Miljøtrusler
De store miljøproblemene ved siden av klimaendringene: forurensning og miljøgifter, plast, radioaktivitet, naturtap, overhøsting og et forbruk jorden ikke tåler.
Klimaendringene får mest oppmerksomhet, men de er ett av flere miljøproblemer som henger sammen. Her samler vi de andre: forurensning og miljøgifter, tapet av natur og arter, og et ressursforbruk som er større enn det jorden fornyer. Mange av dem har en klimaside, men de fleste kan ikke løses med fornybar energi alene.
Forskerne bak Planetary Health Check 2026, lagt fram 21. september 2026, konkluderte med at sju av ni planetære grenser er overskredet. I Norge regnes 2 752 arter som truet i Norsk rødliste for arter fra 2021, som gjelder til neste utgave kommer i 2027. Ikke alt går feil vei: sur nedbør og ozonlaget er eksempler på miljøproblemer som internasjonale avtaler langt på vei har fått kontroll på.
Hvor du begynner
Forurensning og miljøgifter handler om luft, vann og jord. Begynn med PFAS, evighetskjemikaliene, eller med luftforurensningen i norske byer, der veistøv fra piggdekk er en del av forklaringen.
Naturtap og overutnyttelse dekker utbygging, overhøsting og truede arter. Naturtap i Norge forklarer hvorfor naturen oftest forsvinner bit for bit, og villaksen viser hvordan flere trusler kan virke sammen på én art.
Ressurser og overforbruk handler om grensene for hva jorden tåler. De planetære grensene er en god inngang, og overforbruk forklarer hva begrepet betyr i praksis.
Forurensning og miljøgifter
Luft, vann og jord: plast, mikroplast, miljøgifter, radioaktivitet, sur nedbør og forsøpling.
Plastforsøpling og klima
Plast lages av olje og gass, og bare 9 % ble gjenvunnet globalt i 2019. Slik henger plastforsøpling og klima sammen – og hvem slipper ut mest.
Radioaktivitet
Nordmenn får i snitt 4,1 mSv stråling i året fra omgivelsene, over halvparten fra radon. Les hva radioaktivitet er, og når stråling blir farlig.
Romsøppel
Over 1,2 millioner biter romsøppel større enn 1 cm går i bane rundt jorda. Se hvorfor de truer satellitter vi trenger til vær og klimaforskning.
Luftforurensning i norske byer
Oslo, Lørenskog, Ringsaker, Drammen og Elverum brøt grenseverdiene for svevestøv i 2025. Se hovedkildene, reglene og hvor du sjekker lufta.
PFAS – evighetskjemikaliene
PFAS er over 10 000 fluorstoffer som nesten ikke brytes ned. Se hvor de finnes, hva som er funnet i Norge og hvilke forbud som gjelder.
Miljøgifter i hverdagen
Ftalater, bisfenoler, flammehemmere, PFAS og kvikksølv: hvor miljøgiftene finnes i hjemmet, hvordan de når naturen og hva du selv kan gjøre.
Naturtap og overutnyttelse
Avskoging, overhøsting, truede arter og tapet av natur – i Norge og globalt.
Overhøsting
Overhøsting skjer når vi tar mer fra naturen enn den klarer å bygge opp igjen. Her forklares årsaker, følger og mulige løsninger.
Avskoging
Skog lagrer karbon, beskytter jordsmonn og påvirker nedbøren. Les hvordan avskoging svekker naturens evne til å tåle klimaendringer.
Naturtap i Norge
Arealendringer er hovedårsaken til naturtap i Norge. Se hva som bygges ned, hva Naturpanelet sier, og hva kommunen bestemmer over.
Rødlista: truede arter i Norge
2 752 arter er truet i Norge ifølge Norsk rødliste for arter 2021. Se hva kategoriene betyr, eksempler på truede arter og hvorfor de er truet.
Villaksen i krise
Bare rundt 456 000 villaks kom tilbake til Norge i 2025. Se hva Vitenskapelig råd for lakseforvaltning rangerer som de største truslene.
Insektdøden – hva vet vi?
En tysk studie fant 76 % mindre flygende insekter på 27 år. Men hva viser norske data? Se hva vi vet om insektdøden og hva du kan gjøre.
Ressurser og overforbruk
Når vi bruker mer enn jorden fornyer: overforbruk, vann, mineraler og planetens tålegrenser.
Overforbruk
Hva er overforbruk, og hvor stort er forbruksavtrykket til en nordmann? Om klima, avfall, overforbruksdagen og hva som faktisk monner.
Jordens overforbruksdag
Jordens overforbruksdag falt 30. juli i 2026. Se hva datoen betyr, hvordan den regnes ut, hvorfor Norge mangler egen dato og hva kritikerne sier.
Vannmangel i verden
Bare 0,5 % av vannet på jorda er brukbart ferskvann, og 70 % av det vi tapper går til jordbruk. Slik henger vannmangel, klima og mat sammen.
Kritiske mineraler
EU har 34 kritiske råvarer, og Kina raffinerer i snitt 70 % av 20 viktige energimineraler. Les om behovet, gruvekonfliktene og Norges forekomster.