til å ta opp CO2 i samme grad som før.

CO2 er viktig av to grunner. For det første slippes det ut enorme mengder. For det andre blir en del av utslippene værende lenge i klimasystemet. Derfor er CO2 en hovedårsak til menneskeskapt global oppvarming.

Når man snakker om karbonavtrykk, handler det ofte om hvor mye CO2 og andre klimagasser en person, vare, tjeneste eller aktivitet fører til.

Metan: kortere levetid, men sterk virkning

Metan er en klimagass som har sterk oppvarmingseffekt, særlig på kortere sikt. Den blir ikke like lenge i atmosfæren som CO2, men mens den er der, virker den kraftig. Derfor er metan viktig i klimaarbeidet.

Metan kommer fra flere kilder. Husdyr som storfe og sau slipper ut metan gjennom fordøyelsen. Metan kan også lekke fra olje- og gassproduksjon. Avfallsdeponier kan danne metan når organisk materiale brytes ned uten nok oksygen. I tillegg finnes det naturlige metankilder, som våtmarker.

Metan er særlig relevant når vi snakker om mat og jordbruk. Kjøtt fra drøvtyggere har ofte høyt klimaavtrykk nettopp fordi disse dyrene slipper ut metan. Derfor er artikkelen om hvilke kjøttyper som har høyest klimaavtrykk relevant hvis du vil forstå metan i praksis.

Lystgass: en kraftig klimagass fra jordbruk og industri

Lystgass er mindre kjent enn CO2 og metan, men den er også viktig. Den har sterk klimaeffekt og kan bli værende lenge i atmosfæren. Lystgass kommer blant annet fra jordbruk, særlig bruk av nitrogenholdig gjødsel.

Når jord tilføres gjødsel, kan mikroorganismer i jorden omdanne nitrogenforbindelser på måter som slipper ut lystgass. Utslippene varierer med jordtype, klima, gjødselmengde, dyrkingsmetoder og vannforhold.

Lystgass kan også komme fra enkelte industrielle prosesser og forbrenning. Selv om utslippene ofte er mindre i mengde enn CO2, teller de mye fordi gassen har sterk oppvarmingseffekt.

Fluorholdige gasser

Fluorholdige gasser er en gruppe kunstige klimagasser som brukes i en del tekniske produkter og industrielle prosesser. De kan finnes i kjøleanlegg, varmepumper, klimaanlegg og enkelte typer industrielt utstyr.

Disse gassene slippes ofte ut i mindre mengder enn CO2, men mange av dem har svært høy klimaeffekt per kilo. Derfor kan lekkasjer fra kjøleanlegg og tekniske systemer være viktige, selv om mengdene virker små.

Dette viser hvorfor det ikke holder å bare tenke på CO2. Klimagassutslipp består av flere gasser, og noen av dem kan ha stor effekt selv i små mengder. Derfor brukes CO2-ekvivalenter i klimaregnskap.

Vanndamp er også en klimagass

Vanndamp er den viktigste naturlige klimagassen i atmosfæren, men den fungerer annerledes enn CO2, metan og lystgass. Mennesker slipper ikke ut vanndamp på samme måte som vi slipper ut CO2 fra fossile brensler. Mengden vanndamp i atmosfæren styres i stor grad av temperaturen.

Når luften blir varmere, kan den holde på mer vanndamp. Siden vanndamp også holder på varme, kan dette forsterke oppvarmingen. Derfor snakker man ofte om vanndamp som en tilbakekobling i klimasystemet.

Det betyr at CO2 og andre menneskeskapte utslipp setter i gang oppvarming, mens mer vanndamp kan forsterke den. Vanndamp er altså viktig, men den er ikke hovedårsaken til den raske oppvarmingen vi ser i dag.

Naturlige og menneskeskapte klimagasser

Klimagasser finnes naturlig i atmosfæren. CO2 slippes ut og tas opp gjennom naturlige kretsløp. Planter tar opp CO2 når de vokser. Dyr og mennesker puster ut CO2. Havet tar opp og slipper ut CO2. Metan kan komme fra våtmarker. Lystgass kan dannes naturlig i jord.

Det nye problemet er at mennesker har økt mengden klimagasser kraftig, særlig gjennom fossile brensler. Når vi brenner kull, olje og gass, flytter vi karbon fra under bakken og opp i atmosfæren. Dette kommer i tillegg til de naturlige kretsløpene.

Det er denne ekstra tilførselen som skaper ubalanse. Naturen tar opp mye CO2, men ikke nok til å veie opp for alle utslippene. Derfor øker mengden klimagasser i atmosfæren, og jorden blir varmere.

Hva har klimagasser med klimaendringer å gjøre?

Klimagasser er hovedårsaken til dagens menneskeskapte klimaendringer. Når mengden klimagasser øker, holdes mer varme tilbake i atmosfæren. Over tid fører dette til global oppvarming. Denne oppvarmingen påvirker værmønstre, hav, is, natur, økosystemer, matproduksjon og samfunn.

Klimaendringer betyr ikke bare at det blir litt varmere. Det kan også bety mer ekstremvær, mer styrtregn, tørke noen steder, kortere snøsesong, smeltende is, havnivåstigning og endringer i naturen. Du kan lese mer om dette i artikkelen hva er klimaendringer?.

Det er også nyttig å forstå forskjellen på vær og klima. En kald dag betyr ikke at klimagassene har sluttet å virke. Klima handler om mønstre over tid, ikke været akkurat nå. Artikkelen hva er forskjellen på vær og klima? forklarer dette nærmere.

Hvor kommer klimagassutslippene fra?

Klimagassutslipp kommer fra mange deler av samfunnet. Energi, transport, industri, jordbruk, bygg, avfall og forbruk er viktige kilder. Noen utslipp skjer direkte, som når en bil forbrenner bensin. Andre utslipp skjer indirekte, som når en vare produseres i et annet land og transporteres til butikken.

De største kildene varierer mellom land. I land med mye kullkraft er strømproduksjon en stor utslippskilde. I Norge er strømproduksjonen i stor grad fornybar, men transport, olje- og gassvirksomhet, industri, jordbruk og forbruk er viktige deler av bildet.

For vanlige husholdninger er det ofte nyttig å se på mat, transport, bolig og forbruk. Dette er områder der mange valg gjentas ofte. Det handler ikke om å gjøre alt perfekt, men om å forstå hvor utslippene kommer fra og hvor tiltak monner mest.

Klimagasser fra mat

Matproduksjon slipper ut klimagasser på flere måter. Husdyr kan slippe ut metan. Gjødsel og jordbruk kan gi lystgass. Maskiner, transport, kjøling, foredling og emballasje kan gi CO2-utslipp. Arealbruk og avskoging kan også spille en rolle.

Derfor har ulike matvarer svært forskjellig klimaavtrykk. Storfekjøtt og lam har ofte høye utslipp, blant annet på grunn av metan. Belgvekster, korn, grønnsaker og poteter har vanligvis lavere utslipp. Men også matsvinn betyr mye. Når mat kastes, har alle utslippene skjedd uten at maten blir spist.

Hvis du vil gjøre matvalgene mer klimavennlige, kan du lese hvordan handle mer klimavennlig på matbutikken og hvilke matvarer du bør prøve å bruke opp for klimaets skyld.

Klimagasser fra energi og transport

Energi og transport er viktige utslippskilder fordi mye av verdens energibruk fortsatt bygger på fossile brensler. Kullkraft, oljefyring, gasskraft, bensinbiler, dieselbiler, fly og skip slipper ut klimagasser når de bruker fossilt brensel.

For transport betyr drivstoff mye. Bensin og diesel slipper ut CO2 når de forbrennes. Elbiler har ikke eksosutslipp under kjøring, men produksjon av bil og batteri har også et klimaavtrykk. For fly og skip er det ofte vanskeligere å kutte utslipp raskt, fordi energibehovet er stort.

For energi handler utslippskutt om å bruke mindre energi, bruke energien mer effektivt og bytte fra fossile til fornybare kilder. I Norge har vi mye fornybar strøm, men energibruk henger likevel sammen med et større kraftsystem. Dette er forklart i artikkelen om hvordan redusert strømforbruk i Norge kan kutte klimagassutslipp i Europa.

Hvorfor snakker vi om netto nullutslipp?

Fordi klimagasser varmer opp jorden, handler klimaarbeid om å få utslippene ned. Målet er ikke bare å redusere litt, men å komme til et punkt der vi ikke lenger øker mengden klimagasser i atmosfæren. Dette er grunnen til at netto nullutslipp har blitt et viktig begrep.

Netto nullutslipp betyr at utslipp som fortsatt gjenstår, balanseres med opptak eller fjerning av klimagasser. Det betyr ikke at alle utslipp nødvendigvis er borte, men at totalen går i null. Dette målet gir bare mening hvis de faktiske utslippene først kuttes kraftig.

Du kan lese mer om dette i artikkelen hva betyr netto nullutslipp?.

Hvorfor er noen klimagasser sterkere enn andre?

Ulike klimagasser holder på varme på ulike måter. Noen absorberer mer varme per kilo enn andre. Noen blir værende lenge i atmosfæren, mens andre brytes raskere ned. Derfor kan små mengder av en kraftig klimagass ha stor effekt.

For å sammenligne klimagassene bruker man CO2-ekvivalenter. Da regner man om klimaeffekten av ulike gasser til hvor mye CO2 som ville gitt omtrent samme oppvarmingseffekt. Dette gjør det mulig å sammenligne utslipp fra for eksempel kjøttproduksjon, flyreiser, strøm, industri og avfall.

Det er derfor et klimaregnskap ofte ikke bare oppgir CO2, men CO2e. Det lille e-en betyr ekvivalenter. Tallet viser samlet klimaeffekt, ikke bare én gass.

Hva er forskjellen på klimagasser og luftforurensning?

Klimagasser og luftforurensning er ikke alltid det samme. Klimagasser påvirker klimaet ved å holde tilbake varme. Luftforurensning handler ofte om stoffer som skader helse, luftkvalitet og nærmiljø, som svevestøv, nitrogenoksider og enkelte kjemikalier.

Noen utslipp kan være både klimaproblem og luftforurensning, men ikke alltid. CO2 er en klimagass, men den er ikke giftig i vanlige utendørs konsentrasjoner. Svevestøv kan derimot være skadelig for helsen, men virker ikke på klimaet på samme måte som CO2.

Dette er grunnen til at klima og miljø må vurderes sammen, men ikke blandes helt. Et tiltak kan kutte klimagasser, forbedre luftkvaliteten eller gjøre begge deler. For eksempel kan mindre fossil transport både redusere CO2-utslipp og bedre lokal luft.

Kan klimagasser fjernes fra atmosfæren?

Noen klimagasser kan fjernes eller bindes gjennom naturlige og teknologiske prosesser. Skog, myr, jord og hav tar opp og lagrer karbon. Teknologiske løsninger kan fange CO2 fra industri eller direkte fra luft, men slike løsninger er ofte dyre, energikrevende og foreløpig begrenset.

Det viktigste klimatiltaket er derfor fortsatt å redusere utslippene ved kilden. Det er bedre å unngå et utslipp enn å forsøke å fjerne det etterpå. Karbonfjerning kan likevel være nødvendig for noen restutslipp som er vanskelige å kutte helt.

Dette er en viktig del av diskusjonen om netto nullutslipp, men det bør ikke brukes som en unnskyldning for å fortsette med høye utslipp. Reelle utslippskutt må komme først.

Hva kan vanlige folk gjøre med klimagassutslipp?

Vanlige folk kan ikke løse klimaproblemet alene, men hverdagsvalg påvirker etterspørsel, forbruk og utslipp. De største områdene for mange er transport, mat, bolig og forbruk.

Det kan hjelpe å redusere matsvinn, spise mindre av mat med høyt klimaavtrykk, bruke mindre energi, reise mer bevisst, kjøpe færre nye ting og bruke det man allerede har lenger. Slike valg kutter ikke alle utslipp, men de kan redusere karbonavtrykket over tid.

Samtidig må de store kuttene komme gjennom politikk, teknologi, infrastruktur, bedrifter og internasjonalt samarbeid. Klimagasser slippes ut gjennom store systemer, og derfor må løsningene også være større enn enkeltpersoners valg.

En enkel forklaring

Klimagasser er gasser som holder tilbake varme i atmosfæren. De viktigste menneskeskapte klimagassene er CO2, metan, lystgass og fluorholdige gasser. En viss mengde klimagasser er nødvendig for at jorden skal være levelig, men for mye av dem gjør at jorden blir varmere.

Mennesker øker mengden klimagasser gjennom forbrenning av kull, olje og gass, industri, transport, jordbruk, avskoging og forbruk. Dette forsterker drivhuseffekten og fører til global oppvarming. Global oppvarming er igjen en hovedårsak til klimaendringer.

Hvis du skal huske én ting, er det dette: Klimagasser fungerer som jordens varmebrems ut mot verdensrommet. Litt av denne bremsen er livsviktig. For mye gjør at varme blir holdt tilbake i for stor grad, og da endres klimaet vi er avhengige av.