Energimerking av bolig – hva betyr energikarakteren?

Energimerket er en karakter fra A (best) til G som viser hvor mye energi boligen er beregnet å bruke. Du må ha energiattest når du selger eller leier ut boligen. Fra 1. januar 2026 er fargen på merket fjernet, og karakteren regnes ut på en ny måte.

Energimerket for boliger er en bokstav fra A til G. A betyr at boligen er beregnet å trenge lite energi, G at den trenger mye. Merket står på en energiattest, et dokument som også gir en liste over tiltak som kan gjøre boligen mer energieffektiv. Du må ha energiattest når du selger eller leier ut en bolig, og alle nye boliger skal merkes. Karakteren er beregnet ut fra hvordan huset er bygget og varmes opp. Den sier ikke hvor mye strøm akkurat du bruker.

Fra 1. januar 2026 gjelder nye regler. Fargeskalaen (oppvarmingskarakteren) som tidligere sto ved siden av bokstaven, er fjernet. Bokstaven regnes nå ut på en ny måte, og karakterer fra før og etter 2026 kan ikke sammenlignes direkte.

Hva er energimerket og energiattesten?

Energimerkeordningen ble innført i Norge i 2010. Den bygger på EUs bygningsenergidirektiv. Målet er at kjøpere og leietakere skal kunne sammenligne boliger, og at eiere skal få råd om hva som kan gjøres.

Energiattesten inneholder:

• Energikarakteren fra A til G.
• Beregnet levert energi til boligen i et normalt år, også vist for det lokale klimaet der boligen ligger.
• En tiltaksliste med forslag til forbedringer. Fra 2026 skal den også vise hvor mye energi tiltakene antas å spare, og vurdere kostnader og konsekvenser for fukt og inneklima.

Enova forvalter energimerkesystemet på energimerking.no. NVE fører tilsyn med at reglene følges.

Når må du ha energiattest?

Plikten til å energimerke en bolig utløses i tre situasjoner:

1. Salg: Selger skal ha energiattest for boligen.
2. Utleie: Utleier skal ha energiattest. Utleier kan også pålegges å merke etter at leiekontrakten er inngått.
3. Nybygg: Nye boliger skal energimerkes.

Plikten forsvinner ikke ved eierskifte. Har forrige eier latt være å merke, har ny eier plikten. Det er også nye regler for hvordan energimerket kan brukes i annonser.

For større bygninger er reglene endret: plikten til å merke alle bygninger over 1 000 kvadratmeter er fjernet. I stedet må bygninger der mer enn 250 kvadratmeter brukes av offentlige myndigheter, merkes dersom de ofte besøkes av allmennheten, eller hvis det er departementer, direktorater eller statlige tilsyn.

Slik regnes energikarakteren ut fra 2026

Karakteren bygger på hvor mye energi som er beregnet å måtte leveres til boligen i et normalt år, per kvadratmeter. Beregningen følger standarden NS 3031:2025. Den tar med varmetap gjennom vegger, tak, gulv og vinduer, luftlekkasjer, ventilasjon, varmtvann og hvor effektiv oppvarmingen er.

Det nye fra 2026 er at energien vektes etter hvilken energibærer den kommer fra:

Kilde: NVE og Enova, webinar om endringene i energimerkeforskriften, 5. mai 2026.

En enkel måte å forstå det på: to like hus, der det ene varmes med fjernvarme og det andre med panelovner, får ulik karakter fordi fjernvarmen vektes lavere. En varmepumpe forbedrer karakteren ved at den reduserer hvor mye strøm som må leveres til oppvarming. Solceller hjelper bare for den strømmen boligen bruker selv, siden eksportert strøm vektes med null.

Hvor mange kilowattimer per kvadratmeter hver bokstav tilsvarer etter de nye reglene, har vi ikke gjengitt her, fordi vi ikke har kontrollert grenseverdiene fra 2026. Se energimerking.no for detaljer.

Svakhetene ved energimerket

Energimerket er nyttig, men det har klare begrensninger:

• Beregnet, ikke målt. Karakteren sier hva huset teoretisk trenger, ikke hva det faktisk bruker. Hvor mange som bor der, hvilken innetemperatur de liker, og hvor mye varmtvann de bruker, er ikke med.
• Selvmerking kan gi feil. Når eieren selv fyller inn opplysningene, avhenger karakteren av at svarene er riktige. Mange vet ikke nøyaktig hvor mye isolasjon som ligger i veggene.
• Vektingen er et politisk valg. At fjernvarme og biobrensel vektes 0,45, gir bedre karakter til hus som bruker dem. Det sier ikke alt om klimaavtrykket, som også avhenger av hva fjernvarmen lages av.
• Måler energi, ikke klima. Merket sier lite om klimagassutslippene fra materialene i huset, eller om huset er robust mot ekstremvær. Forskjellen er forklart i artikkelen om energivennlig og klimavennlig bolig.
• Sier ikke noe om inneklimaet. Et tett hus med god karakter kan likevel ha dårlig ventilasjon eller fuktproblemer.

Påvirker energimerket boligprisen?

Det er vanskelig å vise. En norsk studie av Olaussen, Oust og Solstad, publisert i tidsskriftet Energy Policy i 2017, så på boligsalg før og etter at energimerking ble påbudt i 2010. Med vanlige metoder fant de, som tidligere studier, at boliger med god karakter ble solgt dyrere. Men den samme prisforskjellen fantes også før merkeordningen ble innført. Forskerne konkluderte med at de ikke fant noen effekt av selve energimerket på prisen. Med andre ord: det er egenskapene ved boligen, som at den er nyere og bedre isolert, som påvirker prisen, ikke bokstaven i seg selv.

Studien bygger på data fra årene rundt innføringen av ordningen. Om bildet er annerledes i dag, etter flere år med høye strømpriser og Norgespris, har vi ikke funnet nyere norske studier som svarer på.

Hvordan får du bedre energikarakter?

Tiltakene som gir bedre karakter, er de samme som gjør boligen mer energieffektiv. Tiltakslisten i energiattesten gir et utgangspunkt. Vanlige tiltak er:

• Etterisolering av loft og vegger, og nye vinduer. Se når det lønner seg å etterisolere.
• Varmepumpe i stedet for panelovner, eller fjernvarme der det finnes. Se hvilken varmepumpe som passer.
• Balansert ventilasjon med varmegjenvinning. Se om balansert ventilasjon lønner seg.
• Varmepumpebereder eller solfanger for varmtvann.

Mange av disse tiltakene kan gi støtte fra Enova, men du må søke før arbeidet starter. Se Enova-støtte til boligen. En god karakter er dessuten et tegn på at huset ikke vil bruke mye strøm, noe som henger sammen med det vi skriver om hva et klimavennlig hus er.

Energimerket og klimaet

Direkte utslipp fra oppvarming av bygg i Norge er små: oppvarming i husholdninger og andre næringer slapp ut 0,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2025 (foreløpige tall fra SSB), om lag 1 prosent av Norges utslipp. Det skyldes at fyringsolje er faset ut og at det meste av oppvarmingen skjer med strøm, fjernvarme og ved. Energimerkets klimaverdi ligger derfor mest i å redusere strømbruken, slik at strøm kan brukes til annet, og i å redusere effekttoppene om vinteren. Se mer om hvor store utslipp som kommer fra bygg og boliger.