Ørkenspredning – hva er det, og kan det stoppes?

Ørkenspredning er når jord i tørre områder blir så forringet at den mister evnen til å gi mat, beite og vann. Det skyldes både klima og menneskelig bruk. Det kan stoppes, og flere steder er forringet land gjort grønt igjen.

Mange tror ørkenspredning betyr at ørkener som Sahara vokser og «vandrer» utover som en sanddyne. Slik er det ikke. Ørkenspredning betyr at land i tørre områder blir forringet – jorda mister næring og vann, plantene forsvinner, og landet gir mindre mat og beite. Det skjer flekkvis, ofte langt fra den nærmeste ørkenen.

FNs konvensjon mot ørkenspredning (UNCCD) definerer det som landforringelse i tørre, halvtørre og tørre subhumide områder, forårsaket av flere faktorer, blant annet klimavariasjoner og menneskelig aktivitet. Både klimaet og måten vi bruker jorda på, betyr altså noe.

Hva skjer når land blir til «ørken»?

Tenk deg et beiteområde i et tørt land. I et normalt år vokser det gress som holder på jorda og vannet. Så kommer noen tørre år, samtidig som det er flere dyr på beitet enn før. Gresset blir spist ned til roten. Uten planter blir jorda liggende bar. Vinden blåser bort det øverste, mest næringsrike laget, og når regnet endelig kommer, renner det av i stedet for å trekke ned i bakken. Neste år vokser det enda mindre.

Dette er en ond sirkel: mindre planter gir dårligere jord, og dårligere jord gir mindre planter. Til slutt kan landet bli så forringet at det ligner på en ørken, selv om det fortsatt regner like mye som før. Prosessen der jorda blåser eller skylles bort, er forklart i artikkelen om jorderosjon.

Hvor stort er problemet?

Tallene som brukes, gjelder ofte landforringelse i alle typer klima, også utenfor de tørre områdene. Det er viktig å holde tunga rett i munnen:

• FNs konvensjon mot ørkenspredning anslår at opptil 40 prosent av verdens landareal er forringet. Tallet er et øvre anslag fra rapporten Global Land Outlook 2 (2022). Det betyr ikke at 40 prosent av jorda er ørken.
• Hvert sekund forringes et område tilsvarende fire fotballbaner, til sammen rundt 100 millioner hektar i året (UNCCD, 2024).
• Rundt 500 millioner mennesker bor i områder som har vært utsatt for ørkenspredning siden 1980-tallet, ifølge UNCCD.
• Verdens land har forpliktet seg til å restaurere 1 milliard hektar forringet land innen 2030.

Til sammenligning er Norges totale landareal (uten Svalbard) rundt 32 millioner hektar (323 775 km², SSB). Hvert år forringes altså et område som er rundt tre ganger så stort som Norge.

Hva er årsakene?

Ørkenspredning skyldes nesten alltid flere ting samtidig:

• Overbeiting: For mange dyr på for lite areal spiser ned plantedekket. Les mer om overhøsting av naturressurser.
• Avskoging: Trær og busker hogges til ved, trekull og nye åkre. Røttene som holdt på jorda, forsvinner. Se avskoging.
• Feil vanning: UNCCD peker på at overdreven vanning mange steder tapper grunnvannet og ødelegger jorda. Når vann fordamper fra åkrene, blir salter liggende igjen, og jorda kan bli for salt til å dyrke i.
• Intensivt jordbruk: Åkre som dyrkes år etter år uten hvile, gjødsel eller plantedekke, mister næring og struktur.
• Tørke og klimaendringer: Et varmere klima gir mer fordampning og i mange tørre strøk lengre og hyppigere tørkeperioder. FN oppgir at antall og varighet av tørkeperioder har økt med 29 prosent siden 2000.
• Fattigdom og befolkningsvekst: Folk som har lite, må ofte bruke jorda hardere enn den tåler, selv om de vet at det går ut over neste års avling.

Sammenhengen går begge veier. Forringet land lagrer mindre karbon, og klimaendringer gjør det vanskeligere å holde jorda frisk. Mangelen på vann er en del av samme bilde, se vannmangel i verden.

Sahel – beltet sør for Sahara

Sahel er et belte av tørt gressland og savanne langs sørkanten av Sahara, fra Atlanterhavet i vest til Rødehavet i øst. Her ble ørkenspredning et verdenskjent begrep etter de store tørkene på 1970- og 1980-tallet, da millioner av mennesker ble rammet av sult.

Etter tørkeårene har nedbøren i store deler av Sahel tatt seg opp igjen, og satellittbilder har vist at mange områder er blitt grønnere. Det viser at landet ikke var «tapt for alltid». Men Sahel er fortsatt en av de mest sårbare regionene i verden. Temperaturen stiger raskt, befolkningen vokser, og konflikter gjør langsiktig arbeid med jorda vanskelig mange steder.

Den store grønne muren

Den store grønne muren (The Great Green Wall) ble lansert av Den afrikanske union i 2007. Tanken var opprinnelig et belte av trær tvers over Afrika, rundt 8 000 kilometer langt og 15 kilometer bredt. Etter hvert har prosjektet blitt bredere: Det handler nå om å restaurere forringet land på mange ulike måter – skog, beite, åkre og vannhøsting – i 22 afrikanske land.

Målene for 2030 er å restaurere 100 millioner hektar forringet land, binde 250 millioner tonn karbon og skape 10 millioner grønne arbeidsplasser, ifølge UNCCD. Mer enn 14 milliarder dollar er samlet inn eller lovet.

Den første store statusrapporten kom i september 2020. Den viste at nær 20 millioner hektar var restaurert fra 2007 til 2018. Men bare 4 prosent av den egentlige «muren» – det avgrensede beltet på 153 millioner hektar – var restaurert. Resten av arealet lå andre steder i de samme landene. For å nå målet måtte landene restaurere 8,2 millioner hektar i året. Rapporten viste altså at prosjektet har gitt resultater, men at det lå langt bak skjema.

Hva virker?

Ørkenspredning kan stoppes og til dels reverseres. Noen av metodene som brukes i Sahel og andre tørre strøk, er enkle og billige:

1. Bondestyrt naturlig gjenvekst: I stedet for å plante nye trær lar bøndene røtter og stubber som allerede finnes i jorda, vokse opp igjen, og beskytter dem. I Niger har denne metoden gitt nye trær på store arealer.
2. Plantegroper (zaï): Bøndene graver små groper i hard jord og fyller dem med kompost eller møkk. Gropene samler regnvann og næring der frøene sås.
3. Steinvoller langs høydekotene: Lave rekker av stein bremser regnvannet slik at det trekker ned i jorda i stedet for å renne bort og ta jorda med seg.
4. Bedre beiteforvaltning: Færre dyr, beiting i rotasjon og hvileperioder lar plantene komme seg.
5. Agroforestry: Trær og busker dyrkes sammen med åkervekster. Trærne gir skygge, ved og fôr, og holder på jorda.

Felles for metodene er at de tar vare på vannet og plantedekket. Det er det samme prinsippet som brukes mot jorderosjon også i Norge.

FNs konvensjon mot ørkenspredning

UNCCD ble opprettet i 1994 og er den eneste juridisk bindende internasjonale avtalen om ørkenspredning og tørke. Den har 197 parter: 196 land og EU. Ifølge UNCCD er 169 av de 196 landene som er part, berørt av ørkenspredning, landforringelse eller tørke. Konvensjonen er en av de tre «Rio-konvensjonene», sammen med klimakonvensjonen og konvensjonen om biologisk mangfold. Sekretariatet ligger i Bonn i Tyskland.

Et viktig mål under konvensjonen er landforringelsesnøytralitet: at det ikke skal bli mer forringet land i verden totalt, fordi ny forringelse oppveies av restaurering. Målet er også en del av FNs bærekraftsmål nummer 15, «Livet på land». FN markerer hvert år 17. juni som dagen for ørkenspredning og tørke.

Angår ørkenspredning Norge?

Norge har ingen ørkenspredning i FN-konvensjonens forstand, fordi vi ikke har tørre klimasoner. Men det angår oss likevel. Mye av maten og fôret vi importerer, dyrkes i tørre områder. Tørke i Sør-Europa påvirker matpriser og reiser, se tørke i Sør-Europa. Og forringet land i Afrika og Asia henger sammen med fattigdom, konflikter og migrasjon.