Geotermisk energi – varme fra jordens indre

Geotermisk energi er varme som strømmer ut fra jordens indre. På Island varmes rundt 85 prosent av husene opp med den. I Norge er berggrunnen for kald til at det lønner seg å lage strøm, men titusenvis av hjem og bygg henter varme fra grunne brønner med bergvarmepumpe.

Geotermisk energi er varme som er lagret i jordskorpa. Jo dypere du borer, desto varmere blir det. Varmen kan brukes direkte til oppvarming, eller – hvis den er høy nok – til å lage damp som driver en turbin og produserer strøm. Ordet kommer fra gresk: geo betyr jord og termos betyr varme.

Varmen kommer først og fremst fra radioaktive stoffer i bergartene som langsomt brytes ned, og fra vulkansk aktivitet der jordskorpa er tynn eller sprekker opp. Fordi varmen hele tiden fylles på innenfra, regnes geotermisk energi som fornybar. Den står på EUs offisielle liste over fornybare kilder, sammen med sol, vind og vann.

Hvor varmt er det under bakken?

Ifølge Store norske leksikon stiger temperaturen vanligvis 20–40 °C for hver kilometer nedover. Hvor fort det stiger, kalles den geotermiske gradienten. Den er høyest der jordskorpa er aktiv, for eksempel langs plategrensene på Island, og lavere i gammelt, stabilt fjell som i Norge.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har modellert temperaturen dypt under Møre og Romsdal. Rapporten fra april 2025 anslår om lag 124 °C på 5 kilometers dyp på fastlandet og rundt 150 °C på samme dyp utenfor kysten, der sedimenter fungerer som et isolerende teppe. Det tilsvarer en økning på rundt 24 °C per kilometer på land (egen utregning, med ca. 5 °C ved overflaten). NGU konkluderer med at temperaturene på fastlandet passer bedre til direkte varme enn til strømproduksjon.

Dyp geotermi og grunn bergvarme – to helt ulike ting

Ordet «geotermi» brukes om to ting som er svært forskjellige, og det skaper mye forvirring.

Slik virker dyp geotermi

Ved dyp geotermi bores det ned til lag med varmt vann eller varm stein. Varmt vann eller damp hentes opp gjennom ett borehull, varmen tas ut i en varmeveksler, og det avkjølte vannet pumpes tilbake gjennom et annet borehull noen hundre eller tusen meter unna. På den måten får man et kretsløp. Er temperaturen høy nok, kan dampen drive en turbin og lage strøm. Er den lavere, brukes varmen til fjernvarme, veksthus eller industri. Store norske leksikon påpeker at geotermi er fornybar så lenge man ikke pumper ut reservoaret for hardt.

Slik virker bergvarme

Bergvarme er det mange nordmenn kjenner. Man borer en eller flere energibrønner, typisk 100–300 meter dype, og fører en lukket slange med frostvæske ned i brønnen. Væsken henter opp litt varme fra berget, og en væske-til-vann-varmepumpe løfter temperaturen så høyt at den kan varme opp huset gjennom vannbåren varme (gulvvarme eller radiatorer) og tappevann. Om sommeren kan prosessen snus for å kjøle bygget, og overskuddsvarme kan lagres i berget til vinteren.

Store norske leksikon anslår at i beste fall rundt 70 prosent av varmen kommer fra grunnen, mens 30 prosent er strøm til varmepumpen. Leksikonet oppgir også om lag 26 000 grunnvarmeanlegg og rundt 3,5 TWh energi fra dem i Norge – men det anslaget er fra 2019, og vi har ikke funnet nyere tall i offisiell statistikk. Hvordan bergvarme står seg mot luft-til-luft og luft-til-vann, er sammenlignet i hvilken varmepumpe passer.

Island – landet som lever på jordvarme

Island ligger oppå den midtatlantiske ryggen, der den eurasiske og den nordamerikanske kontinentplaten skiller lag. Der er jordskorpa tynn og varm, og vulkaner og varme kilder finnes over store deler av landet. Det gjør Island til verdens tydeligste eksempel på hva geotermi kan bety.

Ifølge islandske myndigheter sto geotermisk energi for om lag 65 prosent av Islands primærenergi i 2016, vannkraft for 20 prosent og fossilt (mest drivstoff til transport) for 15 prosent. Om lag 85 prosent av alle hus på Island varmes opp med geotermisk energi, hovedsakelig gjennom store fjernvarmenett. Strømmen kommer nesten bare fra fornybare kilder: om lag 73 prosent vannkraft og 27 prosent geotermisk kraft.

Reykjavík varmes opp med varmt vann fra borehull rundt byen.

Geotermi på Island er likevel ikke uten ulemper. Anleggene ligger i vulkansk aktive områder med risiko for jordskjelv og utbrudd, og dampen fra undergrunnen kan inneholde gasser som hydrogensulfid og noe CO₂. Livsløpsutslippene fra geotermisk strøm er lave, men ikke null: FNs klimapanel oppgir en median på 38 gram CO₂-ekvivalenter per kWh, med et spenn fra 6 til 79 gram.

Hvorfor er det så lite geotermisk kraft i Norge?

Svaret er i hovedsak geologi og økonomi.

1. Berggrunnen er gammel og kald. Norge ligger på et stabilt, tykt kontinentalskjold langt fra aktive plategrenser. For å nå temperaturer som egner seg godt til strøm, må man bore svært dypt.
2. Dyp boring er dyrt. Å bore flere kilometer ned i hardt grunnfjell koster mye, og man vet ikke sikkert hvor mye varmt vann man finner før brønnen er boret. Risikoen er stor.
3. Norge har billig fornybar strøm fra før. Med rundt 90 prosent vannkraft har det ikke vært noe sterkt behov for å utvikle en dyr ny kraftkilde.
4. Grunn bergvarme dekker mye av varmebehovet. For oppvarming av bygg er en bergvarmepumpe ofte et billigere alternativ enn en dyp brønn.

Vi har ikke funnet noe geotermisk kraftverk i drift i Norge per oktober 2026. Det betyr ikke at temaet er dødt. NGU kartlegger dyp geotermisk potensial, og rapporten om Møre og Romsdal peker på at områdene utenfor kysten og nær oljeplattformer har høyest temperatur. Forskningsmiljøer i Norge ser også på om kompetansen fra oljeboring kan brukes til geotermi, og om gamle petroleumsbrønner kan gjenbrukes. Status for enkeltprosjekter endres raskt, og vi har ikke kunnet bekrefte at noe norsk dypgeotermisk prosjekt er i ordinær drift.

Geotermi i verden – liten i dag, kan vokse

Det internasjonale energibyrået IEA skrev i rapporten The Future of Geothermal Energy (2024) at geotermi dekker mindre enn 1 prosent av verdens energibehov, og at bruken er konsentrert i noen få land med lett tilgjengelige ressurser, blant dem USA, Island, Indonesia, Tyrkia, Kenya og Italia.

IEA mener likevel at ny teknologi kan endre bildet. Teknikker fra industrien som utvinner fossile energikilder – horisontal boring og oppsprekking av berg med vann under høyt trykk – kan gjøre det mulig å hente varme fra varm, tett stein nesten hvor som helst, såkalte forbedrede geotermiske systemer (EGS). Hvis kostnadene faller, anslår IEA at geotermi kan dekke opptil 15 prosent av veksten i verdens strømbehov fram mot 2050.

En stor fordel med geotermisk kraft er at den kan produsere jevnt døgnet rundt, uavhengig av vær. Den kan dermed fungere som stabil kraft i et system med mye sol og vind, slik vi forklarer i artikkelen om grunnlast og spisslast. Ulempene er høye kostnader, usikkerhet ved boring og i noen tilfeller små jordskjelv når berget sprekkes opp.

For Norge kan koblingen til oljebransjen bli interessant: mange av de samme ferdighetene trengs. Den bredere debatten om norsk olje- og gassvirksomhet og omstilling finner du i olje og gass i klimadebatten. Og vil du se geotermi i sammenheng med alle andre kilder, er fornybar og ikke-fornybar energi et godt sted å starte. Norsk fjernvarme, der dyp geotermi en dag kunne bli en varmekilde, er beskrevet i fjernvarme og klima.