Klimaguiden.com

Klimakrisen har stått på verdensagendaen i flere tiår, men den har aldri vært mer kritisk enn nå. Mange mener at drastiske tiltak som redusert forbruk, høyere skatter og lavere levestandard er avgjørende for å redde planeten. Men er det mulig å møte klimautfordringene gjennom innovasjon og teknologi, uten å gå på bekostning av livskvaliteten vår? I denne artikkelen vil vi utforske hvordan ny og eksisterende teknologi kan bidra til å løse klimakrisen, samt hvorfor en slik tilnærming kan være mer effektiv og bærekraftig over tid enn tradisjonelle nedskjæringer.

Teknologiens rolle i klimakampen

Teknologi har alltid vært drivkraften for menneskelig fremgang. Fra oppdagelsen av ilden til dagens avanserte datamaskiner og romfart, har nyvinninger endret måten vi lever på og skapt fundamentalt nye muligheter. Klimakrisen setter oss nok en gang på prøve, og mange spør seg: Kan teknologi hjelpe oss ut av denne situasjonen, slik at vi unngår drastiske kutt i velferd?

Det korte svaret er ja. Vi ser allerede at teknologi bidrar til å redusere klimagassutslipp ved å erstatte fossile energikilder, optimalisere energiforbruket og fange skadelige utslipp som før endte opp i atmosfæren. Fremtidige fremskritt kan gi oss enda flere verktøy for å takle utfordringene. I stedet for å senke levestandarden, kan vi heller satse på innovasjon, forskning og utvikling – og la markedet belønne løsninger som både er bærekraftige og profitable.

Bitcoin har de siste årene blitt et hett tema i både finansverdenen og i miljødebatter. Kritikerne mener at det enorme strømforbruket som brukes til utvinning av Bitcoin gjør kryptovalutaen til en klimaversting, mens tilhengerne påpeker at mengden strøm i et globalt perspektiv fortsatt er marginal og kan komme fra fornybare eller overskuddsstrømkilder. Samtidig argumenteres det for at Bitcoins begrensede tilbud på 21 millioner mynter skaper en deflatorisk mekanisme som vil kunne oppfordre til sparing fremfor overdreven forbrukskultur.

I denne artikkelen skal vi se på hvordan Bitcoin fungerer, hva som ligger bak Proof of Work (PoW) versus Proof of Stake (PoS), og på hvilken måte Bitcoins energibehov kan ses i et større perspektiv. Vi tar også for oss noen eksempler på hvordan Bitcoin-utvinning kan bruke overskuddsstrøm som ellers ville gått tapt, samt hvilke økonomiske konsekvenser kryptovalutaens deflatoriske karakter kan ha for fremtidens finansielle landskap.

Hva er Bitcoin?

Bitcoin er en digital valuta oppfunnet av en person eller gruppe under pseudonymet Satoshi Nakamoto i 2008. Den skiller seg fra tradisjonelle valutaer (kalt fiat-valutaer, som for eksempel norske kroner og amerikanske dollar) ved at den ikke utstedes eller kontrolleres av en sentralbank. I stedet driftes Bitcoin av et distribuert nettverk av datamaskiner som verifiserer og lagrer transaksjoner i en blokkjede (blockchain). Denne blokkjeden er åpen, offentlig og nærmest umulig å forfalske.

Forestill deg at du står midt i et tørt landskap, der sanden virvler rundt deg i varme vinder og det knapt finnes en grønn flekk i sikte. Spørsmålet mange har stilt seg er: Kan vi faktisk forvandle slike golde ørkenområder til frodig, levende skog? Tanken er fristende – å se trær og planter slå rot der det før bare var sand. Men virkeligheten er langt mer komplisert.

Hva må til for å skape skog i ørken?

Å få trær til å vokse i ørkenen er som å be et frø om å slå rot i en steinørken. Det holder ikke å bare stikke frøet i sanden og vente. I slike områder er jorden ofte næringsfattig, nesten som en gammel hageflekk der ingen har sådd noe på årevis. Fuktigheten er minimal, solsteken er nådeløs, og temperaturene svinger så brått at selv hardføre planter sliter. For å hjelpe et lite tre til å overleve, må vi gi det alt det mangler fra naturens side – nok vann, litt ekstra næring og et sted å gjemme seg for den mest brennhete sola. Det kan bety at man må bruke avansert vanningsteknologi, velge tresorter med omhu, og legge ned mye innsats i å gjøre jorda mer levelig.

Fornybar energi er et begrep vi stadig oftere støter på, enten det er i nyhetene, i politiske debatter, i næringslivet eller i akademiske sammenhenger. Men hva innebærer egentlig dette begrepet, og hva kjennetegner fornybar energi sammenlignet med tradisjonelle energikilder som olje, kull og gass?

Kort fortalt dreier fornybar energi seg om energikilder som fornyes naturlig og relativt raskt i forhold til vårt forbruk. Det betyr at kilden til energien ikke tappes ut på samme måte som en gruve med kull eller et oljefelt vil kunne gjøre. Der fossile energikilder er dannet over millioner av år, og deretter kan tømmes i løpet av noen tiår, er fornybar energi basert på naturprosesser som kontinuerlig gjentas, slik som solstråling, vindbevegelser, vannets kretsløp og jordens indre varme.

Felles kjennetegn på fornybare energikilder

• Uuttømmelighet over tid: Solen skinner, vinden blåser, vannet renner, og jorden fortsetter å avgi geotermisk varme. Selv om vær og vind kan variere, er energipotensialet fra disse kildene i all hovedsak uendelig i et menneskelig tidsperspektiv.

Norge er i en særstilling når det gjelder strømproduksjon. Over 90 % av elektrisiteten her til lands kommer fra vannkraft, som er fornybar, ren og stabil. Dette har ført til en oppfatning blant mange nordmenn om at det å bruke mye strøm i Norge ikke har noen negativ innvirkning på klimaet. Men denne antagelsen tar ikke hensyn til Norges rolle i det europeiske strømnettet og hvordan vårt forbruk påvirker bruken av fossilt brensel i resten av Europa. Ved å redusere strømforbruket i Norge, kan vi faktisk bidra til å redusere klimagassutslipp på europeisk nivå. La oss forklare hvordan dette henger sammen.

Norge som en del av det europeiske strømnettet

Norge er tett integrert i det europeiske strømnettet gjennom kraftkabler som kobler oss til land som Danmark, Nederland, Tyskland og Storbritannia. Disse kablene gjør det mulig å eksportere overskuddsstrøm fra norsk vannkraft, men også å importere strøm fra Europa når det er behov. Denne utvekslingen skjer i et marked der prisen bestemmer hvilke energikilder som tas i bruk.

I Europa produseres en stor del av elektrisiteten fortsatt med fossilt brensel, som kull og naturgass. Når Norge eksporterer ren vannkraft, kan det bidra til å redusere behovet for fossile energikilder i land vi eksporterer til. Omvendt, hvis Norge bruker mye av sin egen strøm selv, kan det redusere vår evne til å eksportere ren energi, noe som kan føre til økt bruk av fossilt brensel i Europa.

Global oppvarming er et komplekst fenomen som ikke bare betyr høyere temperaturer, men også mer ekstremvær i begge ender av skalaen. Dette skaper forvirring blant mange, spesielt når man opplever både hetebølger og uvanlig kalde vintre i samme tiår. I denne artikkelen skal vi forklare hvordan økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen over tid fører til slike ekstreme utslag, og hvorfor dette er en stor bekymring for fremtiden.

Hva er global oppvarming?

Global oppvarming refererer til den langsiktige økningen i jordens gjennomsnittstemperatur som følge av økte nivåer av drivhusgasser i atmosfæren. Disse gassene, som karbondioksid (CO₂), metan (CH₄), og lystgass (N₂O), fanger varme som ellers ville strålt ut i verdensrommet. Dette fenomenet har akselerert siden den industrielle revolusjonen, primært på grunn av forbrenning av fossile brensler, avskoging, og industriell aktivitet.

Hvordan kan global oppvarming føre til kulderekorder?

En av de viktigste årsakene til at global oppvarming også kan gi kulderekorder, ligger i forstyrrelser av jetstrømmen – de sterke luftstrømmene høyt oppe i atmosfæren som styrer værmønstre på den nordlige halvkule.

I være dager er det for mange så viktig å reise på en bære kraftig måte at de heller velger å la være å feriere eller feriere lokalt. Men trenger det egentlig å være slik? Det må vel være mulig å reise på en bærekraftig og miljøvennlig måte?

Det er hovedsakelig tre faktorer som gjør deg til en miljøbelastning når du reiser til Syden. Først og fremst er din andel av karbonavtrykket på selve flyturen. I tillegg er det vannforbruk på mange steder da det ikke er naturlige vannkilder som i Norge samt bruk av emballasje.

I tillegg kommer lokal transportkilde du benytter, forsøpling, og lignende. Andre indirekte faktorer kan være at masseturisme kan påvirke det lokale økosystemet, overbelaste den lokale infrastrukturen (noe som igjen fører til behov for resurskrevende utbygginger), samt den generelle forurensingen fra hoteller og resorter du benytter. Her påvirker alt i fra naturpåvirkningen fra selve utbyggingen, strømforbruk og miljøbelastning fra badeanlegg, kloakkanlegg m.m.

Flyturen er desidert verst og er mer skadelig for miljøet!

Forutsatt at du er enig med den gjeldende agenda om drivhuseffekten som skaper klimakrisen som følge av co2 forbruk m.m.  er den største trusselen for miljøet på jorden, så er det såkalte klimaavtrykket ditt i løpet av en sydenferie dominert av selve flyturen frem og tilbake til feriedestinasjonen. Alt annet havner i skyggen av dette.