Utslipp og drivhusgasser
Klimagassene, hvor utslippene kommer fra – i Norge og i verden – og hva som kan kuttes.
Denne undermenyen handler om selve utslippene: hvilke gasser som varmer kloden, hvor de kommer fra, og hvilke som er lettest og vanskeligst å kutte.
Norge slapp ut 44,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2025, ifølge SSBs foreløpige tall. Det er 13,9 prosent mindre enn i 1990 og 1,2 prosent mindre enn i 2024; endelige tall kommer 4. november 2026. Olje- og gassutvinning (10,9 millioner tonn) og industri og bergverk (10,7) er de to største kildene, fulgt av luftfart, sjøfart og anleggsmaskiner (7,4) og veitrafikk (6,9). Fordelt på gass var 83 prosent CO₂, rundt 10 prosent metan og rundt 5 prosent lystgass.
Tallene gjelder utslipp som skjer i Norge. Varer vi importerer, gir utslipp i landene der de lages, og de kommer ikke med i dette regnskapet – det er forskjellen på territorielle og forbruksbaserte utslipp.
Begynn med hva klimagasser er og hvor de norske utslippene kommer fra. Metan og lystgass har hver sin artikkel. For det globale bildet, se hvilke land som slipper ut mest. Vil du vite hva du selv kan gjøre noe med, er utslippene vanlige folk påvirker mest et godt sted å lande.
17 artikler om utslipp og drivhusgasser
Hva er klimagasser?
Klimagasser holder på varme i atmosfæren. Her er CO₂, metan, lystgass og fluorgasser forklart – med styrke, kilder og Norges utslipp i 2025.
CO₂ og metan – forskjellen
Metan varmer 28 ganger mer enn CO₂ per tonn over 100 år, men brytes ned på rundt 12 år. Slik skiller de to klimagassene seg, med norske tall.
Hvor norske utslipp kommer fra
Olje og gass, industri, transport og jordbruk sto for det meste av Norges 44,1 millioner tonn CO₂e i 2025. Se sektor for sektor med SSB-tall.
Hva Norge slipper ut mest av
CO₂ var 83 prosent av Norges utslipp i 2025, metan 10 og lystgass 5 prosent. Se tall for hver gass, og hvorfor kuttet siden 1990 ikke er CO₂.
Hvorfor metan er en kraftig klimagass
Ett tonn metan varmer like mye som 28 tonn CO₂ over 100 år, og langt mer de første tiårene. Her er forklaringen og hvor utslippene kommer fra.
Prosessutslipp forklart
Prosessutslipp kommer fra kjemien i produksjonen, ikke fra brensel, så grønn strøm alene fjerner dem ikke. Eksempler fra sement og aluminium.
Sement, betong og CO₂
Når kalkstein blir til sement, frigjøres CO₂ fra selve steinen – uansett energikilde. Slik oppstår utslippene, og dette gjøres i Brevik og ellers.
Direkte og indirekte utslipp
Direkte utslipp kommer ut av din egen eksos eller pipe, indirekte skjer et annet sted fordi du bruker strøm eller kjøper varer. Enkelt forklart.
Jordbruk og bil – hvorfor kutt er ulikt
Bilen kan byttes ut med elbil, men kua kan ikke lades. Slik gjør metan, lystgass og biologi jordbrukets utslipp vanskelige å kutte – med norske tall.
Når utslipp hoper seg opp
CO₂ blir værende i atmosfæren i hundrevis av år og legger seg oppå tidligere utslipp. Badekaret forklart, med målinger som viser at nivået stiger.
Utslipp du selv kan påvirke
Skal du skylle yoghurtbegeret eller droppe en flytur? Vi rangerer hva som faktisk monner mest når vanlige folk vil kutte sine egne klimautslipp.
Hva er utslipp?
Utslipp er stoffer vi slipper ut i luft, vann eller jord. Lær forskjellen på klimagasser og lokal forurensning, og hvordan Norge måler utslippene.
Lystgass (N₂O)
Lystgass er 265 ganger sterkere enn CO₂ og 5 % av Norges utslipp (2025). Se hvor den kommer fra, og hva landbruket kan gjøre.
Utslipp per nordmann
En nordmann slipper ut om lag 8 tonn CO₂-ekvivalenter i året (2025), men 13 tonn regnet etter forbruk. Her er forskjellen.
Forbruksbaserte utslipp
Norges forbruk ga 70 millioner tonn CO₂e i 2020 – 61 % skjedde i andre land. Slik skiller forbruksbasert og territorielt klimaregnskap seg.
Største utslippsland
Kina slipper ut mest klimagasser (29 % i 2024), men USA mest gjennom historien. Se listene totalt, per innbygger og historisk.
Svart karbon og sot
Svart karbon er sot fra vedovner, diesel, fakling og skogbrann. Se hvordan sot på snø og is gir oppvarming, og hvorfor kutt virker raskt.