Forsvinner insektene? Dette vet vi om insektdøden

I deler av Europa og Nord-Amerika er det målt kraftig nedgang i insekter. I Norge startet systematisk overvåking først i 2020, og tidsserien er ennå for kort til å si om insektene går tilbake her. Det vi vet, er at mange insektarter er truet, og at arealendringer er hovedårsaken.

«Insektdøden» er et ord som ble vanlig etter 2017. Da viste en tysk studie at mengden flygende insekter i naturvernområder hadde falt med mer enn tre firedeler på 27 år. Siden har mange spurt om det samme skjer i Norge.

Det korte svaret er: Vi vet det ikke ennå. Norge har bare overvåket insekter systematisk siden 2020, og forskerne sier at tidsserien er for kort til å si noe sikkert om langvarige trender. Men vi vet at mange insektarter er truet i Norge, og vi vet hva som truer dem. Det gjelder særlig biller og sommerfugler.

Hvorfor er insekter så viktige?

Insekter er de fleste artene på jorda. De pollinerer blomster og mange matplanter, de bryter ned døde planter, dyr og møkk, og de er mat for fugler, fisk, flaggermus og mange andre dyr. Forsvinner insektene, får det følger oppover i hele næringskjeden.

Bier, humler, blomsterfluer og sommerfugler kalles pollinatorer fordi de flytter pollen fra blomst til blomst. Mange frukt- og bærsorter gir mye mindre avling uten dem. Hvorfor de er så viktige, er forklart i artikkelen om pollinatorer som bier og humler.

Hva viser studiene – og hva viser de ikke?

Den tyske studien fra 2017

Studien som satte i gang debatten, ble publisert i tidsskriftet PLOS ONE i oktober 2017 (Hallmann og medforfattere). En gruppe insektforskere i Krefeld hadde fanget flygende insekter i feller i 63 naturvernområder i Tyskland fra 1989 til 2016. De veide fangsten. Resultatet var en nedgang i biomasse på 76 prosent over sesongen, og 82 prosent midt på sommeren.

Biomasse betyr den samlede vekten av insektene, ikke antall arter. Studien sier altså at det ble mye mindre insekter, men ikke hvilke arter som forsvant. Forskerne fant heller ikke at endringer i vær, arealbruk eller leveområdene i selve fangstområdene kunne forklare nedgangen.

Den store sammenstillingen fra 2020

I 2020 publiserte tidsskriftet Science en analyse av 166 langvarige undersøkelser fra 1 676 steder i verden (van Klink og medforfattere). Den fant at insekter på land i gjennomsnitt gikk ned med rundt 9 prosent per tiår. Insekter i ferskvann økte med rundt 11 prosent per tiår. Variasjonen var stor, også mellom steder som lå nær hverandre, og mye av trenden kom fra Nord-Amerika og enkelte europeiske regioner. I verneområder var nedgangen svakere.

Ni prosent per tiår høres mindre dramatisk ut enn 76 prosent på 27 år. Men det summerer seg. Regner vi med 9 prosent nedgang hvert tiår i 30 år, er det igjen 0,91 × 0,91 × 0,91 ≈ 0,75 – altså rundt en firedel færre insekter på land.

Hva vet vi om insektene i Norge?

Nasjonal insektovervåking

Siden 2020 har Norsk institutt for naturforskning (NINA) overvåket insekter over hele landet på oppdrag fra Miljødirektoratet. Hver region besøkes på nytt hvert femte år. Østlandet fikk sitt første gjenbesøk i 2025. Programmet har så langt fanget over 30 000 arter av leddyr, ifølge Miljødirektoratet (juni 2026). Rundt 11 000 av dem er koblet til artsnavn.

Resultatene så langt viser noe viktig: Fra 2020 til 2023 gikk mengden insekter kraftig ned. Men i 2024 og 2025 var den høyere igjen, og i 2025 var biomassen relativt høy i flere regioner. Forskerne mener nå at nedgangen 2020–2023 trolig var tilfeldig variasjon, og at været før og under sesongen har stor betydning for fangstene. Konklusjonen deres er at tidsserien fortsatt er for kort til å si om insektene går tilbake i Norge.

Humler og sommerfugler

Dagsommerfugler og humler har vært overvåket siden 2009. Norge har 35 arter humler og rundt 100 arter dagsommerfugler. Begge gruppene påvirkes negativt av store arealendringer, ifølge Miljødirektoratet.

Insektene på rødlista

Selv om vi ikke kan si noe sikkert om den totale mengden insekter, er det klart at mange arter er i trøbbel. På Norsk rødliste for arter 2021 er biller (452 truede arter) og sommerfugler (364) blant gruppene med flest truede arter. Av de 107 artene som har forsvunnet helt fra Norge, er 52 biller. Hva kategoriene betyr, er forklart i oversikten over rødlista og truede arter.

Hva truer insektene?

Forskerne peker på flere årsaker som ofte virker sammen:

1. Arealendringer. Den viktigste. Blomsterenger, beitemarker og gammel skog bygges ned, gror igjen eller blir til ensartet åker og plantefelt. Mange insekter er avhengige av bestemte planter eller av død ved. I Norge påvirkes ni av ti truede arter av arealendringer, ifølge Artsdatabanken. Les mer om naturtap i Norge.
2. Sprøytemidler. Insektmidler dreper insekter – også dem man ikke ønsker å ramme. Ugressmidler fjerner blomstene insektene lever av. En gruppe insektmidler som kalles neonikotinoider, har vært mye debattert fordi de kan skade bier.
3. Kunstig lys. Mange nattaktive insekter tiltrekkes av lys og flyr rundt lampa til de blir utslitte eller spist. Lys om natten kan også forstyrre pollinering og formering. Se lysforurensning.
4. Klimaendringer. Varmere klima kan flytte artenes leveområder nordover og oppover i fjellet, og forskyve når blomster og insekter er aktive. Noen arter vinner, andre taper. Arter som lever på fjellet eller i nord, har få steder å flytte. Hvordan et varmere klima påvirker naturen generelt, står i hvordan klimaendringer påvirker naturen.
5. Forurensning og fremmede arter. Næringsstoffer fra gjødsel endrer plantelivet, og fremmede planter og dyr kan fortrenge de stedegne.

Hva gjør myndighetene?

Regjeringen la fram en nasjonal pollinatorstrategi i 2018, med mål om å ta vare på villbier og andre pollinerende insekter. I tillegg til overvåkingen fra NINA brukes tiltak som skjøtsel av slåttemarker, vern av gammel skog, og blomsterkanter langs veier og jorder. I EU ble utendørs bruk av tre neonikotinoider forbudt i 2018.

Hva kan du gjøre i hagen?

Hager, parker og veikanter utgjør til sammen store arealer, og de kan bli viktige matfat for insekter. Her er det som monner mest:

Mer konkrete tips til plantevalg finner du i guiden til pollinatorvennlig hage. Unngå å plante arter som står på Fremmedartslista, selv om de er populære hos biene – de kan spre seg ut i naturen og fortrenge norske planter.

Har du ikke hage, kan en balkongkasse med blomstrende urter som timian, oregano eller gressløk også gi mat til humler og bier. Mange små flekker med blomster spredt i et boligområde kan til sammen bli et nettverk som insektene kan bevege seg mellom.

Insekthoteller er populære, men de hjelper bare et fåtall arter, som enkelte solitære bier. Blomster og variert vegetasjon gjør mer for flest arter.

Utelys kan også justeres. Slå av lys som ikke trengs, bruk bevegelsessensor, og velg lamper som lyser nedover og har varmt lys.