Hva er et passivhus – og hvordan skiller det seg fra nullhus og plusshus?

Et passivhus er en bolig som er så godt isolert og tett at den nesten varmes opp av sola, menneskene og apparatene inne. Det er et frivillig nivå i en norsk standard – ikke et krav i byggeforskriften.

Et passivhus er et hus som bruker svært lite energi til oppvarming. Det får du til med tykk isolasjon, svært tette vegger, gode vinduer og et ventilasjonsanlegg som tar vare på varmen i lufta som går ut. Varmen fra sola, fra menneskene som bor der og fra kjøleskap, komfyr og lys dekker en stor del av behovet. Ordet «passiv» betyr at huset holder på varmen av seg selv, uten at det trengs mye aktiv oppvarming.

I Norge er passivhus definert i Norsk Standard NS 3700 (for boliger) og NS 3701 (for yrkesbygg). Det er viktig å vite at dette er frivillige standarder. Byggeforskriften TEK17 krever ikke at nye hus skal være passivhus, selv om mange tror det.

Passivhus forklart enkelt

Tenk deg en termos. Den holder kaffen varm i mange timer fordi varmen nesten ikke slipper ut. Et passivhus fungerer på samme måte. Når nesten ingen varme lekker ut gjennom vegger, tak, gulv, vinduer og sprekker, trengs det lite energi for å holde det varmt inne.

Et vanlig hus mister varme på tre måter:

• Gjennom vegger, tak, gulv og vinduer (varmetap gjennom konstruksjonen). Tykkere isolasjon og bedre vinduer bremser dette.
• Gjennom utette steder, for eksempel rundt vinduer, i overganger mellom vegg og tak og ved rørgjennomføringer. Kald luft trekker inn, og varm luft siver ut.
• Gjennom ventilasjonen. Et hus må ha frisk luft. Lufter du bare ut, forsvinner varmen med lufta.

Et passivhus angriper alle tre. Det har ekstra mye isolasjon, det er bygget svært tett, og det har balansert ventilasjon med varmegjenvinning. Det betyr at et aggregat suger ut brukt luft og blåser inn frisk luft, og at varmen fra lufta som går ut, overføres til lufta som kommer inn. Du får frisk luft uten å kaste bort varmen. Hvordan anlegget virker og hva det koster, står i guiden til balansert ventilasjon med varmegjenvinning.

Hva krever passivhusstandarden NS 3700?

NS 3700 heter «Kriterier for passivhus og lavenergibygninger – Boligbygninger». Gjeldende utgave er fra mai 2013 og erstattet en utgave fra 2010. Ifølge Standard Norge stiller standarden krav til varmetap, oppvarmingsbehov og energiforsyning, minstekrav til enkelte bygningsdeler, og krav til lekkasjetall (hvor tett huset er), målemetoder og rapportering når bygget er ferdig. Beregningene gjøres etter energistandarden NS 3031 med standardiserte inndata, slik at hus kan sammenlignes på like vilkår.

Standarden har tre nivåer:

1. Passivhus – det strengeste nivået.
2. Lavenergibygning klasse 1 – et mellomnivå.
3. Lavenergibygning klasse 2 – det svakeste av de tre.

Standarden kan brukes både for nye boliger og når en eksisterende bolig skal oppgraderes til lavenergi- eller passivhusnivå. Selve tallgrensene står i standarden, som må kjøpes. Derfor ser du ofte grove gjengivelser på nettet. To tall går igjen:

• Om lag 15 kWh per kvadratmeter i året til oppvarming. Dette er kjernekravet i det opprinnelige tyske passivhuskonseptet, som ble utviklet av Wolfgang Feist ved Passivhaus Institut i Darmstadt. I den norske standarden justeres grensen etter klimaet på stedet og størrelsen på boligen.
• Lekkasjetall 0,6. Det betyr at det lekker ut høyst 0,6 ganger husets luftvolum per time når huset trykktestes med 50 pascal over- eller undertrykk.

Standarden og byggeforskriften henger sammen på ett punkt. TEK17 § 14-4 sier at boenheter i småhus skal ha skorstein, men gjør unntak hvis huset har vannbåren varme eller hvis netto energibehov til oppvarming ikke er høyere enn passivhuskravet i NS 3700:2013. Det er altså den eneste plassen passivhusnivået står i forskriften – som et unntak, ikke et krav.

Passivhus, lavenergihus, nullhus og plusshus – forskjellen

Begrepene brukes ofte om hverandre, men de måler forskjellige ting. Passivhus og lavenergihus handler om hvor lite energi huset trenger. Nullutslippsbygg og plusshus handler i tillegg om hvor mye fornybar energi huset produserer, og om klimagassutslippene fra materialer og bygging.

Et passivhus er ofte utgangspunktet for et nullutslippsbygg eller et plusshus. Når huset trenger lite energi, blir det realistisk å dekke behovet med solceller på taket. Et dårlig isolert hus med mange solceller kan derimot produsere mye strøm uten å være noe passivhus.

Forskningssenteret FME ZEB (NTNU og SINTEF) har laget en trapp av ambisjonsnivåer for nullutslippsbygg. Det laveste trinnet regner bare med energibruken i drift. De høyere trinnene tar også med utslipp fra produksjon av materialer, selve byggeprosessen og til slutt riving og avfall. Jo flere trinn som tas med, jo vanskeligere blir det å gå i null. Forskjellen er utdypet i artiklene om hva et nullutslippsbygg er og hvordan et plusshus skiller seg fra et nullutslippsbygg.

Kjente norske eksempler på «plussbygg» er Powerhouse Kjørbo i Sandvika, der eldre kontorbygg ble rehabilitert, og Powerhouse Brattørkaia i Trondheim, et kontorbygg på 14 000 m². Det er yrkesbygg, ikke boliger, men de viser at konseptet kan brukes også ved ombygging.

Hvor mye mindre energi bruker et passivhus enn et vanlig hus?

Det kommer helt an på hva du sammenligner med. Et hus fra 1970-tallet med lite isolasjon og gamle vinduer bruker mye mer energi til oppvarming enn et hus bygget etter dagens forskrift. Forskjellen mellom et nytt TEK17-hus og et nytt passivhus er langt mindre, fordi forskriften har blitt strengere over tid.

Et lite regneeksempel viser størrelsesordenen. Ta en tenkt enebolig på 160 m² i Oslo-området. Med passivhusløsningene i simuleringen nevnt over trenger den om lag 23 kWh/m² til oppvarming i året:

160 m² × 23 kWh/m² ≈ 3 700 kWh i året til romoppvarming.

Til sammenligning skriver Enova at en vanlig enebolig bruker rundt 25 000 kWh i året totalt – da er også varmtvann, lys og apparater med. Oppvarmingen er altså blitt en liten post i et passivhus. Varmtvann, lys og elektriske apparater bruker like mye energi i et passivhus som i andre hus, og blir derfor en større andel av forbruket.

Lekkasjetallet viser også hvor langt kravene har kommet. I TEK17 er minstenivået et lekkasjetall på 1,5, mens tiltaksmodellen for boliger (en av to måter å oppfylle energikravene på) bruker 0,6 – samme tall som passivhus. Nye hus har altså nærmet seg passivhusnivået på flere punkter. Hele kravsettet er forklart i gjennomgangen av energikravene i TEK17.

Fordeler med passivhus

• Lav strømregning til oppvarming. Når varmebehovet er lite, slår også strømprisen mindre ut.
• Jevn temperatur og lite trekk. Tette vegger og gode vinduer gir mindre kaldras ved vinduene og jevnere temperatur fra gulv til tak.
• Lavt effektbehov. Huset trenger lite effekt på de kaldeste dagene. Det er gunstig for strømnettet, som er mest belastet nettopp da, og for kapasitetsleddet i nettleien.
• Godt utgangspunkt for egenproduksjon. Med lavt forbruk kan solceller dekke en større del av energien.
• Varer lenge. Isolasjon i veggene holder i husets levetid. Det er dyrere og vanskeligere å etterisolere senere.

Vanlige innvendinger – og hva som er riktig

«Passivhus er dyrt å bygge.» Det koster noe mer, fordi det trengs tykkere vegger, bedre vinduer og mer nøyaktig arbeid. Hvor mye mer varierer med prosjektet, og vi har ikke funnet et oppdatert norsk tall vi kan stå inne for. Hvor fort merkostnaden tjenes inn, avhenger av strømprisen. Med Norgespris (fast pris på 40 øre/kWh eks. mva. i 2026) tar det lengre tid å spare inn en investering i lavere strømforbruk enn i en periode med høye spotpriser.

«Du kan ikke åpne vinduene.» Feil. Du kan åpne vinduene i et passivhus. Det er bare ikke nødvendig for å få frisk luft om vinteren, fordi ventilasjonsanlegget gjør jobben.

«Tette hus gir dårlig inneklima.» Store norske leksikon nevner at enkelte forskere har vært skeptiske til de strenge tetthetskravene med tanke på inneklimaet. Poenget er at et tett hus er helt avhengig av at ventilasjonen fungerer. Filtrene må skiftes, anlegget må være riktig innregulert, og det må ikke skrus av. Et dårlig vedlikeholdt anlegg gir dårlig luft i alle tette hus, også i hus bygget etter vanlig forskrift.

«Passivhus blir for varme om sommeren.» Det kan skje hvis huset har store vinduer mot sør uten solskjerming. God prosjektering med utvendig solskjerming og takutstikk løser mye. Med varmere somre er dette noe å ta på alvor ved planleggingen.

«Passivhus er det samme som klimavennlig.» Ikke nødvendigvis. Et passivhus kan være stort, og tykk isolasjon og mye betong gir utslipp fra materialene. Et lite hus eller en godt oppgradert eldre bolig kan ha lavere samlet klimaavtrykk. Forskjellen er forklart i artikkelen om energivennlig og klimavennlig bolig.

Kan et eldre hus bli passivhus?

Ja, NS 3700 kan også brukes ved oppgradering av eksisterende boliger. I praksis er det krevende å nå helt ned på passivhusnivå i et eldre hus, fordi det er vanskelig å fjerne alle kuldebroer og gjøre huset tett nok. Mange velger derfor å oppgradere til lavenergi-nivå. Spørsmålet om det lønner seg klimamessig å pusse opp i stedet for å bygge nytt, er drøftet i artikkelen er det mer miljøvennlig å pusse opp enn å bygge nytt?

Enova gir i 2026 støtte til enkelttiltak som etterisolering, nye vinduer og balansert ventilasjon i eldre boliger, men du må søke og få tilsagn før arbeidet starter. Den gamle ordningen «Oppgradering av bygningskroppen», der man søkte etter at jobben var gjort, er avviklet. Se hva Enova gir støtte til, og sjekk alltid vilkårene på enova.no, siden de endres ofte.

Passivhus i Norge – litt historie

Ifølge Store norske leksikon ble det første passivhuset i Norge bygget på Sørumsand i 2007. Konseptet var da godt etablert i Tyskland og Østerrike. Norge var det første landet i Europa med en egen nasjonal standard for passivhus. Bakgrunnen var blant annet klimaforliket i Stortinget i 2008, som sa at det skulle vurderes å innføre krav om passivhusnivå for alle nybygg innen 2020. Det kravet ble aldri innført. I stedet ble energikravene i byggeforskriften skjerpet i flere runder, og i dag har TEK17 energirammer, et forbud mot å installere fossil oppvarming og krav om klimagassregnskap for boligblokker og yrkesbygg.

Når du ser en bolig annonsert som «passivhus», er det lurt å spørre om huset er dokumentert etter NS 3700, og om det er målt lekkasjetall ved ferdigstillelse. Energimerket viser fra 1. januar 2026 bare energikarakteren A–G, beregnet med en ny metode, så karakterer fra før og etter 2026 kan ikke sammenlignes direkte. Se energimerking av bolig.