CSRD i Norge – hvem må rapportere på bærekraft, og når? Status oktober 2026

Per oktober 2026 har bare store foretak av allmenn interesse med over 500 ansatte lovpålagt bærekraftsrapportering i Norge. Bølge 2 er utsatt til regnskapsåret 2027, og et lovforslag vil begrense plikten til foretak med over 5 milliarder kroner i omsetning og over 1 000 ansatte.

CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive, direktiv (EU) 2022/2464) er EUs bærekraftsdirektiv. I Norge er det gjennomført i regnskapsloven, i kraft fra 1. november 2024. Det krever at foretak som omfattes, rapporterer om bærekraft etter felles europeiske standarder (ESRS) og får rapporten attestert.

Det korte svaret på hvem som må rapportere – per 8. oktober 2026:

• Nå (regnskapsårene 2024–2026): bare «bølge 1», det vil si store foretak av allmenn interesse (blant annet børsnoterte selskaper, banker og forsikringsselskaper) med over 500 ansatte.
• Etter gjeldende norsk regelverk: bølge 2 (andre store foretak) fra regnskapsåret 2027, bølge 3 (børsnoterte små og mellomstore) fra 2028.
• Etter forslaget i Prop. 106 L (ikke vedtatt): bare foretak med over 5 milliarder kroner i salgsinntekt og over 1 000 ansatte – anslagsvis 120–160 norske foretak, mot om lag 1 200 etter gjeldende regler.

Regelverket er i endring, og det er lett å blande sammen hva som er vedtatt i EU, hva som gjelder i Norge, og hva som bare er foreslått. Under går vi gjennom alle tre nivåene.

Gjeldende norsk rett: bølgene

Da CSRD ble gjennomført i regnskapsloven (lov 21. juni 2024 nr. 42), ble plikten faset inn i bølger. Overgangsreglene ble fastsatt 11. oktober 2024. Etter at «stopp klokken»-utsettelsen ble innført i 2025, ser tidsplanen slik ut:

Kilde: Prop. 106 L (2025–2026), punkt 3.2.1. Antallene er Finansdepartementets anslag.

Et foretak som ble stort nok eller ble børsnotert i 2025, kunne komme inn i bølge 1 for regnskapsåret 2025. For regnskapsårene 2025 og 2026 er det altså bare bølge 1-foretakene som har lovpålagt CSRD-rapportering i Norge.

«Stopp klokken»: utsettelsen er gjennomført i Norge

I april 2025 vedtok EU det såkalte «stop-the-clock»-direktivet (direktiv (EU) 2025/794 av 14. april 2025). Det utsatte bølge 2 og 3 med to år, for å gi tid til å forenkle regelverket.

Norge gjennomførte utsettelsen raskt, ved forskrift 3. juli 2025 nr. 1420, som endret overgangsreglene. Det er derfor gjeldende rett i Norge at bølge 2 starter med regnskapsåret 2027 og bølge 3 med 2028.

Omnibus I i EU: endelig vedtatt

EUs forenklingspakke for bærekraftsrapportering, Omnibus I, er vedtatt som direktiv (EU) 2026/470 av 24. februar 2026. Det ble kunngjort i EU-tidende 26. februar og trådte i kraft i EU 18. mars 2026. EU-landene har frist til 19. mars 2027 med å gjennomføre CSRD-endringene.

Hovedpunktene for CSRD:

• Ny terskel: Bare foretak og konsern med over 1 000 ansatte og netto omsetning over 450 millioner euro omfattes.
• Børsnoterte SMB ut: Artikkel 29c, som skulle gi egne standarder for børsnoterte små og mellomstore foretak, er opphevet.
• Verdikjedetak: Foretak i verdikjeden med inntil 1 000 ansatte («skjermede foretak») kan nekte å gi kunder og samarbeidspartnere mer informasjon enn det som følger av EUs nye frivillige standard (artikkel 29ca, basert på VSME). Kontraktsklausuler som krever mer, er ikke bindende.
• Frivillig standard: Kommisjonen skal vedta den frivillige standarden som en delegert rettsakt innen fire måneder etter ikrafttredelsen, altså innen om lag 18. juli 2026. Kommisjonen vedtok den 3. juli 2026, samme dag som de reviderte ESRS. Begge rettsaktene skal gjennom en granskingsperiode i Europaparlamentet og Rådet på to måneder, som kan forlenges med to, før de kunngjøres og trer i kraft.

Omnibus I endret også aktsomhetsdirektivet (CSDDD). Den delen vurderes i Norge av Barne- og familiedepartementet i arbeidet med aktsomhetsdirektivet, som Norge ikke har gjennomført.

Norsk gjennomføring: Prop. 106 L (forslag)

Finansdepartementet la fram Prop. 106 L (2025–2026) Endringer i regnskapsloven mv. (forenkling) 19. juni 2026. Forslaget:

1. Bærekraftsrapportering skal bare gjelde foretak med salgsinntekt over 5 milliarder kroner og over 1 000 ansatte. Beløpsgrensen er satt i kroner, ikke euro.
2. Departementet anslår at 120–160 norske foretak vil omfattes, mot om lag 1 200 etter dagens regler.
3. Departementet tar sikte på å gi om lag 40 foretak som har plikt i dag (bølge 1), men som faller utenfor de nye tersklene fra 2027, unntak allerede for regnskapsåret 2026.
4. Lovendringene skal i utgangspunktet tre i kraft først etter at Omnibus I-direktivet er innlemmet i EØS-avtalen.

Status 8. oktober 2026: Saken ligger i finanskomiteen på Stortinget med status «til behandling». Den er ikke vedtatt.

Hva skal rapporteres?

Foretak med plikt skal rapportere etter de europeiske bærekraftsstandardene ESRS. Utgangspunktet er en analyse av dobbel vesentlighet: både hvordan foretaket påvirker mennesker og miljø, og hvordan bærekraftsforhold påvirker foretakets økonomi. Bare temaer som er vesentlige etter denne analysen, skal rapporteres i detalj. Begrepet er forklart i artikkelen om dobbel vesentlighet.

ESRS er under forenkling. EFRAG la 3. desember 2025 fram anbefalinger med 61 prosent færre pliktige datapunkter og en presisering av at full vesentlighetsanalyse ikke må gjøres hvert år. Kommisjonen hadde utkast til reviderte standarder på høring 6. mai–3. juni 2026 og vedtok de reviderte standardene 3. juli 2026. De skal gjelde fra regnskapsåret 2027. Detaljene står i gjennomgangen av ESRS-standardene.

Bærekraftsrapporten er en del av årsberetningen og skal attesteres av revisor. Rapporteringen henger også sammen med EUs taksonomi: Foretak med bærekraftsrapporteringsplikt skal også opplyse om hvor stor del av virksomheten som er taksonomiforenlig. Når virkeområdet for CSRD snevres inn, gjør også taksonomirapporteringen det.

Hva betyr dette for små og mellomstore bedrifter?

Unoterte små og mellomstore bedrifter har aldri hatt CSRD-plikt, og får det heller ikke etter forslaget. Børsnoterte SMB (bølge 3) tas ut av CSRD i EU med Omnibus I.

Likevel merker mange mindre bedrifter regelverket indirekte, fordi store kunder trenger data fra leverandørene sine – særlig om klimagassutslipp i verdikjeden (scope 3). Det nye verdikjedetaket begrenser dette: En leverandør med inntil 1 000 ansatte kan i EU nekte å gi mer enn den frivillige standarden krever. I Norge vil tilsvarende regel først gjelde når Omnibus I er gjennomført her.

For mindre bedrifter er den frivillige standarden for SMB (VSME) det naturlige utgangspunktet. Praktiske råd står i artikkelen om bærekraftsrapportering for små og mellomstore bedrifter, og et grunnlag for tallene finner du i veiledningen til et enkelt klimaregnskap.

Andre regler som ofte blandes med CSRD

• Åpenhetsloven gjelder menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, ikke klima. Den omfatter større virksomheter som passerer to av tre terskler (70 millioner kroner i salgsinntekt, 35 millioner i balansesum, 50 årsverk), og redegjørelsen skal publiseres innen 30. juni hvert år. Den påvirkes ikke av Omnibus I.
• Miljøpåstander i markedsføring: Nye regler mot grønnvasking (ECGT) er vedtatt i Norge ved lov 19. juni 2026 nr. 34, men var ikke satt i kraft per 8. oktober 2026. De gjelder markedsføring, ikke rapportering.
• ESG er et samlebegrep som brukes i finans og investering, ikke en lov. Se hva ESG betyr.