Kritiske mineraler: litium, kobolt, kobber og sjeldne jordarter i det grønne skiftet

Kritiske mineraler er råvarer som er viktige for økonomien og samtidig utsatt for forsyningsproblemer. Elbiler, batterier, strømnett og vindturbiner trenger mye av dem. EU har en liste over 34 slike råvarer, og Norge har noen av Europas største forekomster.

Kritiske mineraler er metaller og mineraler som samfunnet er avhengig av, men som kan bli vanskelige å skaffe – fordi produksjonen er samlet i få land, fordi det finnes få erstatninger, eller fordi etterspørselen vokser raskere enn gruvene. Det grønne skiftet gjør dem enda viktigere. En elbil trenger litium, nikkel, kobolt, grafitt og mangan i batteriet, kobber i motor og ledninger og ofte sjeldne jordarter i magnetene. Strømnett trenger enorme mengder kobber.

EU har siden 2024 hatt en egen lov om kritiske råvarer, med en liste over 34 kritiske råvarer. Det internasjonale energibyrået IEA fant i 2025 at Kina er den største raffinøren for 19 av 20 viktige energimineraler, med en gjennomsnittlig markedsandel på rundt 70 %.

Hva gjør et mineral «kritisk»?

«Kritisk» er ikke et geologisk begrep, men en politisk og økonomisk vurdering. EU-kommisjonen har vurdert råvarer siden 2011 og oppdaterer listen hvert tredje år. To ting avgjør:

• Økonomisk betydning: Hvor viktig råvaren er for industrien, og hvor lett den kan erstattes.
• Forsyningsrisiko: Hvor konsentrert produksjonen er, hvor stabile produsentlandene er, og hvor mye som kan dekkes av gjenvinning.

I 2023 ble 70 kandidater vurdert, og 34 havnet på listen. Kobber og nikkel når egentlig ikke tersklene for å regnes som kritiske, men er tatt med fordi de er definert som strategiske råvarer – de som er viktigst for grønn og digital teknologi, forsvar og romfart.

De viktigste mineralene for energiomstillingen

Kilder: IEA Global Critical Minerals Outlook 2025 og EU-kommisjonen. Kobber og nikkel er strategiske, men regnes ikke som kritiske etter EUs egne terskler.

Hvor raskt vokser behovet?

IEA rapporterer at etterspørselen etter litium økte med nesten 30 % i 2024, mens nikkel, kobolt, grafitt og sjeldne jordarter økte med 6–8 %. For batterimetallene sto energisektoren for 85 % av veksten de siste to årene. EU-kommisjonen anslår at EUs behov for sjeldne jordarter blir seks ganger større innen 2030 og sju ganger større innen 2050, og at litiumbehovet blir tolv ganger større innen 2030 og 21 ganger større innen 2050.

Samtidig har prisene falt. Litiumprisen steg åttedobbelt i 2021–22, men har falt med over 80 % siden 2023. Lave priser høres bra ut for elbilkjøpere, men gjør det vanskeligere å finansiere nye gruver utenfor de etablerte produsentlandene. IEA anslår at prosjekter i nye land typisk har rundt 50 % høyere investeringskostnader.

Konsentrasjon: avhengigheten øker

Et av de mest overraskende funnene i IEAs rapport fra 2025 er at verden har beveget seg i motsatt retning av spredning. Mellom 2020 og 2024 økte de tre største raffinerlandenes gjennomsnittlige markedsandel fra rundt 82 % til 86 %. Om lag 90 % av veksten kom fra ett enkelt land per mineral: Indonesia for nikkel og Kina for kobolt, grafitt og sjeldne jordarter. Også gruvedriften er blitt mer konsentrert: De tre største gruvelandene hadde 73 % i 2020 og 77 % i 2024.

Avhengigheten gjelder også nye batterityper. LFP-batterier (litium-jern-fosfat), som ikke bruker kobolt og nikkel, utgjorde nesten halvparten av elbilmarkedet ifølge IEA. Men Kina produserer 75 % av den rensede fosforsyren og 95 % av høyren mangansulfat som de nye batterikjemiene trenger. Over halvparten av en bred gruppe energimineraler var underlagt en eller annen form for eksportkontroll.

EUs lov om kritiske råvarer

EUs forordning om kritiske råvarer (Critical Raw Materials Act, forordning (EU) 2024/1252) trådte i kraft 23. mai 2024. Den setter fire referansemål for 2030 for de strategiske råvarene, målt mot EUs årlige forbruk:

• minst 10 % skal utvinnes i EU,
• minst 40 % skal foredles i EU,
• minst 25 % skal komme fra gjenvinning,
• høyst 65 % av hver strategisk råvare skal komme fra ett enkelt land utenfor EU.

Loven gir også raskere saksbehandling for utvalgte «strategiske prosjekter»: høyst 27 måneder for utvinningstillatelser og 15 måneder for foredling og gjenvinning. Den krever overvåking av forsyningskjedene, stresstester og krav om gjenvinnbarhet for permanente magneter. Merk at referansemålene er mål, ikke bindende krav til enkeltbedrifter. Om og hvordan forordningen tas inn i EØS-avtalen, har vi ikke fått bekreftet per oktober 2026.

Gruvedrift og miljøkonflikter

Mineralene må graves ut, og det gir naturinngrep, avfall og konflikter. Problemene varierer med mineral og sted:

• Avfall: For hvert tonn metall tas det ut mange tonn stein. Restmassene (avgangen) må lagres på land eller i sjø, og kan inneholde tungmetaller og kjemikalier.
• Vann: Litium fra saltsjøer i Sør-Amerika utvinnes ved å fordampe saltlake i tørre høyfjellsområder, noe som skaper konflikter om vann med lokalsamfunn. Les om vannmangel i verden.
• Skog og natur: Nikkelgruver og -smelteverk i Indonesia har ført til avskoging, og mange smelteverk der går på kullkraft.
• Arbeidsforhold: Koboltutvinning i DR Kongo er knyttet til farlig arbeid og barnearbeid i den småskala gruvedriften.
• Urfolk og arealbruk: Mange forekomster ligger i områder med urfolk, reindrift eller verdifull natur.

IEA peker på at miljø- og samfunnsrapporteringen i gruveselskapene er blitt bedre: 85 % av de 25 største selskapene rapporterte på ti sentrale indikatorer i 2023, mot 60 % i 2020. Samtidig går framgangen for arbeidssikkerhet saktere.

Norge: store forekomster, viktig foredling

Norge har tre roller i dette bildet: som mulig gruveland, som foredlingsland og som land med havbunnsmineraler.

Fensfeltet – Europas største kjente forekomst av sjeldne jordarter

Fensfeltet i Nome i Telemark er et 580 millioner år gammelt vulkansk karbonatittkompleks. Selskapet Rare Earths Norway, som har utvinningsrettighetene, la i 2026 fram et oppdatert ressursestimat etter den internasjonale JORC-standarden: 15,9 millioner tonn sjeldne jordartsoksider (TREO), opp fra 8,8 millioner tonn i 2024. Det er Europas største dokumenterte forekomst av sjeldne jordarter. Merk at en ressurs ikke er det samme som en drivverdig reserve – mye av ressursen er i kategorien «antatt» (inferred), som har lavere geologisk sikkerhet. Feltet inneholder også thorium, som er radioaktivt, og det gjør avfallshåndteringen krevende.

Stortinget har vedtatt at regjeringen skal fremme Fensfeltet som prosjekt i det amerikanskledede samarbeidet Mineral Security Partnership. Fensfeltet er også trukket fram som mulig kandidat til et strategisk prosjekt under EUs lov. Eventuell gruvedrift ligger flere år fram i tid.

Andre forekomster og konflikter

Norge har også hatt kjente konflikter om gruver med sjødeponi – der avgangsmassene legges i en fjord. De mest omtalte er kobberforekomsten i Repparfjorden i Finnmark (Nussir), som berører reindrift og sjølaks, og rutilforekomsten i Engebøfjellet ved Førdefjorden. Begge har fått tillatelser etter lange og omstridte prosesser. Debatten handler om hvorvidt sjødeponi kan forsvares når metallene trengs til det grønne skiftet, og om alternativene – landdeponi eller å la være – er bedre for naturen.

Foredling i Norge

Mindre kjent er at Norge allerede foredler flere kritiske og strategiske metaller. Nikkelverket i Kristiansand raffinerer nikkel, kobber og kobolt, og norsk industri produserer aluminium og silisium – som begge står på EUs liste – med vannkraft. Lavutslippsstrøm kan gi norsk foredling et klimafortrinn sammenlignet med foredling basert på kullkraft. Se også kraftbalansen i Norge, siden ny industri krever mer strøm.

Havbunnsmineraler: satt på vent

Stortinget vedtok 9. januar 2024 å åpne et område på rundt 281 000 km² i Norskehavet og Grønlandshavet for mineralvirksomhet. På havbunnen finnes blant annet sulfider med kobber, sink og kobolt, og manganskorper.

Status per oktober 2026:

• I desember 2024 stanset budsjettavtalen med SV utlysningen av den første konsesjonsrunden.
• Budsjettavtalen for 2026 inneholder et anmodningsvedtak om at regjeringen ikke skal lyse ut første konsesjonsrunde i denne stortingsperioden, altså fram til høsten 2029. Energiministeren bekreftet dette i brev 10. april 2026.
• Ingen letetillatelser er tildelt, og ingen runde er utlyst.
• Åpningsvedtaket fra 2024 står fortsatt, og flertallet i energi- og miljøkomiteen (Ap, H, Sp) er fortsatt positive til utvinning på sikt.

Riktig beskrivelse er derfor at havbunnsmineralvirksomhet er satt på vent ut stortingsperioden – ikke at den er stanset for godt eller forbudt. Les mer om argumentene i hva havbunnsgruvedrift er og hvorfor det er kontroversielt. Den årlige helsesjekken av planetære grenser fra 2026 omtaler gruvedrift på havbunnen som en ny trussel med virkninger som ennå ikke kan tallfestes.

Gjenvinning og mindre forbruk

EU-loven har et mål om at 25 % av de strategiske råvarene skal komme fra gjenvinning innen 2030. I dag er det vanskelig, fordi de fleste elbilbatterier fortsatt er i bruk og ikke har nådd endt levetid. IEA peker på at to tredeler av veksten i global kapasitet for batterigjenvinning siden 2020 har skjedd i Kina. Hvordan prosessen foregår, er forklart i resirkulering av elbilbatterier.

Behovet for nye gruver kan også dempes ved å bruke mindre. Mindre biler med mindre batterier, flere som deler bil, bedre kollektivtransport og lengre levetid på elektronikk reduserer mineralbehovet uten at det går ut over klimamålene. Det henger sammen med det bredere spørsmålet om overforbruk. Gamle mobiltelefoner i skuffen er et lite, men konkret eksempel: Lever dem inn, så metallene kan gjenvinnes.