Kan Golfstrømmen stoppe opp? Dette vet forskerne

Golfstrømmen er vinddrevet og kan ikke stoppe helt så lenge vinden blåser. Det som kan svekkes kraftig, er den større omveltningssirkulasjonen i Atlanterhavet (AMOC). Om den kan nå et vippepunkt, er omstridt.

Nei, Golfstrømmen kan ikke stoppe helt. Den drives i stor grad av vindene over Atlanterhavet, og så lenge vinden blåser, vil vi ha en Golfstrøm. Men den kan bli svakere. Det forskerne virkelig følger med på, er et større system av havstrømmer som kalles omveltningssirkulasjonen i Atlanterhavet, forkortet AMOC. Klimamodellene viser at den svekkes i løpet av dette århundret. Om den kan passere et vippepunkt og kollapse, er det stor faglig uenighet om.

Når du ser overskrifter om at «Golfstrømmen kan stoppe», handler det nesten alltid om AMOC. Forskjellen er ikke flisespikkeri. Den forklarer hvorfor forskere kan si både «Golfstrømmen kan ikke stoppe» og «vi er bekymret for havsirkulasjonen» uten å motsi seg selv.

Golfstrømmen og AMOC er ikke det samme

Golfstrømmen er en kraftig overflatestrøm som går fra Mexicogolfen langs østkysten av USA og ut i Atlanterhavet. Den er en del av et stort, roterende strømsystem i det subtropiske Atlanterhavet (en såkalt gyre), som drives av vindmønstrene og jordrotasjonen. Derfor er den ganske robust.

AMOC står for Atlantic Meridional Overturning Circulation, på norsk omveltningssirkulasjonen. Det er hele «transportbåndet» i Atlanterhavet: Varmt og salt overflatevann strømmer nordover, avkjøles på veien, blir tyngre og synker i nord, og returnerer sørover langs bunnen av havet. Dette systemet flytter enorme mengder varme fra tropene mot polene.

Varmen som når norskekysten, kommer med Den norske atlanterhavsstrømmen, som er en forlengelse av dette systemet. Den er en viktig del av forklaringen på at Norge har et mildere klima enn mange andre steder på samme breddegrad, og at havet langs store deler av kysten holder seg isfritt om vinteren. Rapporten «Klima i Norge – oppdatert i 2025» beskriver Golfstrømmen som det som ofte kalles «Europas varmepumpe».

Hvorfor svekkes havsirkulasjonen?

Motoren i omveltningssirkulasjonen er at vannet i nord blir kaldt og salt nok til å synke. To ting i et varmere klima gjør dette vanskeligere:

• Varmere overflatevann. Når luften over Nord-Atlanteren blir varmere, kjøles havet mindre ned om vinteren. Varmere vann er lettere og synker ikke like lett.
• Mer ferskvann. Smeltevann fra Grønlandsisen, havis og breer, og mer nedbør og elveavrenning, gjør overflatevannet ferskere. Ferskvann er lettere enn saltvann og legger seg som et lokk over havet.

Begge deler betyr mindre dannelse av dypvann, og dermed bremses hele sirkulasjonen. Det er grunnen til at oppvarmingen i Arktis og smeltingen på Grønland henger tett sammen med spørsmålet om havstrømmene.

Hva sier forskningen om svekkelsen?

FNs klimapanel (IPCC) konkluderte i sin sjette hovedrapport (2021) med at AMOC svært sannsynlig vil svekkes gjennom det 21. århundret i alle utslippsscenarioer. Panelet har høy tillit til at svekkelsen kommer, men bare lav tillit til hvor stor den blir. Om et brått sammenbrudd skriver IPCC at det er middels tillit til at det ikke skjer før 2100. Slike ord har en fast betydning hos FNs klimapanel: «svært sannsynlig» betyr minst 90 prosent sjanse.

Den norske kunnskapsrapporten «Klima i Norge – oppdatert i 2025» peker i samme retning. Klimamodellene som brukes i IPCC-rapportene, er alle enige om at omveltningssirkulasjonen svekkes betydelig ved global oppvarming. Også Golfstrømmen kan svekkes – med rundt 30 prosent av dagens styrke innen 2100 hvis utslippene blir høye. Men modellene viser en gradvis svekkelse, ingen brå kollaps.

Har svekkelsen allerede begynt? Her er bildet mer uklart. «Klima i Norge» skriver at noen studier tyder på at AMOC allerede er redusert i Nord-Atlanteren, men at direkte observasjoner så langt ikke viser noen reduksjon i innstrømningen av atlantisk vann til De nordiske hav – altså havområdene utenfor Norge. Direkte målinger av havsirkulasjonen over hele Atlanterhavet er dessuten en ung disiplin, og havstrømmene varierer naturlig fra år til år og fra tiår til tiår. Det gjør det vanskelig å skille en langsiktig trend fra naturlige svingninger.

Vippepunkt og kollaps – hvor uenige er forskerne?

Et vippepunkt er en terskel der en liten endring kan føre systemet over i en ny tilstand som ikke uten videre går tilbake, selv om det som utløste endringen blir reversert. For AMOC ville det bety at sirkulasjonen faller over i en mye svakere tilstand og blir der lenge.

Studier har vist at store tilførsler av ferskvann i Nord-Atlanteren i prinsippet kan utløse et slikt vippepunkt. Én mye omtalt studie fra 2024 (van Westen og medforfattere) fant fysiske tegn på at systemet kan bevege seg mot en slik terskel. Andre studier har anslått at en kollaps kan komme allerede rundt midten av dette århundret, og har fått stor oppmerksomhet i media. «Klima i Norge» oppsummerer situasjonen slik at det er stor uenighet blant forskere om et slikt vippepunkt er realistisk å nå, selv med høye utslipp.

Hvorfor er det så vanskelig å si sikkert? Én grunn er at klimamodellene ikke er perfekte på nettopp dette punktet. Mange modeller simulerer for eksempel innstrømningen av atlantisk vann til Nordsjøen og Barentshavet relativt dårlig, ifølge «Klima i Norge». Det betyr ikke at klimamodellene er ubrukelige, men at akkurat dette spørsmålet har større usikkerhet enn for eksempel spørsmålet om temperaturen stiger.

Hva ville en svekket havsirkulasjon bety for Norge?

Her ligger den største misforståelsen: Mange tror at en svekket Golfstrøm betyr at Norge blir kaldere. Med den svekkelsen klimamodellene faktisk viser fram mot 2100, er det ikke det som skjer. «Klima i Norge» skriver at den globale oppvarmingen mer enn veier opp for den reduserte varmetransporten i havet. Norge forventes altså å bli varmere også om havsirkulasjonen svekkes. Med høye utslipp regner rapporten med at årstemperaturen i Norge øker med rundt 3,4 °C fra 1991–2020 til 2071–2100.

En svekkelse kan likevel få følger, både her og i resten av verden:

• Endret vær og nedbør. Mindre varme i havet kan endre temperatur og nedbørsmønstre over Europa og Nord-Amerika.
• Havet tar opp mindre CO₂. Når kaldt vann synker i nord, tar det med seg karbon ned i dypet. En svakere omveltning betyr at havet lagrer mindre av utslippene våre, noe som i seg selv forsterker oppvarmingen.
• Endringer i økosystemene. Temperatur, saltinnhold og lagdeling i havet styrer forholdene for plankton og fisk i Norskehavet og Barentshavet. Endres innstrømningen av atlantisk vann, endres også grunnlaget for fiskeriene.

Skulle en full kollaps av AMOC likevel skje, er bildet et annet. IPCC skriver at det svært sannsynlig ville gi brå endringer i regionale værmønstre og vannets kretsløp, blant annet et tropisk regnbelte som flytter seg sørover, svakere monsuner i Afrika og Asia og tørrere forhold i Europa. Det er et utfall med lav sannsynlighet i dette århundret, men med store konsekvenser – og derfor følger forskerne det tett.

Hva betyr dette for deg?

For de fleste nordmenn er det ikke en svekket Golfstrøm som er den nærmeste klimarisikoen. Det er mer nedbør, kraftigere styrtregn, flom, skred og høyere havnivå – endringer som allerede er målt. Fra 1901 til 2024 økte temperaturen i Norge med rundt 1,4 °C og nedbøren med rundt 21 prosent, og 2025 ble det varmeste året som er målt her i landet. Tallene bak klimaendringene i Norge siden 1900 viser at endringene allerede er godt i gang.

Havstrømmene er likevel et godt eksempel på hvorfor forskerne snakker om risiko i tillegg til forventet utvikling. Jo høyere de globale utslippene blir, jo mer ferskvann og varme tilføres Nord-Atlanteren, og jo større blir sjansen for at systemet presses mot grensene sine. Det er en av grunnene til at havet er så viktig for klimaet, og til at nivået på utslippene i dette århundret betyr noe for hvordan klimaet blir lenge etter 2100.

Vil du forstå selve grunnmekanismen bak oppvarmingen, er drivhuseffekten et godt utgangspunkt. Varmere hav endrer allerede livet i havet, og det er en del av forklaringen på at noen fiskearter flytter nordover.