Klimaendringer i praksis
Hva et varmere klima betyr for Norge: vintrene, havnivået, breene, landbruket og infrastrukturen.
Her flytter vi blikket fra det globale til det norske: Hva betyr et varmere klima for vintrene, kysten, breene, landbruket og veiene? Artiklene bygger på målinger og på de offisielle framskrivingene for Norge.
Fra 1901 til 2024 steg temperaturen i Norge med om lag 1,4 °C, og nedbøren økte med rundt 21 prosent. 2025 ble det varmeste året siden målingene startet, 1,5 °C over normalen. Rapporten «Klima i Norge 2100» er erstattet av «Klima i Norge – oppdatert i 2025» fra Norsk klimaservicesenter, og i 2026 kom nye klimaprofiler for fylkene. Leser du eldre kilder, kan tallene derfor være utdaterte.
Begynn med hva klimaendringene betyr for Norge, og se deretter klimaprofilen for fylket ditt. Bor du ved sjøen, forklarer havnivåstigning hvorfor tempoet øker: globalt steg havet 4,75 mm i året i 2012–2025, mot 2,65 mm i 1993–2011. Landhevningen gjør at stigningen merkes ulikt langs norskekysten.
Lurer du på skiføret, handler snø og vintersport om det, og breene viser endringene tydeligere enn nesten noe annet. For kommuner og huseiere er veier og jernbane og forsikring nyttige innganger. Lengst nord går endringene fortere enn på fastlandet – det er tema for artikkelen om klimaendringene på Svalbard.
16 artikler om klimaendringer i praksis
Stiger havet egentlig?
Havet stiger 4,75 mm i året (2012–2025), nesten dobbelt så raskt som før. Her er hvorfor det likevel kan se ut som om havet står stille i Norge.
Klimaendringer og reiselivet
Kortere skisesong, smeltende breer og nye krav i fjordene: Slik påvirker klimaendringene norsk reiseliv – og disse mulighetene oppstår.
Klimaendringer i Norge
Norge er 1,4 °C varmere og 21 % våtere enn i 1901. Se hva klimaendringene betyr for regn, flom, skred, snø, havnivå, natur og boliger i Norge.
Hvorfor mer ekstremvær?
Varmere luft gir kraftigere regn, og havet lagrer mer varme. Slik gir klimaendringene mer styrtregn, flom og hete i Norge – og hva du kan gjøre.
Havnivåstigning
Havet stiger 4,75 mm i året (2012–2025). Langs norskekysten ventes ca. 36 cm innen 2100 ved høye utslipp. Dette betyr det for kysten.
Mildere vintre
Flere vinterdager over null gir mer regn, is og kortere skisesong – opptil 4–7 uker kortere flere steder. Slik endrer klimaendringene norske vintre.
Klimaendringer og naturen
Arter flytter nordover og oppover, årstidene forskyves og palsmyrene forsvinner. Slik påvirker klimaendringene planter, dyr, fugler og fisk i Norge.
Klimaendringer, veier og jernbane
Mer styrtregn, flom, skred og varme sliter på veier og jernbane. Slik påvirker klimaendringene samferdselen i Norge – og dette gjøres med det.
Klima og arealplanlegging
Kommunene skal planlegge for høye klimaframskrivninger. Slik påvirker flom, skred og havnivå arealplanleggingen – og deg som huseier.
Klimaendringer og forsikring
Flere og dyrere vannskader presser forsikringen. Se hva som er naturskade, hvorfor premien er lik for alle og hva overvann i kjelleren betyr.
Klimaet i Norge siden 1900
Norge er 1,4 °C varmere og 21 % våtere enn i 1901, og 2025 var det varmeste året som er målt. Se MET-tallene for temperatur, regn og snø.
Klimaprofilene for fylkene
Klimaprofilene viser hvordan klimaet i ditt fylke kan endre seg mot 2100: nedbør, flom, skred, snø og havnivå. Slik leser og bruker du dem.
Breene i Norge
33 av 37 målte breer smeltet tilbake i 2025, og Nordmannsjøkelen er nesten borte. Se NVEs tall for norske breer og hva som venter mot 2100.
Klimaendringer på Svalbard
Svalbard ble 3–5 °C varmere fra 1971 til 2017, langt mer enn verden ellers. Slik endres havis, permafrost, breer og skredfare.
Klimaendringer og landbruk
Lengre vekstsesong, men mer høstregn og fare for tørre somre. Se hva som er målt, hva som ventes, og hva tørken i 2018 kostet landbruket.
Mindre snø og vintersport
Skisesongen i Norge er blitt over tre uker kortere siden 1961–1990, men høyfjellet har fått mer snø. Se tallene og hva som venter for skiføret.