Hva er våtmarker og hvorfor er de så viktige for klimaet?

Våtmarker er myr, sump og annen natur som er vanndekket deler av året. De er viktige for klimaet fordi vannmettet torv lagrer karbon i tusenvis av år. Når myra grøftes eller bygges ned, slipper karbonet ut. Intakt våtmark demper også flom og renser vann.

Våtmarker er natur som er helt eller delvis dekket av vann hele eller deler av året. Det er et samlebegrep som omfatter myrer, sumper, deltaområder, grunne bukter, dammer og elvesletter. I Norge er myr den vanligste typen våtmark, og store arealer er dekket av slike områder – fra kystmyrer i vest til palsmyrer i nord. Hvor mye myr vi faktisk har, vet vi ikke sikkert: Kartverket anslår at potensielt over 30 prosent av myra i Norge ikke er registrert i offentlige kart.

Lenge ble myrer og våtmarker sett på som verdiløse – vassjuke arealer som burde grøftes og gjøres produktive. I dag vet vi at det bildet var fundamentalt feil. Våtmarkene er blant naturens viktigste allierte i kampen mot klimaendringer, og de gir oss tjenester vi knapt kan erstatte.

Naturens mest effektive karbonlager

Myr med dype torvlag er den naturtypen på landjorda som lagrer mest karbon per arealenhet. Professor emeritus og myrekspert Asbjørn Moen ved NTNU Vitenskapsmuseet har kalt myra for Norges svar på regnskogen – et bilde som treffer godt, både med tanke på karbonlagring og det yrende livet den rommer.

Globalt dekker torvmark bare 3–4 prosent av landjorda, men inneholder om lag dobbelt så mye karbon som alle verdens skoger, ifølge FNs miljøprogram (UNEP, 2022). Også norske myrer er store karbonlagre, men anslagene for hvor mye de lagrer, spriker – vi oppgir derfor ikke et eget tall. Lagrene er resultat av en prosess som har pågått i tusenvis av år. Torv vokser maksimalt én millimeter per år. En myr som er tre meter dyp, har altså brukt omtrent tre tusen år på å bygge seg opp. Lag etter lag har døde planter samlet seg og blitt til torv, og så lenge myra er vannmettet, forblir karbonet trygt lagret.

Hemmeligheten ligger i torvmosen. Torvmoser kan holde på mange ganger sin egen vekt i vann. Denne vannmetningen hindrer oksygen fra å trenge inn, og uten oksygen går nedbrytingen av organisk materiale nesten i stå. Resultatet er en naturlig karbonbank som bare vokser og vokser – så lenge den får ligge i fred.

Hva skjer når myra ødelegges?

Når en myr grøftes eller bygges ned, senkes grunnvannstanden. Luft trenger inn i torva, og det organiske materialet som har ligget lagret i hundrevis eller tusenvis av år, begynner å brytes ned. CO₂ og lystgass frigjøres til atmosfæren. Prosessen er vanskelig å stanse når den først er i gang.

Historisk har store myrarealer i Norge blitt grøftet for å gi plass til jordbruk og skogplanting, og Kartverket skriver at flere tusen kvadratkilometer med våtmark er blitt forringet eller ødelagt av endret arealbruk. Globalt er rundt 12 prosent av torvmarkene drenert og forringet, og de står for om lag 4 prosent av verdens årlige menneskeskapte klimagassutslipp (UNEP). I Norge anslår Miljødirektoratet at nedbygging av natur – der myr er en viktig del – gir utslipp på om lag 1,9 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i året. Hvordan myr står seg mot skog som karbonlager, er sammenlignet i artikkelen om skog, myr og våtmark som karbonlagre.

Nydyrking av myr har vært forbudt siden 2. juni 2020 (forskrift om nydyrking § 5a), men kommunen kan gi dispensasjon i særlige tilfeller, og presset fra veier, hyttebygging og annen infrastruktur fortsetter. Naturen forsvinner bit for bit, og det er ofte de mest karbonrike arealene som er mest utsatt.

Mer enn karbonlagring: naturens svamp og vannrenser

Våtmarkenes rolle stopper ikke ved karbonlagring. De fungerer som naturlige svamper som holder på store mengder vann under våte perioder og frigjør det sakte i tørre perioder. Når klimaendringene gir mer ekstremnedbør og hyppigere tørkeperioder, blir denne regulerende funksjonen enda viktigere – intakt myr er et godt eksempel på naturbasert klimatilpasning.

Den offentlige utredningen Naturens goder fra 2013 pekte på at ødelagte myrer er en viktig grunn til at kapasiteten til flomdemping er vesentlig redusert i Norge. Når myra er grøftet, renner vannet rett gjennom i stedet for å holdes tilbake. Resultatet er raskere og kraftigere flomtopper nedstrøms – noe som allerede merkes i norsk natur der klimaendringene gir mer intens nedbør.

Våtmarker renser også vann naturlig. Avrenning fra jordbruk og andre forurensningskilder filtreres gjennom myr og sump før det når ferskvann og elver. Uten denne filtreringen ville belastningen på vassdragene være langt større. Derfor bygges det også kunstige våtmarker – såkalte fangdammer – i landbruket, som etterlikner naturens egne rensesystemer.

I tillegg fungerer intakte myrer som naturlig brannvern. En vannmettet myr brenner ikke. I en fremtid der risikoen for skogbranner øker på grunn av tørrere somre, kan intakte våtmarksområder i landskapet fungere som naturlige branngater som hindrer branner fra å spre seg ukontrollert.

Et levested under press

Våtmarker er hjem for et rikt og spesialisert biologisk mangfold. Kartverket viser til anslag om at våtmarkene er leveområde for rundt 15 prosent av de truede artene i Norge. På rødlista for naturtyper fra 2025 er 34 av 47 vurderte naturtyper i våtmarkssystemer rødlistet, og 17 er truet. Kystlynghei, slåttemyr og semi-naturlig eng – alle avhengige av tradisjonell skjøtsel – er blant de mest truede naturtypene i landet. Palsmyr er også kritisk truet, i dette tilfellet på grunn av et varmere klima.

Myra er levested for en rekke spesialiserte arter som ikke finnes andre steder. Norge har et stort mangfold av torvmoser, og det er disse mosene som danner selve grunnlaget for myrøkosystemet. I tillegg rommer myrene et rikt insektliv, karplanter som orkideen myrflangre (sterkt truet), og fugler som bruker våtmarkene som hekke-, beite- og rasteplasser.

Trekkfugler er spesielt avhengige av våtmarker. Uten myr og sumpområder som landingsplasser langs trekkrutene, kommer mange arter seg rett og slett ikke til hekkeområdene sine om våren eller overvintringsplassene om høsten. Mange av de rødlistede fugleartene i Norge er knyttet til våtmark. Brushane (sårbar på rødlista 2021) og sommerfuglen emblas ringvinge er blant artene som har gått kraftig tilbake på grunn av grøfting og drenering av myr.

Restaurering: å reparere det vi har ødelagt

Å bevare intakt myr er det enkleste og mest kostnadseffektive klimatiltaket. Men det er også mulig å reparere noe av skaden som allerede er gjort. Myrrestaurering handler i praksis om å tette grøfter slik at grunnvannstanden heves og myras naturlige funksjoner kan gjenopprettes.

Metoden er forholdsvis enkel: grøftene tettes med stedegen torv, og det lages små demninger for å holde vannet tilbake. Inngrepet er minimalt, og resultater viser seg overraskende raskt. Kort tid etter restaurering blir området merkbart våtere, insekter og fugler vender tilbake, og torvmosen begynner å vokse igjen. Fullstendig gjenoppretting tar imidlertid lang tid – torv som har brukt århundrer på å bygge seg opp, kan ikke erstattes på noen få år.

Restaurering av myr har pågått i Norge siden midten av 2010-tallet, og statsforvalterne rundt om i landet har tettet grøfter i myr og sumpskog mange steder. Enkelte kommuner har også vedtatt å stille ødelagte myrer på kommunal grunn til disposisjon for restaurering. Mer om metodene og hvorfor temaet har fått så mye oppmerksomhet, står i artikkelen om naturrestaurering. Dette arbeidet passer godt sammen med andre tiltak for å gjenopprette naturens karbonlagre – på samme måte som skogplanting kan bidra til å binde karbon i andre deler av verden.

Internasjonale forpliktelser og ny politikk

Globalt er situasjonen for våtmarker alarmerende. FN-universitetets rapport om «global vannkonkurs» fra januar 2026 anslår at rundt 35 prosent av verdens naturlige våtmarker er tapt siden 1970. Drenerte torvmarker står for om lag 4 prosent av de globale menneskeskapte klimagassutslippene (UNEP) – en enorm andel gitt det lille arealet det dreier seg om.

Den globale naturavtalen fra 2022 har mål om at 30 prosent av land og hav globalt skal være bevart gjennom vern eller andre effektive bevaringstiltak, og at minst 30 prosent av forringede økosystemer skal være under effektiv restaurering innen 2030. Norges nasjonale mål gjelder 30 prosent av landarealet inkludert Svalbard og Jan Mayen, og restaurering av våtmark er en sentral del av innsatsen – se hva Norge har lovet i naturavtalen. I tillegg skal også forvaltet våtmark med i EUs regnskap for skog og arealbruk (LULUCF) fra 2026, og Norge er med i dette regelverket gjennom klimasamarbeidet med EU. Det betyr at utslipp fra ødelagt myr i større grad blir synlige i klimaregnskapet.

I Norge jobbes det nå med bedre kartlegging av våtmarksarealene. Prosjektet LAVDAS (Landsdekkende våtmarksdatasett), ledet av Kartverket i samarbeid med Norsk Regnesentral, NIBIO, NINA og Miljødirektoratet (2024–2027), bruker kunstig intelligens og satellittdata for å gi nøyaktige kart over hvor landets myrer og våtmarker befinner seg. Uten slik kunnskap er det vanskelig å beskytte det vi ikke vet at finnes.

Lokale beslutninger med globale konsekvenser

Mye av det som avgjør fremtiden til norske våtmarker, skjer i kommunestyrene. Det er lokale reguleringsplaner som bestemmer om en myr skal bli hyttefelt, vei eller industritomt. Og det er i disse beslutningene at karbonrike arealer oftest taper mot kortsiktige økonomiske hensyn.

Miljødirektoratet har vært tydelige på at kommunene bør unngå utbygging på arealer med store karbonlagre. Regjeringens forventninger til kommunal planlegging understreker at omdisponering av myr bidrar til klimagassutslipp og tap av naturmangfold. Men i praksis er det ofte opp til den enkelte kommune å veie disse hensynene mot press fra utbyggere.

Ei enkelt dyp myr kan holde på karbon som har samlet seg gjennom tusenvis av år. Å grave den opp for å ta ut torv til hagejord, eller legge en parkeringsplass oppå, er et klimatap som ikke kan reverseres i vår levetid. Når vi vet dette, er det vanskelig å forsvare at våtmark fortsatt bygges ned uten at det fullstendige klimaregnskapet tas med i vurderingen.