Klima forklart
Grunnlaget: vær og klima, energibalansen, havet, isen og hvordan forskerne vet det de vet.
Her finner du grunnlaget: hva klima er, hvorfor jorden blir varmere, og hvordan forskerne vet det. Artiklene er skrevet slik at elever på ungdomsskolen kan følge dem, men går dypt nok til at voksne også får noe ut av dem.
Kort fortalt mottar jorden energi fra sola og stråler varme ut igjen. Klimagasser som CO₂ bremser utstrålingen, og når mengden øker, hoper det seg opp varme – det meste av den i havet. CO₂-innholdet i atmosfæren var 427,35 ppm i snitt i 2025. Året før ble det varmeste som er målt, om lag 1,55 °C over nivået i 1850–1900 ifølge Verdens meteorologiorganisasjon (WMO). Det betyr likevel ikke at 1,5-gradersgrensen i Parisavtalen er passert: den gjelder gjennomsnittet over mange år, og det lå på rundt 1,4 °C ved utgangen av 2025.
Begynn gjerne med drivhuseffekten og forskjellen på vær og klima. Deretter gir jordens energibalanse og havets betydning for klimaet forklaringen bak.
Lurer du på hvor sikre framskrivingene er, handler artikkelen om klimamodeller om akkurat det, mens FNs klimapanel (IPCC) forklarer hvem som sammenstiller forskningen og hvordan. Har du hørt at Golfstrømmen kan stoppe, finner du det forskerne faktisk vet om Golfstrømmen og havsirkulasjonen.
17 artikler om klima forklart
Drivhuseffekten
Drivhuseffekten holder jorden beboelig, men utslipp forsterker den. CO₂-nivået var 427 ppm i 2025 – det høyeste på minst 2 millioner år.
Hva er klimaendringer?
Klimaendringer forklart enkelt: hva som skjer, hvorfor, og hva det betyr for Norge – der 2025 ble det varmeste året som er målt.
Vær og klima
Vær er det du får i dag, klima er det du kan vente deg over tid. Slik skiller du dem – og derfor er den norske normalen nå 1991–2020.
Hvorfor blir jorden varmere?
Jorden blir varmere fordi klimagasser fra kull, olje, gass og jordbruk holder igjen varme. Se hvor mye av oppvarmingen som er menneskeskapt.
Hva betyr global oppvarming?
Global oppvarming er økningen i jordens snittemperatur – om lag 1,4 °C ved utgangen av 2025. Derfor er 1,5-gradersgrensen ikke passert.
Havet og klimaet
Havet har tatt opp over 91 % av overskuddsvarmen fra global oppvarming. Slik påvirker havet klimaet, været i Norge og havnivået.
Hvorfor Arktis varmes raskere
Arktis er blitt varmet opp 3–4 ganger så raskt som resten av kloden de siste 40–50 årene. Her er årsakene: is, snø, atlanterhavsvann og skyer.
Klimamodeller
Klimamodeller beregner klimaet ut fra fysikk og målinger. Se hva de er gode og dårlige til, hvordan de testes, og hvordan de brukes i Norge.
Små temperaturendringer
Jorden er om lag 1,4 °C varmere enn før industrialiseringen. Se hvorfor så små tall endrer snø, is, styrtregn, havnivå og natur – også i Norge.
Jordens energibalanse
Jorden tar imot mer energi enn den sender ut, og ubalansen var rekordstor i 2025. Se hvor varmen havner – over 91 % går til havet.
Hvorfor klimaet reagerer sakte
Utslippskutt virker, men klimaet er tregt. Se hvorfor CO₂, havvarme og is gir forsinkelse, og hvorfor IPCC venter synlig effekt etter om lag 20 år.
Is, snø og albedo
Is og snø reflekterer sollys og holder jorda kjøligere. Slik virker albedo, så mye har havisen og breene krympet – og dette betyr det for Norge.
FNs klimapanel (IPCC)
FNs klimapanel forsker ikke selv, men vurderer tusenvis av studier. Slik lages rapportene, slik godkjennes de, og dette betyr «svært sannsynlig».
Kan Golfstrømmen stoppe?
Golfstrømmen kan svekkes, men ikke stoppe helt. Forskjellen på Golfstrømmen og AMOC, hva IPCC sier og hva en svekkelse betyr for Norge.
El Niño og La Niña
El Niño gir varmere år globalt, La Niña kjøligere. Slik virker fenomenene, dette betyr de for Norge, og derfor kan 2026 bli svært varmt.
Slik måles jordens temperatur
Målestasjoner, skip, bøyer og satellitter gir den globale temperaturen. Slik lages tallene, derfor spriker datasettene litt, og dette viser de.
Klimaendringer for barn
Hva er klimaendringer, og hvorfor blir jorda varmere? En enkel forklaring for barn og unge om drivhuseffekten, naturen og hva familier kan gjøre.