Natur og økosystemer
Økosystemer, biologisk mangfold, skog, myr og våtmark, pollinatorer og fremmede arter.
Natur og klima påvirker hverandre begge veier. Klimaendringene flytter vekstsoner og endrer når planter blomstrer og dyr formerer seg. Samtidig lagrer skog, myr og våtmark store mengder karbon, som kan slippes ut når naturen bygges ned eller dreneres. Denne undermenyen forklarer hvordan økosystemene fungerer, og hva som truer dem i Norge. Når natur forsvinner her, skjer det sjelden på én gang. Det er summen av mange små inngrep – en vei, et hyttefelt, en ny boligtomt – som teller, og det gjør tapet vanskelig å få øye på.
Norsk rødliste for arter fra 2021 regnet 2 752 arter som truet, og den gjelder til neste utgave kommer i 2027. Rødlista for naturtyper ble oppdatert 26. november 2025. Etter naturavtalen er Norges mål at 30 prosent av landarealet, regnet med Svalbard og Jan Mayen, skal være bevart innen 2030. I Fastlands-Norge var 17,8 prosent av landarealet vernet i 2025.
Start med hva et økosystem er og biologisk mangfold. Artikkelen om skog, myr og våtmark sammenligner hvor mye karbon de ulike naturtypene lagrer, og gamle skoger forklarer hvorfor alderen på skogen betyr noe.
Bier og humler og fremmede arter handler om arter som påvirker mange andre. Vil du lese om hva som kan gjøres, er naturrestaurering et godt sted å fortsette.
14 artikler om natur og økosystemer
Skogplanting i ørkenen
Den store grønne muren skal restaurere 100 millioner hektar i Sahel innen 2030. Se hva skogplanting i tørre strøk kan få til.
Biologisk mangfold og klima
Biologisk mangfold er variasjonen av gener, arter og naturtyper. 2 752 arter er truet i Norge. Slik forsterker natur- og klimakrisen hverandre.
Klimaendringer i norsk natur
Norge ble ca. 1,4 °C varmere fra 1901 til 2024. Se hvordan det rammer fjellrev, villrein, sjøfugl, myr og skog – og hva som truer mest.
Våtmarker og klima
Myr lagrer mer karbon per areal enn noen annen natur på land. Drenert torvmark gir 4 % av verdens utslipp. Derfor er våtmark viktig.
Fremmede arter i Norge
431 fremmede arter har høy eller svært høy økologisk risiko i Norge. Om brunskogsnegl, pukkellaks, sitkagran og hva du selv kan gjøre.
Skogbrann og klima
Varmere klima gir mer skogbrann, og brannene slipper ut CO₂ som gir mer oppvarming. Slik virker den onde sirkelen – fra Sibir til Norge.
Hva er et økosystem?
Et økosystem er planter, dyr, sopp og bakterier sammen med jord, vann, lys og klima. Enkelt forklart, med eksempler fra norsk natur.
Pollinatorer og økosystemet
Bier, humler og andre pollinatorer gjør at planter setter frø, bær og frukt. Slik bærer de naturen – og dette vet vi om dem i Norge.
Naturrestaurering
Naturrestaurering er å reparere skadet natur, f.eks. tette grøfter i myr og åpne bekker. Hva det er, og hvorfor naturavtalen og EU gjør det aktuelt.
Fragmentering av natur
Fragmentering betyr at natur deles opp av veier, hytter og utbygging. Slik rammer det dyreliv, bestander og økosystemer – og hva som hjelper.
Karbon i skog, myr og våtmark
Myr dekker 3–4 % av landjorda, men lagrer dobbelt så mye karbon som all verdens skog. Slik skiller skog, myr og våtmark seg som karbonlagre.
Næringskjeder i ubalanse
Når ett ledd i en næringskjede blir for svakt eller for sterkt, merker resten av naturen det. Slik virker det – med kråkeboller og tare som eksempel.
Gammel skog og nyplantet skog
Gammel skog har store karbonlagre og arter som ikke finnes i plantefelt. Unge skoger tar opp CO₂ raskere. Slik skiller de seg for klima og natur.
Skogen i Norge og CO₂
Opptaket i norsk skog tilsvarer rundt en tredjedel av Norges utslipp, men var 37 prosent lavere i 2024 enn i toppåret 2010. Her er årsakene.