Mat og klima
Kjøtt, fisk, meieri, plantebasert, matsvinn og emballasje – hva som faktisk monner.
Hva du spiser, betyr som regel langt mer for klimaavtrykket enn hvor maten kommer fra. For de fleste matvarer står transporten for en liten del av utslippene – for storfekjøtt under 1 prosent, for de fleste varer under 10 prosent, ifølge sammenstillingen i Our World in Data. Unntaket er mat som fraktes med fly. Det er derfor kjøtt og meieri går igjen i mange av artiklene her.
Matsvinn er det andre store temaet. Det kartlagte matsvinnet i Norge var 407 100 tonn i 2024, eller 73,4 kilo per innbygger – 24 prosent mindre enn i 2015. Matsvinnloven er vedtatt (2025), men er ikke satt i kraft per 8. oktober 2026.
Start med sammenligningen av storfe, svin, kylling og fisk, eller ost, smør, melk og kjøtt hvis du lurer på meieriproduktene. Er kortreist mat alltid best? tar for seg en vanlig misforståelse.
Vil du endre noe i praksis, er plantebasert kosthold for nybegynnere og en mer klimavennlig ukemeny konkrete steder å begynne. De nyeste tallene for matsvinnet, og hvor i kjeden maten kastes, finner du i hvor mye mat vi kaster i Norge.
27 artikler om mat og klima
Klimavennlige matvaner for familier
Slik spiser familien mer klimavennlig: færre middager med rødt kjøtt, mindre matsvinn og smarte bytter – og hvorfor kortreist betyr minst.
Klimapåvirkning fra kjøtt
Hvor kommer utslippene fra kjøtt fra? Om metan, fôr, avskoging og norsk sauehold på beite – og hvorfor transporten betyr lite.
Dyrke egen mat klimavennlig
Slik dyrker du egen mat klimavennlig: torvfri jord, kompost, sesongdyrking uten oppvarmet drivhus og mindre svinn – i hage eller på balkong.
Storfe, svin, kylling eller fisk?
Hva bør du velge hvis du vil spise mer klimavennlig? Les om forskjellene mellom storfe, svin, kylling og fisk, og hva som gir størst klimaavtrykk.
Mindre matsvinn hjemme
Vil du kaste mindre mat uten å gjøre hverdagen mer komplisert? Her får du enkle råd for å redusere matsvinn hjemme på en praktisk måte.
Er kortreist mat best for klimaet?
Mange tror kortreist mat alltid er mest klimavennlig, men bildet er mer sammensatt. Her forklarer vi hva som faktisk betyr mest for klimaavtrykket.
Sesongbasert mat og klima
Mat i sesong trenger ofte mindre oppvarming, lys og lagring. Slik henger årstid, energi, transport og matsvinn sammen – og hva som teller mest.
Plantebasert kosthold for nybegynnere
Slik kommer du i gang med mer plantebasert mat: belgvekster, mindre kjøtt og enkle råvarer – med tall for hvor mye de ulike byttene betyr.
Ost, smør, melk eller kjøtt
Ost har i snitt rundt 24 kg CO₂e per kilo – mer enn svin og kylling. Her er tallene for storfe, ost, smør og melk, og hva som betyr mest.
Norsk drivhusmat eller import
Kan en norsk drivhustomat slå en importert? Det avhenger mest av energien: gass eller strøm, vinter eller sommer. Her er det som betyr mest.
Klimavennlig ukemeny
Slik lager du en mer klimavennlig ukemeny: kostrådene omsatt til middager, faste plantedager, råvarer i flere retter og en plan for restene.
Kaffe, te og sjokolade
Mørk sjokolade gir i snitt 46,7 kg CO₂e per kilo, over halvparten fra avskoging. Slik ligger kaffe, te og sjokolade an – og hva melken betyr.
Ris, pasta, poteter eller brød
Poteter gir i snitt 0,46 kg CO₂e per kilo, ris rundt ti ganger så mye. Slik står ris, pasta, poteter og brød seg – og hvorfor sausen ofte betyr mer.
Økologisk mat og klima
Økologisk drift gir ofte lavere utslipp per dekar, men lavere avlinger kan gi mer utslipp per kilo. Hva du spiser, betyr mer enn hvordan det dyrkes.
Insekter som mat
Insekter trenger lite fôr og areal, og EU har godkjent fire arter som mat. Men i Norge ligger den største klimagevinsten trolig i laksefôret.
Frossenmat eller fersk mat
Frossenmat er ikke nødvendigvis verre for klimaet. Med norsk strøm koster frysing lite, og maten som ikke kastes, betyr ofte mest.
Emballasjen og matens klimaavtrykk
Emballasjen er under 1 % av klimaavtrykket til biff og ost, men kan hindre matsvinn. Slik ser du når den hjelper og når den er unødvendig.
Norsk frukt og grønt utenfor sesong
Norske epler, poteter og rotgrønnsaker fra lager er ofte gode klimavalg om vinteren. Drivhusvarer er mer krevende – energikilden avgjør mye.
Havre, soya eller mandel
Havre-, soya- og mandeldrikk gir 0,7–1,0 kg CO₂e per liter, mot 3,2 for kumelk. Forskjellen mellom de tre er liten – vannbruken skiller mest.
Klimavennlig på matbutikken
Storfekjøtt har rundt 100 ganger høyere klimaavtrykk enn erter. Slik handler du mer klimavennlig, og derfor teller emballasjen mindre enn du tror.
Matvarer du bør bruke opp
Kjøtt utgjør 32 % av klimaavtrykket fra matsvinnet i norske hjem, middagsrester 44 %. Se hvilke varer du bør bruke opp først – og hvordan.
Kjøttyper med høyest klimaavtrykk
Storfe fra kjøttfe ligger på 99,5 kg CO₂e per kilo, lam 39,7, svin 12,3 og kylling 9,9 (globalt snitt). Se rangeringen og hvordan du kutter mest.
Emballasje eller innhold?
Emballasjen er 0,4 % av klimaavtrykket til storfekjøtt, 7 % for tomater og over 40 % for vin. Se tallene vare for vare, og hva det betyr i butikken.
Hvor mye mat kaster vi?
Matsvinnet i Norge var 407 100 tonn i 2024, eller 73,4 kg per innbygger. Husholdningene står for 47 %. Her er tallene og matsvinnloven.
Palmeolje
Palmeolje har ført til avskoging og drenert torvmyr i Sørøst-Asia, men gir fire ganger mer olje per hektar enn raps. Slik henger det sammen.
Soya i laksefôret
Rundt tre fjerdedeler av laksefôret var plantebasert i 2020, og mye av proteinet er soya fra Brasil. Slik virker sertifiseringen – og alternativene.
Kostholdsrådene og klimaet
NNR 2023 tok med miljø for første gang. Se hva de nordiske rådene sier om rødt kjøtt, fisk og belgvekster – og hva det betyr for klimaet.