Hva er utslipp? Klimagasser, lokal forurensning og utslipp til vann

Et utslipp er et stoff som mennesker slipper ut i lufta, vannet eller jorda – for eksempel CO₂ fra en bil, kloakk i en fjord eller støv fra veien. Noen utslipp varmer opp hele jorda, andre gjør skade der de havner.

Et utslipp er noe vi mennesker slipper ut i naturen. Det kan være en gass fra eksosrøret på en bil, røyk fra en fabrikkpipe, kloakk fra et hus eller gjødsel som renner fra en åker ut i en bekk. Utslippet havner i lufta, i vannet eller i jorda.

Ikke alle utslipp er like farlige. Noen stoffer er helt ufarlige i små mengder, men blir et problem når det blir mye av dem. Andre er giftige selv i små mengder. Og noen utslipp – klimagassene – gjør ingen direkte skade der de slippes ut, men varmer opp hele jorda over tid.

To hovedtyper: klimagasser og lokal forurensning

Det er lurt å skille mellom to typer utslipp til luft:

Det rare er at ett og samme eksosrør kan gi begge typene. En dieselbil slipper ut CO₂, som er en klimagass, og NO₂ og partikler, som gir dårlig luft i gata. En elbil slipper ikke ut noe fra eksosrøret, men dekkene og veien gir fortsatt svevestøv.

Klimagasser – utslippene som varmer jorda

Klimagasser er gasser som holder på varmen i atmosfæren, litt som et teppe rundt jorda. De viktigste er:

• Karbondioksid (CO₂) – kommer mest fra brenning av olje, gass og kull. Det er den største klimagassen i Norge: 83 prosent av utslippene i 2025.
• Metan (CH₄) – kommer i Norge mest fra kuer og sauer og fra gamle søppelfyllinger. Om lag 10 prosent.
• Lystgass (N₂O) – kommer mest fra gjødsel i jordbruket og fra industri. Om lag 5 prosent. Les mer om lystgass, den glemte klimagassen.
• Fluorgasser – blant annet fra kjøleanlegg og varmepumper. Om lag 2 prosent.

Gassene er ikke like sterke. Ett kilo metan varmer like mye som 28 kilo CO₂ over 100 år, og ett kilo lystgass like mye som 265 kilo CO₂, slik det norske klimaregnskapet regner. For å kunne legge sammen alle gassene regnes de om til CO₂-ekvivalenter.

Til sammen slapp Norge ut 44,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2025, ifølge foreløpige tall fra SSB. Det er 13,9 prosent mindre enn i 1990. Delt på om lag 5,6 millioner innbyggere blir det rundt 8 tonn per person – mer om det i saken om hvor mye en nordmann slipper ut.

Lokal luftforurensning – utslippene du kan kjenne

Lokale utslipp merker du ofte selv. En kald vinterdag uten vind i en by kan lufta bli grå og lukte vondt. Det er særlig tre ting som gir dårlig luft i norske byer:

• Svevestøv er små partikler som svever i lufta. De minste, PM2,5, er mindre enn 2,5 tusendels millimeter og kan gå dypt ned i lungene. Mye av svevestøvet i norske byer kommer fra piggdekk som river opp asfalten, og fra vedfyring.
• Nitrogendioksid (NO₂) kommer fra eksos, særlig fra dieselmotorer. Det irriterer luftveiene.
• Svoveldioksid (SO₂) kommer fra brenning av olje og kull med svovel i, og fra noe industri. Det var hovedårsaken til sur nedbør.

Norge har lovbestemte grenseverdier for hvor mye av disse stoffene det kan være i lufta. For eksempel skal årsgjennomsnittet for PM2,5 ikke være over 10 mikrogram per kubikkmeter, og for NO₂ ikke over 40. Det er kommunen som har ansvaret for å holde seg under grensene. Du kan sjekke luftkvaliteten der du bor på Miljødirektoratets luftkvalitetstjeneste. Mer om byluft står i saken om luftforurensning i norske byer.

Utslipp til vann

Mye havner i vann. Det kan være:

• Næringssalter – nitrogen og fosfor fra kloakk og fra gjødsel som renner av åkrene. Det fungerer som gjødsel i sjøen også, og kan gi for mye alger og lite oksygen. Miljødirektoratet peker på for stor tilførsel av nitrogen, fosfor og miljøgifter fra landbruk, avløp og industri som en av hovedårsakene til at Oslofjorden er i dårlig forfatning.
• Miljøgifter – stoffer som tungmetaller (kvikksølv, bly, kadmium) og PFAS, som ikke brytes ned og hoper seg opp i fisk og dyr.
• Olje – fra skip, ulykker, havner og vei. Hva olje gjør med naturen, står i saken om oljeutslipp og oljesøl.
• Plast og mikroplast – Miljødirektoratet anslo i 2020 at om lag 19 000 tonn mikroplast slippes ut fra landbaserte kilder i Norge hvert år, mye av det fra bildekk. Se hvor mikroplasten kommer fra.

Utslipp til jord

Jorda kan også bli forurenset. Gamle industritomter, skytebaner, bensinstasjoner og søppelfyllinger kan ha giftige stoffer i grunnen. Det merkes sjelden før noen skal bygge der, eller før stoffene lekker ut i grunnvann og bekker. Gjødsel og sprøytemidler i jordbruket er også utslipp til jord, selv om de er der med vilje – problemet oppstår når det blir mer enn plantene tar opp.

Hvor kommer utslippene fra?

For klimagassene i Norge ser fordelingen slik ut (foreløpige tall fra SSB for 2025):

Det finnes også en viktig forskjell på hvordan utslipp oppstår. De fleste skyldes at noe brennes – bensin, diesel, gass. Andre, som utslippene fra sementproduksjon og aluminiumsverk, kommer fra kjemiske reaksjoner i selve produksjonen. Det kalles prosessutslipp. Og noen utslipp er direkte (fra din egen bil), mens andre er indirekte (fra fabrikken som lagde mobilen din). Se forskjellen på direkte og indirekte utslipp.

Hvordan måles utslippene i Norge?

Mange tror at noen står og måler all gassen som kommer ut av alle piper og eksosrør. Slik er det ikke. Det meste blir regnet ut:

1. Aktivitet: SSB samler tall for hvor mye som skjer – hvor mange liter diesel som er solgt, hvor mange kyr det finnes, hvor mye gjødsel som er brukt.
2. Utslippsfaktor: Forskere vet omtrent hvor mye CO₂ én liter diesel gir, eller hvor mye metan én ku slipper ut i året.
3. Utregning: Aktivitet ganget med utslippsfaktor gir utslippet.
4. Store bedrifter rapporterer selv: Store industrianlegg og plattformer sender egne rapporter til Miljødirektoratet, og de tallene brukes direkte.

SSB og Miljødirektoratet lager regnskapet sammen. SSB publiserer foreløpige tall hvert år i juni og endelige tall i november – neste gang 4. november 2026. Miljødirektoratet rapporterer tallene videre til FN og EU, og eksperter fra andre land går gjennom regnskapet hvert år. Hvis du vil se utslippene fra én bestemt bedrift, finnes de i Miljødirektoratets database Norske utslipp (norskeutslipp.no).

Det norske regnskapet teller utslipp som skjer på norsk område. Utslipp fra utenriks fly- og skipsfart er ikke med, og heller ikke utslipp i andre land fra produksjon av ting vi kjøper. Hvor de største kildene ligger, kan du lese mer om i artikkelen hvor kommer norske klimagassutslipp fra?