Hav og fisk
Varmere og surere hav, fiskebestandene, oppdrett, tareskog, plast og havbunnen.
Havet tar opp det meste av den ekstra varmen i klimasystemet og en stor del av CO₂-en vi slipper ut. Det demper oppvarmingen på land, men gjør havet varmere og surere. For et land som lever av fiske og havbruk, betyr det mye hvordan artene reagerer, og noen endringer ser vi allerede, som at enkelte fiskearter flytter nordover.
Klimaet er likevel bare én av truslene mot livet i havet. I Oslofjorden er tilstanden så dårlig at det fra 1. januar 2026 gjelder forbud mot å fiske torsk hele året, og tre områder er stengt for alt fiske. Av havet innenfor territorialgrensen utenfor Fastlands-Norge var 4,6 prosent vernet i 2025, og Norge har ikke noe eget mål for hvor mye av havet som skal vernes.
Begynn med hva som skjer når havtemperaturen stiger og hvordan surere hav påvirker miljøet. Hva endringene betyr for fisket, forklarer klimaendringer og norske fiskebestander og hvorfor fiskearter flytter nordover.
Om havbruket, se oppdrett og miljøet i fjordene. To saker som ofte er i nyhetene, får egne artikler: Oslofjorden og gruvedrift på havbunnen. Havet kan også være en del av løsningen: tareskogen langs kysten er leveområde for mange arter og binder samtidig karbon.
21 artikler om hav og fisk
Havforsuring
Havets pH har sunket med 0,1 siden industrialiseringen – 30 % surere. Slik virker havforsuring, hvem som rammes, og hva norske målinger viser.
Klima og fiskebestander
2025 var rekordvarmt i sjøen langs kysten, og fiskebiomassen er nær halvert siden 2013. Slik påvirker varmere hav torsk, makrell og plankton.
Oppdrett og miljøet i fjordene
Lakselus er den største enkelttrusselen mot villaksen, ifølge Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Slik påvirker oppdrett fjorder, bunn og villfisk.
Varmere hav
Over 91 % av ekstravarmen havner i havet. Slik påvirker varmere hav havnivå, is, oksygen, fisk, koraller og tareskog – tall fra WMO og IPCC.
Korallrev i fare
Korallrev dekker om lag 1 % av havet, men huser minst en firedel av livet der. Slik truer varme, surere hav og tråling både tropiske og norske rev.
Tareskog
Tareskog gir skjul, mat og oppvekst for fisk og smådyr. Les hvorfor den er viktig, og hvordan kråkeboller, tråling og varmere hav påvirker den.
Plast i havet og dyrelivet
Fisk og sjøfugl vikler seg inn i plast eller spiser den, og mikroplast tas opp av små dyr nederst i næringskjeden. Slik virker plasten på livet i havet.
Overfiske og bærekraftig fiske
Overfiske er å ta mer enn bestanden tåler. FAO anslo at 37,7 % av fiskebestandene var overfisket i 2021. Slik skiller det seg fra bærekraftig fiske.
Sjømat og klima
Oppdrettsfisk ligger på 13,6 kg CO₂e per kg i globalt snitt, storfe på 99,5. Men sjømat varierer mye – se hva art, fangst, fôr og flyfrakt betyr.
Fiskearter som flytter nordover
Når havet blir varmere, flytter fisk dit vannet passer dem – ofte nordover eller dypere. Slik henger temperatur, mat, gyting og forsuring sammen.
Havforsuring og arter med skall
Havets pH har falt med om lag 0,1 siden industrialiseringen – 30 % surere. Se hva det betyr for skjell, krabber, snegler og andre arter med skall.
Oppdrettslaks og villfisk
Fôret står for rundt 75 % av laksens utslipp ved merden, og flyfrakt kan mangedoble avtrykket. Slik står oppdrettslaks seg mot villfisk og kjøtt.
Arktis og issmeltingen
Arktis varmes tre til fire ganger raskere enn kloden, og sommerisen lå 25 % under 1981–2010-snittet i 2026. Slik påvirker det hav, vær og Norge.
Blåskjell og skjellmat
Blåskjell trenger verken fôr eller jordbruksareal. Se hvorfor skjellmat er et godt klimavalg og hva du må sjekke før du plukker selv.
Havbunngruvedrift
Norge åpnet 281 000 km² for havbunnsmineraler i 2024, men første konsesjonsrunde er satt på vent ut stortingsperioden. Dette er argumentene.
Bifangst
Bifangst er dyr som fanges ved et uhell: ungfisk, sjøfugl, sjøpattedyr og hai. Se hvorfor det svekker bestander og hvilke regler Norge har.
Blå karbon
Sjøgress, strandeng og tareskog binder karbon i havbunnen, ofte mer per areal enn skog på land. Slik fungerer blå karbon i Norge.
Bunntråling og havbunnen
Bunntråling skraper havbunnen, skader sårbare bunnsamfunn og virvler opp karbonrike sedimenter. Se hva forskningen vet om klimaeffekten.
Mikroplast i fisk og skjell
Fisk og skjell får i seg mikroplast, og skjell spises hele. Se hva som er kjent om helserisikoen, og hvor de 19 000 tonnene i Norge kommer fra.
Oslofjorden – tilstand og tiltak
Nitrogen, lurv, tap av tare og ålegress og nesten ingen torsk. Slik står det til med Oslofjorden, og dette er tiltakene og fiskereglene fra 2026.
Marint vern i Norge
4,6 prosent av havet innenfor territorialgrensen langs fastlandet er vernet (2025), mot 87,7 prosent på Svalbard. Slik fungerer marint vern.