Bioenergi: er det klimanøytralt å brenne ved, flis og biogass?

Bioenergi er fornybar, men ikke automatisk klimanøytral. Brenning av ved, flis eller pellets slipper ut CO₂ med en gang, mens ny skog bruker tiår på å ta det opp igjen. Hvor god bioenergi er for klimaet, avhenger av råstoffet, hva det erstatter og tidsperspektivet.

Bioenergi er energi fra biologisk materiale: ved, flis, bark, pellets, halm, matavfall, husdyrgjødsel, slam og planteoljer. Den regnes som fornybar, fordi planter og trær vokser opp igjen og tar opp CO₂ fra lufta. Men den er ikke automatisk klimanøytral. Når biomasse brennes, slippes CO₂-en ut med en gang – ofte mer per kilowattime enn fra kull. Om utslippet blir «nøytralisert», avhenger av om og hvor raskt karbonet bindes opp igjen, og av hva som ellers ville skjedd med biomassen.

Svaret er altså: noen former for bioenergi er svært gode klimatiltak, andre er tvilsomme. Avfall og rester som ellers ville råtnet, gir gjerne stor klimagevinst. Å hogge ned skog for å brenne den, er mye mer omdiskutert.

Formene for bioenergi

I EUs fornybardirektiv er biomasse definert som den biologisk nedbrytbare delen av produkter, avfall og rester fra jordbruk, skogbruk og fiske, og av industri- og husholdningsavfall. Når søppel brennes, er det derfor bare den biologiske delen som regnes som fornybar – plasten er fossil.

Hvor mye bioenergi bruker Norge?

SSBs energibalanse gir et oversiktlig bilde for 2025:

• Norge brukte 15,9 TWh biobrensler, om lag 7,5 prosent av netto innenlands energibruk.
• Husholdningene brukte 5,2 TWh fast biobrensel – i praksis mest ved, men også pellets og briketter.
• Transport brukte 4,8 TWh flytende biodrivstoff og 0,46 TWh biogass.
• Det ble produsert 975 GWh (nesten 1 TWh) biogass i Norge, omtrent en dobling fra 492 GWh i 2015.

I fjernvarmen var bark, flis og tre det nest største brenselet i 2025, med 35,4 prosent, etter avfall med 43,4 prosent. Hvordan fjernvarmen fungerer, er beskrevet i artikkelen er fjernvarme klimavennlig?

Det meste av biodrivstoffet er importert. Innenlandsk produksjon av flytende biobrensel var 492 GWh i 2025, om lag en tidel av det som ble brukt i transport (egen utregning fra SSB-tallene). Da blir spørsmålet om råstoff og bærekraft i andre land viktig, se nedenfor.

Karbongjeld: hvorfor tiden betyr så mye

Tenk deg et grantre i en norsk skog. Det har brukt mange tiår på å bygge opp karbonet i stammen. Hogges det og brennes, går alt karbonet ut i atmosfæren i løpet av minutter. Det plantes nye trær, men de binder karbonet langsomt. Inntil den nye skogen har tatt opp like mye CO₂ som ble sluppet ut, har atmosfæren mer CO₂ enn den ellers ville hatt. Dette kalles karbongjeld.

Hvor lang tid det tar å betale ned gjelden, avhenger av mange ting:

• Hva som brennes. Hogstavfall, bark og sagflis som ellers ville råtnet eller blitt brent uansett, gir kort eller ingen karbongjeld. Hele stammer fra skog som ellers ville stått, gir lang gjeld.
• Hva det erstatter. Erstatter bioenergien kull eller olje, blir regnestykket bedre enn om den erstatter strøm fra vannkraft.
• Hva skogen ellers ville gjort. En skog som får stå, fortsetter ofte å binde karbon i flere tiår. Å sammenligne med «ingenting» gir et for positivt bilde.
• Tidsperspektivet. Over hundre år kan regnskapet gå i balanse. Men klimamålene for 2030 og 2050 handler om de neste tiårene, og da teller det at CO₂-en er i lufta nå.

Forskere er uenige om hvor tunge disse argumentene er, og svaret varierer mellom land, skogtyper og driftsformer. Det er derfor det er feil å si at bioenergi «alltid» er klimanøytral – og like feil å si at den «alltid» er verre enn kull. Hvorfor gammel skog har særlig stor verdi som karbonlager, er tema i gamle skoger og nyplantet skog, og tallene for norsk skog står under skogen i Norge og CO₂.

Hvordan bioenergi føres i klimaregnskapet

Her ligger en vanlig misforståelse. I det nasjonale klimagassregnskapet til FN regnes CO₂ fra brenning av biomasse ikke med i energisektoren. Det betyr ikke at utslippet ignoreres. Endringer i karbonlageret i skog og jord føres i en egen sektor: skog og annen arealbruk (LULUCF). Hogger Norge mer skog, synker opptaket i skogen, og det vises der.

Ordningen er laget for å unngå dobbelttelling: karbonet skal telles én gang, når det forsvinner fra skogen. Men den har to svakheter. Når biomasse importeres, føres det reduserte karbonlageret i landet der skogen står, mens landet som brenner får et «nullutslipp» i energisektoren. Og Norges utslippstall på 44,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2025 (foreløpig, SSB) omfatter ikke LULUCF, så utslipp fra skog vises ikke i det tallet folk flest ser.

I EUs klimasamarbeid, som Norge er med i fram til 2030, er LULUCF en egen pilar, med en regel om at netto utslipp fra skog og arealbruk ikke skal overstige opptaket. Mer om regnskapet finner du i hva et klimaregnskap er.

Biogass – fra matavfall og gjødsel til drivstoff

Biogass lages når bakterier bryter ned organisk materiale uten oksygen i en lukket tank (en biogassreaktor). Gassen er for det meste metan, samme stoff som i naturgass, og kan oppgraderes til drivstoff for busser, lastebiler og skip. Det som blir igjen, biorest, kan brukes som gjødsel.

Biogass skiller seg fra mye annen bioenergi fordi råstoffet er avfall. Matavfall og husdyrgjødsel som ellers ville råtnet eller blitt lagret, kan avgi metan – en sterk klimagass. Når metanen i stedet samles og brennes, unngås et utslipp, og gassen kan erstatte fossilt drivstoff. Det gir en dobbel gevinst, forutsatt at anlegget ikke lekker metan.

Norge har gradvis bygd opp biogassproduksjonen, og den nådde 975 GWh i 2025 ifølge SSB. Omtrent halvparten av den mengden – 464 GWh – ble brukt i transport. Avfallsforskriften krever at kommunene sørger for at matavfall fra husholdninger sorteres ut, med en minste utsorteringsandel på 55 prosent fra 2025, 60 prosent fra 2030 og 70 prosent fra 2035. Det sikrer råstoff til biogassanleggene. Husdyrgjødsel er et stort, men lite utnyttet råstoff; vi har ikke funnet oppdaterte tall for hvor stor andel som brukes til biogass.

Biodrivstoff – omsetningskrav og råstoffproblemet

Alle som selger drivstoff til veitrafikk i Norge, må sørge for at minst 20 volumprosent av det de selger i løpet av 2026 er biodrivstoff (produktforskriften § 3-3). Kravet er vedtatt økt til 21 prosent fra 1. januar 2027. Men fordi avansert biodrivstoff teller dobbelt utover et eget delkrav, er den faktiske innblandingen lavere enn 20 prosent. Det betyr ikke at hver liter på pumpa inneholder 20 prosent bio.

Den store debatten handler om råstoffet. Biodrivstoff fra matvekster som raps, soya og palmeolje kan konkurrere med matproduksjon og drive avskoging, og regnskapet kan da bli dårligere enn for fossil diesel. Avansert biodrivstoff fra avfall og rester (brukt frityrolje, slakteavfall, treavfall) har mindre slike problemer, men tilgangen er begrenset. EUs regelverk for flydrivstoff utelukker for eksempel råstoff fra mat- og fôrvekster, palme og soya. Hvordan biodrivstoff står seg for bil, er drøftet i biodrivstoff for personbiler og varebiler, og konsekvensene av palmeolje i palmeolje som miljøproblem.

Vedfyring – klima, luft og helse

Ved er den bioenergien flest nordmenn har et forhold til. Husholdningene brukte 5,2 TWh fast biobrensel i 2025. Som klimatiltak er ved fra lokal skog som erstatter strøm i et land med nesten bare fornybar strøm, ikke en åpenbar gevinst. Erstatter veden fyringsolje, er det en klar forbedring – bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger har vært forbudt i Norge siden 1. januar 2020.

Vedfyring gir også lokal luftforurensning i form av svevestøv, særlig fra eldre ovner og i byer på kalde, vindstille dager. Moderne rentbrennende ovner slipper ut langt mindre partikler enn gamle. Mer om dette finner du i vedfyring og miljøet.

Bioenergi med CO₂-fangst – negative utslipp?

Hvis CO₂-en fra et biobrensel fanges og lagres permanent under bakken, kan resultatet bli negative utslipp: karbonet ble tatt opp av planter og havner i berggrunnen i stedet for i lufta. Dette kalles BECCS (bioenergi med karbonfangst og -lagring). I Norge er fangstanlegget på avfallsforbrenningen på Klemetsrud i Oslo en del av Langskip-prosjektet. Siden en del av avfallet er biologisk, vil noe av CO₂-en som fanges der, være biogen. Oppstarten er utsatt. Mer om teknologien står i karbonfjerning.

Hvor bioenergi står sammenlignet med andre energikilder, finner du i oversikten over fornybar og ikke-fornybar energi.