Hva skjer med breene i Norge?

Breene i Norge krymper. Etter år 2000 har alle målte breer smeltet tilbake, og to breer er i ferd med å forsvinne helt. Mot 2100 kan breene i Jotunheimen og Breheimen miste 40–70 prosent av arealet.

Breene i Norge blir mindre. Siden år 2000 har alle breene som NVE måler, smeltet tilbake, og breene er nå på sitt minste siden målingene startet rundt 1900. Høsten 2025 hadde 33 av 37 målte breer trukket seg tilbake på bare ett år. Den nordligste breen på fastlandet, Nordmannsjøkelen i Finnmark, er nesten borte. Årsaken er et varmere klima: Breene smelter mer om sommeren enn det snør på dem om vinteren.

I dag dekker breene i Fastlands-Norge 2 328 kvadratkilometer. Det er 0,7 prosent av landarealet. Hvor mye de har krympet, hvorfor noen av dem vokste på 1990-tallet, og hva det betyr for vannkraft og turisme, får du svar på her.

Hvordan måler man en bre?

NVE følger breene på to måter. Begge målingene gjøres av NVE sammen med kraftselskaper, forskningsinstitusjoner og frivillige.

Frontmålinger viser hvor langt brekanten har flyttet seg. Noen måler avstanden fra et fast punkt i terrenget til brefronten hver høst. Slike målinger startet rundt 1900, og over 70 breer er målt opp gjennom årene.

Massebalansemålinger viser om breen har fått mer eller mindre is i løpet av et år. Om våren måles hvor mye snø som har lagt seg på breen (vinterbalansen). Om høsten måles hvor mye snø og is som har smeltet (sommerbalansen). Forskjellen er massebalansen. Den oppgis i meter vannekvivalent – altså hvor mange meter vann det tilsvarer over hele breen. De første målingene startet på Storbreen i Jotunheimen i 1949, og 43 breer er målt til sammen.

Hvor mye har breene krympet?

Målingene viser en tydelig utvikling over flere tiår:

• For 131 breer minket arealet med 10 prosent fra 1960-tallet til 2010-tallet, og breene ble i snitt 16 meter tynnere – omtrent 30 centimeter per år, ifølge NVE.
• Fra perioden 1999–2006 til 2018–2019 minket det norske brearealet med ytterligere 15 prosent, ifølge «Klima i Norge – oppdatert i 2025».
• Breenes lengde har siden 1960-tallet i gjennomsnitt minket med 10 meter i året.
• I den nyeste kartleggingen er 20 breenheter smeltet helt bort.

Nordland har mistet mest areal: 186 kvadratkilometer, eller 20 prosent, fra 1999–2006 til 2018–2019. Vestland mistet 91 kvadratkilometer (8 prosent) og Troms og Finnmark 64 kvadratkilometer (24 prosent). Målt i prosent var tapet størst i Rogaland (71 prosent) og Vestfold og Telemark (56 prosent), der breene var små fra før.

2025: Et år med store tap

NVE målte massebalanse på ti breer i 2025. Åtte av dem hadde underskudd. Størst var tapet på nabobreene Ålfotbreen (−2,4 meter vannekvivalent) og Hansebreen (−3,5 meter) i Nordfjord. For Hansebreen var det det nest største underskuddet siden målingene startet i 1986.

Engabreen, en utløper fra Svartisen i Nordland, viser hvor mye sommeren betyr. Vinteren 2024–2025 ga rekordmye snø der – over 10 meter, tilsvarende 4,4 meter vann. Likevel endte breen med bare et lite overskudd (0,6 meter) etter en varm sommer.

Kilde: NVE Fakta 1/2026. Austerdalsbreen smeltet ekstra mye i 2025 fordi den nå ender i et brevann og kalver – store isblokker brekker av og flyter ut i vannet.

Breene som forsvinner

Nordmannsjøkelen i Finnmark, den nordligste breen på fastlandet, har krympet fra 4,4 kvadratkilometer i 1970 til noen små isrester på til sammen rundt 0,7 kvadratkilometer i 2024. Det er en nedgang på om lag 84 prosent. Breen står nå på Global Glacier Casualty List, en internasjonal liste over breer som er borte eller i ferd med å forsvinne.

Breifonn i Rogaland, landets sørligste bre, er også i ferd med å forsvinne, ifølge Klima i Norge.

Bondhusbrea, en utløper fra Folgefonna i Hardanger, er et godt eksempel på hvor raskt det går nå. Fra 1904 til 2025 smeltet den nesten én kilometer tilbake. Hele 320 meter av dette skjedde de siste ti årene.

Hvorfor vokste noen breer på 1990-tallet?

Dette er et av de vanligste spørsmålene om norske breer – og det brukes av og til som argument mot at klimaet blir varmere. Det stemmer at breene hadde framstøt. På 1990-tallet rykket 27 av 49 målte breer fram, og fra 1989 til 1995 hadde nesten alle målte breer overskudd i massebalansen.

Forklaringen er nedbør, ikke kulde. Ifølge Klima i Norge skyldtes overskuddet vestavær og mye lavtrykksaktivitet som ga store snømengder på breene om vinteren. Det viste seg i positive verdier for den nordatlantiske oscillasjonen (NAO) – et mål på trykkforskjellen over Nord-Atlanteren som styrer hvor mye mildt og fuktig vestavær som når Norge.

Det var særlig de kystnære breene som vokste: Bondhusbrea, Rembesdalskåka, Nigardsbreen og Engabreen hadde markerte framstøt. Breer lenger inn i landet, som Storbreen og Hellstugubreen i Jotunheimen, og breene i Troms og Finnmark, fortsatte å smelte nokså jevnt tilbake. Etter år 2000 snudde det for alle. Rapporten nevner 2002, 2003, 2006, 2010, 2011 og 2018 som år med svært store tap.

Hva skjer fram mot 2100?

Klima i Norge – oppdatert i 2025 venter at mange breer forsvinner i løpet av dette århundret. Med fortsatt økende utslipp kan brearealet i Breheimen og Jotunheimen bli omtrent 70 prosent mindre, mens Jostedalsbreen kan miste omtrent 40 prosent av arealet. Selv med lave utslipp ventes mange av de små og tynne breene å smelte helt bort eller bli kraftig redusert.

Jostedalsbreen er Norges største bre. Selv med middels utslipp viser framskrivningene at isvolumet er halvert ved slutten av århundret, og flere brearmer kan trekke seg tilbake flere kilometer. Store, tykke breer reagerer saktere enn små, men de reagerer.

Breene i innlandet, som i Jotunheimen, er mest følsomme for temperatur. Kystbreene får mer nedbør, men også her blir smeltesesongen lengre og grensen mellom regn og snø flytter seg høyere opp.

Hva betyr det for vannkraft og turisme?

Vannkraft

Smeltevann fra breer renner ut i elver og magasiner, og flere kraftselskaper er med på NVEs bremålinger. Klima i Norge venter at avrenningen fra breområder øker om høsten, vinteren og våren, fordi det blir varmere og regner mer. For kraftproduksjon betyr det mye når på året vannet kommer – like mye som hvor mye som kommer. Rapporten understreker at analyser av avrenning brukes til å dimensjonere vannkraftanlegg og planlegge produksjonen. Hvordan et kraftverk utnytter vannet, er forklart i artikkelen om hvordan et vannkraftverk fungerer.

Turisme

Breene er blant Norges mest kjente turistmål. Når brefronten trekker seg tilbake, blir veien inn til isen lengre. En eldre studie omtalt i Klima i Norge (Laumann og Nesje, 2009) beregnet at fronten på Briksdalsbreen, en utløper fra Jostedalsbreen, kan trekke seg tilbake fra omtrent 350 meter over havet til 1 300–1 400 meter rundt år 2085. Nigardsbreen, et annet populært turmål, har allerede smeltet 435 meter tilbake bare fra 2015 til 2025. Brebesøk er bare én del av hvordan klimaendringene påvirker reiselivet i Norge.

Bidrar norske breer til havnivåstigningen?

Ja, men lite. Smeltende breer på land er en av hovedårsakene til at havet stiger globalt; isbreer sto for 22 prosent av stigningen fra 1971 til 2018, ifølge FNs klimapanel. De norske breene er små sammenlignet med Grønland, Antarktis og de store breområdene i Alaska og Asia. For Norge betyr havnivåstigningen mest fordi havet stiger globalt. Mindre is og snø gir også mer oppvarming i seg selv, fordi mørk bakke tar opp mer sol enn hvit is – derfor er is og snø så viktig for jordens temperatur.

Breene er en av de tydeligste målestokkene vi har for hvordan klimaet i Norge har endret seg. Lenger nord, på Svalbard, går endringene enda raskere.