
Klima og helse
Hete, pollen, flått, luftforurensning, inneklima og radon – og hvordan klimabekymring kan håndteres.
Klimaendringene kan påvirke helsen på flere måter: varmere somre, endringer i pollensesongen, flåttbårne sykdommer og mer fukt i boligene. Denne seksjonen forklarer hva som er godt dokumentert i Norge, og hva som er mer usikkert. Vi gir ikke medisinske råd, men gjengir rådene fra Folkehelseinstituttet (FHI), helsenorge.no og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA). Ved akutt fare: ring 113.
Noen tall setter temaet i perspektiv. FHI skrev i 2026 at kulde fortsatt er en større helseutfordring enn hete i Norge. Skogflåttencefalitt (TBE) ga 96 meldte tilfeller i 2025. Og radon i inneluft knyttes ifølge DSA til rundt 430 tilfeller av lungekreft i året (tall for 2022) – en risiko som ikke har noe med klimaendringene å gjøre, men som kan måles og gjøres noe med.
Tre undermenyer
- Fysisk helse og klimaendringer: begynn med hvordan hetebølger påvirker kroppen.
- Klimaangst og psykisk helse: blant annet hvordan du snakker med barn om klima.
- Innemiljø og livskvalitet: radon i boligen, ventilasjon, fukt og søvn.
Trenger du noen å snakke med fordi bekymringen for klimaet blir for tung, kan du ringe Mental Helses hjelpetelefon på 116 123.
Fysisk helse og klimaendringer
Alle 7 artikler →Hetebølger, pollen, smitte, flått, UV-stråling og drikkevann.

Flått og borreliose
I 2025 ble 715 borreliosetilfeller og 96 TBE-tilfeller meldt i Norge. Se hva klimaet betyr for flåtten, hvor risikoen er størst og hva du kan gjøre.

UV-stråling og hudkreft
Norge fikk 3 097 nye tilfeller av føflekkreft i 2025. Se hvordan UV-stråling, ozonlaget og skydekket påvirker risikoen, og når du bør beskytte deg.

Luftforurensning og helse
WHO knytter 6,7 millioner for tidlige dødsfall i året til forurenset luft. Les hva svevestøv, NO₂ og ozon gjør med kroppen, og hva klimaet har å si.

Hetebølger og kroppen
Sterk varme belaster hjertet og væskebalansen. Se hvem som er mest utsatt, faresignalene du bør kjenne og medisinene som øker risikoen.

Pollenallergi og klima
Rundt én million nordmenn har pollenallergi. Se hva et varmere klima kan bety for pollensesongen, astma og luftveiene – og hva som er usikkert.

Klima og smittsomme sykdommer
Flått, vannbåren smitte, tigermygg og antibiotikaresistens: hva betyr et varmere klima for smittebildet i Norge, og hvor stor er risikoen egentlig?
Klimaangst og psykisk helse
Alle 5 artikler →Klimaangst, økoangst, å snakke med barn om klima og å stå i det etter en naturkatastrofe.

Snakke med barn om klima
Barn hører om klimaendringer overalt. Slik tilpasser du samtalen etter alder, gir håp som holder og unngår å legge ansvaret på barnet.

Ekstremvær og psykisk helse
Flom og skred gir psykiske spor som kan vare lenger enn skadene på huset. Slik reagerer folk etter Hans og Gjerdrum – og her får du hjelp.

Klimaangst
Klimaangst er ingen diagnose, men en forståelig reaksjon på en reell trussel. Se hva det er, når uroen blir for mye, og hvor du får hjelp.

Klimaengasjement og psykisk helse
Kan det å engasjere seg i klimasaken dempe klimauro? Dette vet forskningen om handling, fellesskap og mening – og når engasjementet sliter.

Økoangst og forskningen
Økoangst er bredere enn klimaangst og ingen diagnose. Her er hva studiene faktisk viser, hvor sikre funnene er – og hva vi ikke vet om Norge.
Innemiljø og livskvalitet
Alle 6 artikler →Innetemperatur og søvn, ventilasjon, fukt og mugg, radon, støy og grøntområder.

Støy og livskvalitet i byer
Om lag 2 millioner nordmenn har veitrafikkstøy over anbefalt nivå ved boligen. Slik påvirker støy søvn, hjerte og barn – og hva som demper den.

Mugg og fukt i boliger
27 % av boligene i en FHI-analyse hadde fuktskader. Slik øker mer nedbør og tettere hus risikoen for mugg – og hva forskningen sier om helsen.

Varme netter og søvn
Varme netter gir kortere søvn, viser en studie fra 68 land. Derfor blir norske boliger varmefeller om sommeren – og dette kjøler soverommet.

Radon i boligen
Radon gir rundt 430 lungekrefttilfeller i året i Norge (DSA). Slik måler du, grensene 100 og 200 Bq/m³, kravene til utleie og tiltakene som virker.

Ventilasjon og luftkvalitet hjemme
Tette boliger holder på varmen – og på CO₂, fukt og avgassing. Slik påvirker et varmere og våtere klima inneluften – og dette kan du gjøre.

Grøntområder, klima og helse
Grøntområder kjøler byen, tar unna regnvann og henger sammen med bedre psykisk helse. Dette viser forskningen – og hva som er usikkert.