PFAS – evighetskjemikaliene: hva er de, og hvor finnes de?

PFAS er en gruppe på over 10 000 menneskeskapte fluorstoffer som brytes svært sakte ned i naturen. De finnes i brannskum, tekstiler, emballasje og skismøring, og flere av dem er allerede forbudt – men et generelt PFAS-forbud er ennå ikke vedtatt.

PFAS er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier som inneholder mye fluor. De gjør produkter vann-, fett- og smussavstøtende og tåler høy varme. Det er nettopp den styrken som er problemet: PFAS brytes nesten ikke ned i naturen. Stoffene som slippes ut i dag, vil fortsatt finnes i jord, vann og dyr om flere generasjoner. Derfor har de fått kallenavnet «evighetskjemikalier».

Ifølge Miljødirektoratet finnes det i dag mer enn ti tusen ulike PFAS-er. De har vært brukt i industri og forbrukerprodukter siden 1950-tallet. Ingen PFAS produseres i Norge, men stoffene kommer hit i importerte varer og med luft- og havstrømmer fra andre land.

Hva betyr PFAS, og hvorfor forsvinner de ikke?

PFAS står for per- og polyfluorerte alkylsubstanser. Kjernen i molekylene er en kjede av karbonatomer der fluoratomer sitter tett i tett. Bindingen mellom karbon og fluor er blant de sterkeste i organisk kjemi. Bakterier, sollys og vann klarer nesten ikke å bryte den. Det som gjør en stekepanne slipp-fri eller en jakke vanntett, gjør altså også stoffene ekstremt varige når de havner i naturen.

Fagfolk bruker tre ord for å beskrive hvorfor slike stoffer er bekymringsfulle:

• Persistens – stoffet brytes svært sakte ned.
• Bioakkumulering – stoffet hoper seg opp i levende organismer og i næringskjeden.
• Mobilitet – mange PFAS løser seg i vann og sprer seg langt med grunnvann, elver og havstrømmer.

Miljødirektoratet oppgir at hovedbegrunnelsen for å foreslå et forbud mot hele gruppen er den høye persistensen. I tillegg kommer potensialet for opphopning, mobilitet i vann, skadelige effekter på helse og miljø – og at noen PFAS er kraftige klimagasser. Flere PFAS er av EU klassifisert som kreftfremkallende eller fosterskadelige, blant dem PFOA og PFOS.

Hvor finnes PFAS?

Miljødirektoratet nevner særlig disse produktgruppene: tekstiler, matemballasje og kjøkkenutstyr, kosmetikk, skismøring og brannskum. I tillegg brukes PFAS i elektronikk, i industriprosesser og som kjølemedier, der noen fluorholdige gasser regnes som PFAS.

Brannskum er den største kilden til utslipp av PFAS til miljøet, ifølge Miljødirektoratet. Det henger sammen med hvordan skummet brukes: i tiår ble det sprøytet ut i store mengder på brannøvingsfelt, gjerne ved flyplasser, uten noe som samlet det opp igjen.

Hva er funnet i Norge?

De mest kjente norske PFAS-forurensningene er knyttet til brannøvingsfelt. Miljødirektoratet følger opp at de ansvarlige kartlegger grunnen der PFAS er sluppet ut, og flere av Avinors og Forsvarets flyplasser har satt i gang utredninger og opprydding. Forurensningen sitter i jorda og lekker langsomt ut i bekker og grunnvann i mange år etter at selve bruken stanset.

PFAS er også funnet langt fra kildene. Miljødirektoratet skriver at flere PFAS-er fraktes over lange avstander med luft- og havstrømmer og er påvist over store deler av verden, også i Arktis. Det forklarer hvorfor nasjonale tiltak alene ikke er nok – mye av det som ender i norsk natur, kommer utenfra. Resultatene fra de nasjonale overvåkingsprogrammene rapporteres til databasen Vannmiljø.

Norge har også et eget krav til PFAS i drikkevann. Fra 1. januar 2026 gjelder en grenseverdi på 0,004 mikrogram per liter for summen av fire PFAS (PFOS, PFOA, PFNA og PFHxS) i drikkevannsforskriften. Det tilsvarer fire nanogram per liter. Vannverkene må analysere for stoffene der kartleggingen viser at de kan forekomme i nedbørfeltet. Hvordan klimaendringer ellers påvirker vannforsyningen, handler artikkelen om drikkevann i et våtere og varmere klima om.

Forbud som gjelder – og forbud som er foreslått

Reglene for PFAS er et lappeteppe. Noen stoffer er forbudt globalt, noen i EU/EØS, og ett stort forslag om å forby hele gruppen er fortsatt under behandling. Det er lett å blande sammen, så her er det viktigste skilt fra hverandre.

Vedtatt og i kraft

• PFOS, PFOA og PFHxS er oppført i Stockholmkonvensjonen om persistente organiske miljøgifter og dermed regulert i EUs POPs-forordning, som gjennomføres i Norge gjennom produktforskriften. PFOA i brannskum ble forbudt i juli 2025.
• Norge var tidlig ute: allerede i 2014 regulerte Norge PFOA i forbrukerprodukter, som et av de første landene i verden. Den nasjonale regelen er nå erstattet av den globale.
• C9–C14-PFCA (langkjedete perfluorerte karboksylsyrer) har vært forbudt gjennom REACH siden 25. februar 2023.
• PFHxA og beslektede stoffer: forbudet i REACH gjelder fra april 2026 for blant annet forbrukerprodukter. Dette er viktig fordi PFHxA dannes fra den såkalte C6-kjemien, som industrien brukte som erstatning da PFOA ble forbudt.

Vedtatt i EU, med lange overgangstider

• PFAS i brannskum: EU vedtok i oktober 2025 et bredt forbud (forordning (EU) 2025/1988). Hovedregelen er at brannskum med PFAS ikke kan omsettes eller brukes fra 23. oktober 2030. Tidligere frister gjelder blant annet håndslokkeapparater (fra 23. oktober 2026), mens enkelte anlegg som offshore-installasjoner, skip og storulykkevirksomheter har frist til 23. oktober 2035. Forbudet gjelder i Norge når det er tatt inn i EØS-avtalen og norsk regelverk.
• PFAS i matemballasje: EUs nye emballasjeforordning forbyr PFAS i emballasje som skal være i kontakt med mat fra 12. august 2026. Ifølge Miljødirektoratet er forordningen under gjennomføring i Norge.

Foreslått, ikke vedtatt

Norge, Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland leverte i januar 2023 et forslag til EUs kjemikaliebyrå ECHA om å forby alle PFAS i alle bruksområder, med unntak der det ikke finnes alternativer og bruken er spesielt viktig for samfunnet. Tanken er å hindre at ett forbudt stoff bare byttes ut med et nesten likt stoff som ennå ikke er regulert.

ECHAs risikovurderingskomité (RAC) vedtok sin uttalelse 3. mars 2026. Den sosioøkonomiske komiteen (SEAC) ventes å bli ferdig innen utgangen av 2026. Deretter skal EU-kommisjonen lage et konkret forslag til forordning, som må vedtas før det gjelder. Per oktober 2026 finnes det altså ikke noe generelt PFAS-forbud.

Prioritetslista: Norges egen «svarteliste»

Norske myndigheter har en liste over prioriterte miljøgifter, der målet er at bruk og utslipp skal stanses. Lista er ikke et forbud i seg selv, men et signal om hvilke stoffer myndighetene jobber hardest med. Disse PFAS-ene står der i dag, med året de ble oppført:

Lista omfatter i alt 90 stoffer og stoffgrupper, fra tungmetaller til ftalater. Hvordan de andre stoffene på lista dukker opp i vanlige produkter, er tema i artikkelen om miljøgifter i hverdagen, mens kvikksølv, bly og kadmium har fått sin egen gjennomgang under tungmetaller i naturen.

PFAS og klimaet – en sammenheng få kjenner til

Noen PFAS er gasser. Enkelte fluorholdige gasser som brukes i kjøleanlegg, varmepumper og klimaanlegg, faller inn under PFAS-definisjonen i forslaget til forbud. Mange av dem er svært kraftige klimagasser. Slike f-gasser reguleres globalt gjennom Montreal-protokollen og i Europa gjennom F-gassforordningen. Montreal-protokollen er opprinnelig avtalen som reddet ozonlaget, men ble i 2016 utvidet til også å fase ned HFK-gasser av hensyn til klimaet.

Forskere som vurderer jordas tålegrenser, har i flere år regnet «nye stoffer» – blant annet plast og menneskeskapte kjemikalier – som en av de planetære grensene som er overskredet. PFAS er et typisk eksempel på stoffer vi har spredd raskere enn vi har klart å forstå konsekvensene av.

Hva kan du gjøre selv?

Myndighetenes hovedstrategi er regulering, fordi det er urealistisk at hver enkelt skal kunne kjemien bak alle produkter. Men noen valg gjør en forskjell, særlig for de produktene som slipper PFAS rett ut i naturen:

• Velg fluorfri skismøring. Fluorholdig glider slites rett av i sporet.
• Spør i butikken. Etter REACH har du krav på å få vite innen 45 dager om et produkt inneholder mer enn 0,1 prosent av et stoff som står på EUs kandidatliste over særlig bekymringsfulle stoffer. Mange PFAS står på denne lista.
• Se etter miljømerker som Svanemerket, som stiller strengere kjemikaliekrav enn regelverket.
• Bruk friluftsklærne lenger. Gode klær som brukes i mange år, gir mindre avfall – og det som er kastet, havner i tekstilavfallet.
• Lever rester av brannskum, impregneringsmiddel og kjemikalier som farlig avfall på gjenvinningsstasjonen, og ikke i restavfallet. Kildesortering hjemme forklarer hva som skal hvor.