Luftforurensning i norske byer – svevestøv, NO₂ og piggdekk

Lufta i norske byer er ofte god, men om vinteren kan veistøv fra piggdekk, røyk fra vedovner og eksos gi helseskadelige nivåer. I 2025 ble grenseverdiene for svevestøv brutt i fem kommuner, og ingen av de 14 kommunene som måler NO₂, nådde det nasjonale målet.

Luftkvaliteten i Norge er ofte god og har blitt bedre de siste årene. Men på kalde, tørre og stille vinterdager kan lufta i byene bli så forurenset at den er skadelig å puste inn. De tre store kildene er veistøv (særlig fra piggdekk), vedfyring og eksos. Ifølge foreløpige måledata fra Miljødirektoratet ble de lovpålagte grenseverdiene for svevestøv brutt i Oslo, Lørenskog, Ringsaker, Drammen og Elverum i 2025.

Her får du en oversikt over hva som forurenser, hvilke regler som gjelder, hva byene gjør, og hvordan du selv kan sjekke lufta der du bor.

Hva er svevestøv og NO₂?

Svevestøv er små partikler som svever i lufta. De deles i to grupper etter størrelse:

• Grovt svevestøv (PM10) – partikler mindre enn 10 mikrometer. I norske byer kommer mye av dette fra slitasje på vei, dekk og bremser, og det virvles opp fra bare veier.
• Fint svevestøv (PM2,5) – partikler mindre enn 2,5 mikrometer, altså en brøkdel av tykkelsen til et hårstrå. De kommer særlig fra forbrenning: vedfyring, eksos og industri. Slitasje fra dekk, bremser og vei bidrar også. Fint svevestøv kan fraktes over lange avstander, og særlig Sør-Norge kan få forurensning fra resten av Europa.

Nitrogendioksid (NO₂) er en gass som dannes når drivstoff brenner. I byene kommer det meste fra eksos. NO₂ irriterer luftveiene.

Sot, eller svart karbon, er en del av det fine svevestøvet og skader både helse og klima.

Hovedkildene i norske byer

Veistøv og piggdekk

Piggene river opp asfalten og lager store mengder støv. Når veiene er bare og tørre i piggdekksesongen, virvles støvet opp av trafikken. Miljødirektoratet peker på at lite nedbør og bare veier i piggdekksesongen kan øke nivåene av svevestøv. Regn og snø hjelper: nedbør vasker partikler ut av lufta og binder støvet til bakken. Veistøv er hovedårsaken til at grovt svevestøv ofte topper seg om vinteren og tidlig på våren.

Dekkslitasje er også en stor kilde til mikroplast. Miljødirektoratet har anslått at bildekk gir om lag 8 000 tonn mikroplast i året (anslag fra 2020); mer om det i artikkelen om hvor mikroplasten kommer fra.

Vedfyring

Når det er kaldt, fyrer flere med ved – og kulde kommer ofte sammen med stille vær, der røyken blir liggende over byen. Miljødirektoratet skriver at vedfyring ofte er den viktigste lokale kilden til fint svevestøv, men at det varierer fra kommune til kommune. Gamle ovner slipper ut langt mer enn moderne, rentbrennende ovner. SSB har vist at partikkelutslippene (PM10) fra vedfyring gikk ned 43 prosent fra 1990 til 2019, mens vedforbruket bare falt 11 prosent – ifølge SSB på grunn av flere nye ovner, mildere vintre og andre oppvarmingskilder.

Eksos

Eksos gir både fint svevestøv og NO₂. Andelen elbiler har økt raskt – 95,9 prosent av nye personbiler i 2025 – og det fjerner eksos fra en økende del av bilparken. Men elbiler har dekk og bremser som slites, og kjører de med piggdekk, river de opp veien på samme måte som andre biler.

Grenseverdiene – hva loven krever

De juridisk bindende grenseverdiene for luftkvalitet står i forurensningsforskriften kapittel 7 (§ 7-9), sist endret med virkning fra 1. juli 2022:

µg/m³ betyr mikrogram per kubikkmeter luft. De norske grenseverdiene for årsmiddel av PM10 og PM2,5 er allerede strengere enn EUs gjeldende verdier.

Kommunen er forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet og har det overordnede ansvaret for at grenseverdiene ikke brytes. Veieieren – ofte fylkeskommunen eller Statens vegvesen – har også plikt til å sørge for at grenseverdiene overholdes. Ved brudd, eller fare for brudd, må kommunen og de andre aktørene sette inn tiltak.

Resultatene for 2025

• Årsgrensen for grovt svevestøv ble brutt i Oslo, Lørenskog og Ringsaker.
• Døgngrensen for grovt svevestøv ble brutt i Elverum, Drammen, Oslo, Lørenskog og Ringsaker.
• Grensen for fint svevestøv ble brutt i Oslo.

Tallene er foreløpige måledata innhentet av Miljødirektoratet og publisert 16. april 2026.

Det nasjonale målet om trygg luft

I tillegg til grenseverdiene har Norge et nasjonalt miljømål. I 2025 vedtok Stortinget å skjerpe det, slik at målet nå er å sikre trygg luft i tråd med de oppdaterte luftkvalitetskriteriene fra 2023. Kriteriene er utarbeidet av Folkehelseinstituttet (FHI) og Miljødirektoratet og beskriver hva som er trygt for de aller fleste. Målet er politisk, ikke juridisk bindende.

Avstanden til målet er stor. I 2025 nådde bare fire av de 22 kommunene som måler fint svevestøv, målet. Blant kommunene som måler grovt svevestøv, nådde omtrent halvparten målet. Størst var avstanden for NO₂: Ingen av de 14 kommunene som måler NO₂, hadde lave nok nivåer.

Helse: hvem er mest utsatt?

Det europeiske miljøbyrået (EEA) har beregnet at 350 mennesker døde for tidlig på grunn av fint svevestøv i Norge i 2022, ifølge Miljødirektoratet. Både hvordan luftforurensning påvirker helsen og hvem som er mest sårbare, har vi skrevet om for seg. Har du astma, hjerte- eller lungesykdom og merker plager på dager med dårlig luft, bør du snakke med fastlegen. Ved akutt alvorlig pustebesvær: ring 113.

Varslingstjenesten for luftkvalitet har helseråd om hvordan befolkningen bør forholde seg ved ulike forurensningsnivåer. Følg dem på dager med varsel om høy forurensning.

Slik sjekker du lufta der du bor

Miljødirektoratets tjeneste Luftkvalitet i Norge (den tidligere adressen luftkvalitet.info sender deg dit) viser varsel for luftkvaliteten de to neste dagene og målinger for de siste to ukene i kommunene som har målestasjoner. Varselet finnes også på Yr, under «andre varsler».

Hva gjør byene?

Tiltakene retter seg mot de tre hovedkildene.

Piggdekk: Flere av de største byene har innført gebyr for å kjøre med piggdekk i vintersesongen. Ordningene, prisene og hvilke kommuner som har dem, varierer og endres – sjekk nettsidene til din kommune før sesongen. Målet er å få flere til å velge piggfrie vinterdekk, som river opp mindre av veien.

Veirenhold: Feiing, vasking og støvdemping av veiene brukes for å redusere mengden støv som virvles opp i tørre perioder. Veieieren har plikt til å bidra når grenseverdiene står i fare.

Vedfyring: Miljødirektoratet publiserte i 2025 en rapport om tiltak mot fint svevestøv fra vedfyring. Tiltakene som nevnes, er å bytte eldre ovner med moderne, rentbrennende ovner, riktig fyringsteknikk, overgang fra ved til varmepumpe eller annen elektrisk oppvarming, og å redusere oppvarmingsbehovet i bygget. Rapporten drøfter også virkemidler som krav om bytte av gamle ovner ved eiendomssalg, støtteordninger for utskifting, opplæring i fyringsteknikk og at kommunene kan få utvidet adgang til å forby vedfyring når grenseverdiene står i fare for å bli brutt. Dette er forslag og drøftinger, ikke vedtatte regler. Se også om vedfyring er bra eller dårlig for miljøet.

Trafikk: Utskifting til elbiler, elbusser og mer kollektivtrafikk reduserer NO₂. Hvordan elbuss sammenlignes med dieselbuss, er et eksempel på at klima og lokal luft ofte trekker i samme retning.

Klimaendringer og luftkvalitet

Miljødirektoratet påpeker at nedbør vasker lufta og binder støvet, mens kulde gir mer vedfyring. Mildere vintre med mer regn og færre kalde dager kan derfor i prinsippet gi mindre vedrøyk og mindre veistøv enkelte steder. Men stille, kalde høytrykksperioder vil fortsatt forekomme, og det er da de høyeste nivåene måles. Vintrene har allerede blitt mildere, slik målingene av klimaet i Norge siden 1900 viser. Andre forurensningstemaer på nettstedet er miljøgifter i hverdagen og plastforsøpling.