Ozonlaget – hullet, Montreal-protokollen og hvordan det går nå

Ozonlaget er et tynt lag av ozongass høyt oppe i atmosfæren som stopper det meste av sola skadelige UV-stråling. KFK-gasser laget et hull i det, men etter Montreal-protokollen fra 1987 er laget på vei tilbake – over Antarktis rundt 2066.

Ozonlaget er et lag med ozongass i stratosfæren, mellom cirka 10 og 50 kilometer over bakken. Det fungerer som solkrem for hele jorda: Det stopper det meste av UV-strålingen fra sola før den når oss. Uten ozonlaget ville livet på land vært utsatt for mye mer stråling som skader hud, øyne og planter.

På 1970- og 1980-tallet oppdaget forskere at gasser vi brukte i kjøleskap, spraybokser og skumplast, brøt ned ozonet. Over Antarktis oppsto et stort «hull» hver vår. Verden svarte med Montreal-protokollen i 1987. I dag er nesten alle de skadelige gassene faset ut, og ozonlaget er på vei tilbake. Det er ikke helt friskt ennå, men forskerne regner med at det skal bli det.

Hva er ozon?

Vanlig oksygen i lufta vi puster, består av to oksygenatomer (O₂). Ozon består av tre (O₃). Høyt oppe i atmosfæren lages ozon hele tiden når UV-lys fra sola splitter oksygenmolekyler. Atomene setter seg sammen på nytt, og noen blir til ozon. Ozonet brytes også ned igjen naturlig. I et friskt ozonlag er det balanse mellom det som lages og det som brytes ned.

Selv om vi kaller det et lag, er det svært lite ozon der oppe. Ozonet er spredt i en tynn blanding med andre gasser. Likevel er det nok til å fange opp det meste av den farligste UV-strålingen.

Hva laget hullet? KFK-gassene

KFK betyr klorfluorkarboner. Det er menneskelagde gasser som ble brukt fra 1930-tallet og utover. De var populære fordi de ikke brant, ikke var giftige å puste inn og var billige. De ble brukt som kjølemiddel i kjøleskap og frysere, som drivgass i spraybokser og til å lage skumplast. Halongasser i brannslukningsapparater virket på samme måte.

Problemet var at KFK er så stabile at de ikke brytes ned nede ved bakken. De stiger langsomt opp i stratosfæren. Der knuses de av sterk UV-stråling, og det frigjøres klor. Ett kloratom kan bryte ned svært mange ozonmolekyler etter hverandre, fordi det ikke brukes opp i prosessen. Kjemikere kaller det en katalytisk reaksjon. Små mengder gass kunne derfor gjøre stor skade.

Hvorfor ble hullet over Antarktis?

Ozonhullet er ikke et ekte hull, men et område der ozonlaget blir mye tynnere enn normalt. Det ble beskrevet av britiske forskere i 1985 og opptrer over Antarktis hver vår på den sørlige halvkula, altså rundt september og oktober.

Grunnen til at det skjer akkurat der, er kulde. Om vinteren blir det ekstremt kaldt i stratosfæren over Sydpolen. Da dannes det spesielle skyer høyt oppe, polare stratosfæreskyer. På overflaten av disse skyene omdannes klor til en form som angriper ozonet så snart sola kommer tilbake om våren. Resultatet er en rask og kraftig ozonnedbrytning hvert år.

Over Arktis og Norge er stratosfæren vanligvis litt varmere, og derfor blir nedbrytningen sjelden like kraftig. I enkelte svært kalde vintre har det likevel vært tydelig ozonreduksjon over Arktis også. Hvor stort hullet blir fra år til år, avhenger mye av været i stratosfæren. Ifølge FNs miljøprogram UNEP skyldtes variasjonene i hullets størrelse mellom 2019 og 2021 i stor grad meteorologiske forhold.

Montreal-protokollen – verdens mest vellykkede miljøavtale?

Da sammenhengen mellom KFK og ozon ble kjent, gikk det uvanlig raskt. I 1985 ble Wien-konvensjonen om beskyttelse av ozonlaget vedtatt. To år senere, i 1987, kom Montreal-protokollen, som satte konkrete krav om å fase ut KFK og andre ozonnedbrytende stoffer. Avtalen er senere skjerpet flere ganger, og alle FNs medlemsland har sluttet seg til den.

Resultatet er tydelig. Montreal-protokollens vitenskapspanel la fram sin siste store vurdering i januar 2023. Den viste at nesten 99 prosent av de forbudte ozonnedbrytende stoffene er faset ut.

Hvorfor lyktes denne avtalen så godt? Det var få produsenter av KFK, det fantes erstatningsstoffer, og skadene var lette å forstå: mer UV-stråling betyr mer hudkreft. Avtalen hadde også et fond som hjalp fattige land å gå over til nye stoffer. Det er en av grunnene til at Montreal-protokollen ofte trekkes fram som et forbilde – sammen med kampen mot sur nedbør.

Når er ozonlaget friskt igjen?

Det korte svaret er: om noen tiår. KFK-gassene som allerede er sluppet ut, blir værende i atmosfæren i lang tid. Derfor tar det tid før ozonlaget er helt reparert, selv om utslippene er stanset.

Ifølge vurderingen fra 2023 vil ozonlaget, hvis dagens politikk følges, være tilbake på nivået fra 1980 – før hullet oppsto:

• rundt 2040 i store deler av verden (unntatt polområdene)
• rundt 2045 over Arktis
• rundt 2066 over Antarktis

Vurderingene kommer hvert fjerde år. Den neste var ikke publisert per oktober 2026. Det betyr at tallene over er de nyeste offisielle anslagene.

Ozonhullet er ikke årsaken til global oppvarming

Dette er kanskje den vanligste forvekslingen i hele klimadebatten. Mange tror at hullet i ozonlaget slipper inn varme og at det er derfor jorda blir varmere. Det stemmer ikke.

Ozonhullet slipper inn mer UV-stråling. Det er en type stråling som skader celler, men som utgjør en liten del av energien fra sola. Global oppvarming skyldes noe annet: at klimagasser som CO₂ og metan holder på varmen som jorda sender ut igjen. Det er drivhuseffekten, og den har ingenting med hullet å gjøre.

Men de to problemene henger likevel sammen på flere måter:

1. KFK er også klimagasser. Gassene som ødela ozonlaget, holder også på varme. Da Montreal-protokollen stanset dem, bremset den derfor også oppvarmingen.
2. Erstatningen ble et klimaproblem. KFK ble i stor grad erstattet av HFK-gasser. De skader ikke ozonlaget, men mange av dem er svært kraftige klimagasser. Derfor ble Kigali-endringen vedtatt i 2016. Den krever at bruken av HFK trappes kraftig ned. Ifølge vurderingen fra 2023 kan dette alene unngå 0,3–0,5 °C oppvarming innen 2100.
3. Flere stoffer overlapper. Noen av fluorgassene som brukes i dag, regnes også som PFAS, se artikkelen om evighetskjemikaliene.

Hvorfor er det så mye vanskeligere å løse klimaproblemet? KFK kunne byttes ut med andre gasser i noen få produkter. CO₂ kommer fra nesten all bruk av kull, olje og gass, som verden fortsatt henter mesteparten av energien sin fra.

Hva betyr ozonlaget for oss i Norge?

Ozonlaget over Norge varierer gjennom året og er påvirket av forholdene i Arktis. For folk flest er det viktigste å følge med på UV-indeksen. Den forteller hvor sterk UV-strålingen er, og den er høyest midt på dagen om sommeren, på fjellet og i snø, der lyset reflekteres.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har råd om solbeskyttelse, og UV-varsel finnes blant annet på yr.no. Vi gir ikke medisinske råd. Hvordan UV-stråling påvirker risikoen for hudkreft, er forklart i artikkelen om UV-stråling, ozonlaget og hudkreft. Er du bekymret for en føflekk eller en hudforandring, kontakt lege.

Ozonlaget er også en av de ni planetære grensene, tålegrensene for jorda. I Planetary Health Check fra 2025 var ozonlaget en av bare to grenser som lå innenfor det trygge området globalt. Det er et resultat av Montreal-protokollen.