Rødlista – hvilke arter er truet i Norge?

Norsk rødliste for arter 2021 vurderte 23 405 arter. 4 957 havnet på lista, og 2 752 av dem regnes som truet. Neste utgave kommer i 2027. Den viktigste årsaken er at leveområdene endres eller bygges ned.

Rødlista er en oversikt over arter som står i fare for å forsvinne fra Norge. Den lages av Artsdatabanken, en statlig kunnskapsbank for natur. Forskere går gjennom tusenvis av arter – fugler, pattedyr, fisk, insekter, planter, sopp og mange flere – og vurderer hvor stor risikoen er for at hver art dør ut i Norge.

Den gjeldende lista er Norsk rødliste for arter 2021. Den neste kommer i 2027. Ifølge 2021-utgaven er 2 752 arter truet i Norge. Det er nesten hver åttende art som ble vurdert.

Hva er rødlista – og hva er den ikke?

Rødlista er en faglig vurdering av risiko. Den er ikke en lov. At en art står på rødlista, betyr ikke automatisk at den er fredet eller at det er forbudt å bygge der den lever. Men lista brukes av kommuner, staten og utbyggere når de skal vurdere hvordan et prosjekt påvirker naturen. Den viser hvor det haster mest.

Rødlista er laget etter et internasjonalt system fra Den internasjonale naturvernunionen (IUCN). Forskerne ser blant annet på:

• om bestanden har gått ned, og hvor raskt,
• hvor mange individer som finnes,
• hvor stort område arten lever i, og om det krymper.

Siden alle land bruker samme system, kan rødlister fra ulike land sammenlignes. Norge har laget rødlister for arter i 2006, 2010, 2015 og 2021. Arbeidet med 2027-lista pågår nå, gruppe for gruppe.

Kategoriene – fra livskraftig til utdødd

Hver art får en kategori med en forkortelse. Forkortelsene kommer fra engelsk og er like i hele verden.

Truet er en samlebetegnelse for de tre kategoriene CR, EN og VU. Alle kategoriene fra RE til DD regnes som rødlistet. Derfor er det to tall som ofte blandes: 4 957 rødlistede arter og 2 752 truede arter.

Hvor mange arter er truet i Norge?

Tallene under gjelder Fastlands-Norge med havområder i Rødlista 2021 (Artsdatabanken):

Av de 107 artene som har forsvunnet fra Norge, er 52 biller. I tillegg har 40 kritisk truede arter fått merkelappen «trolig utdødd» – de er ikke sett på lenge, men forskerne er ikke sikre nok til å erklære dem borte.

Svalbard vurderes for seg. Der ble 541 arter vurdert i 2021, og 67 av dem er truet.

Hvilke grupper har flest truede arter?

Det er ikke de store, kjente dyrene som dominerer lista. Flest truede arter finnes blant:

• Sopper: 468 truede arter
• Biller: 452 truede arter
• Sommerfugler: 364 truede arter

Men regner man andelen som er truet, er det andre grupper som kommer øverst: fugler (26,5 %), pattedyr (23,9 %) og moser (22,1 %). Mer enn hver fjerde fugleart i Norge er altså truet. Hvordan det står til med insektene, kan du lese om i artikkelen forsvinner insektene?

Eksempler på truede arter

Her er noen kjente arter og kategorien de har i Rødlista 2021 for Fastlands-Norge:

Legg merke til at samme art kan ha ulik status på fastlandet og på Svalbard. Lunden er sterkt truet langs fastlandskysten, men livskraftig på Svalbard. Det viser at det er bestanden i et bestemt område som vurderes, ikke arten i hele verden.

Laksen er et godt eksempel på en art som er nær truet. Bestandene har gått kraftig ned, men den er ennå ikke vurdert som truet. Hvorfor villaksen sliter, er forklart i villaksen i krise.

Hvorfor er artene truet?

Den klart viktigste årsaken er arealendringer. Ifølge Artsdatabanken påvirkes ni av ti truede arter negativt av at leveområdene deres endres. Det kan være:

• utbygging av veier, boliger, hytter og næringsområder,
• skogbruk, særlig hogst av gammel skog med mye død ved,
• at gammel jordbruksdrift som slått og beite tar slutt, slik at enger gror igjen.

Nesten halvparten av de truede artene lever helt eller delvis i skog. Mange av dem er sopper, biller og lav som trenger gamle trær og død ved – noe en plantet produksjonsskog har lite av. Det er grunnen til at gammel skog er så viktig for mangfoldet.

Klimaendringer og forurensning rammer stadig flere arter. Andre trusler er fremmede arter og overhøsting. Hvordan disse truslene virker sammen i Norge, er forklart i artikkelen om naturtap i Norge.

Har det blitt verre siden forrige rødliste?

Det er ikke så enkelt å svare på som det ser ut. Fra 2015 til 2021 gikk 333 arter fra livskraftig til rødlistet, mens 309 arter gikk ut av lista. 1 839 arter ble vurdert for første gang.

Mange av endringene skyldes at forskerne vet mer enn før, ikke at det faktisk har skjedd noe med arten. En art kan for eksempel gå ut av lista fordi man har funnet flere bestander enn man trodde. Derfor holder det ikke å trekke antall truede arter i 2015 fra antallet i 2021 og si at naturen har blitt så mye verre. Artsdatabanken skiller mellom reelle endringer og endringer som skyldes ny kunnskap.

Hva skjer når en art er truet?

Rødlista gir ingen beskyttelse i seg selv, men den brukes til å bestemme hvor innsatsen skal settes inn. Naturmangfoldloven gir regjeringen mulighet til å gjøre en art til prioritert art. Da får arten en egen forskrift, og det kan bli forbudt å skade den eller leveområdet dens. Naturtyper kan på samme måte bli utvalgte naturtyper, som kommunene må ta særlig hensyn til.

For noen arter lages egne handlingsplaner med konkrete tiltak, som å restaurere leveområder, fjerne fremmede arter som konkurrerer, eller hjelpe bestanden med avl. Fjellreven er det mest kjente eksempelet på en art som har fått omfattende hjelp i Norge. Men de fleste truede artene – særlig sopp, insekter og lav – får sjelden egne tiltak. For dem er det viktigste at leveområdene får være i fred.

Rødlista for naturtyper

I tillegg til arter vurderer Artsdatabanken hele naturtyper – for eksempel kystlynghei, slåttemyr og palsmyr. Den nyeste lista kom 26. november 2025 og har 386 rødlistede naturtyper. Alle fire typer kystlynghei og slåttemyr er kritisk truet. Palsmyr, en myrtype med frossen kjerne som finnes i nord, er kritisk truet fordi klimaet blir varmere og isen i myra smelter.

Hvis du vil forstå hvorfor mangfoldet av arter og naturtyper er viktig, er forklaringen av biologisk mangfold et godt sted å starte.