Luft-til-luft, luft-til-vann eller bergvarme – hvilken varmepumpe passer?

Luft-til-luft passer for de fleste boliger med åpen planløsning og er rimeligst. Luft-til-vann og bergvarme krever vannbåren varme, koster mer og sparer mer. Bergvarme er best i kalde strøk og store hus.

Hvilken varmepumpe som passer, avhenger mest av hvordan boligen varmes opp i dag. Har huset panelovner og en åpen stue, er en luft-til-luft-varmepumpe det enkleste og rimeligste valget. Har huset vannbåren varme (radiatorer eller gulvvarme med vann), kan du velge luft-til-vann eller væske-til-vann (bergvarme, jordvarme eller sjøvarme). De koster mer, men sparer mer energi og varmer opp hele huset og varmtvannet. Bergvarme gir høyest og jevnest virkningsgrad og er best der vintrene er kalde. Bor du der det finnes fjernvarme, kan det være et godt alternativ.

Slik virker en varmepumpe

En varmepumpe lager ikke varme av strøm slik en panelovn gjør. Den flytter varme fra et kaldt sted (uteluft, berg, jord eller sjø) til et varmt sted (huset), på samme måte som et kjøleskap flytter varme ut av kjøleskapet. Strømmen driver en kompressor. Fordi mesteparten av varmen hentes fra omgivelsene, får du ut mer varme enn strømmen du putter inn. Varmen fra omgivelsene regnes som fornybar energi i EUs fornybardirektiv.

Varmepumper navngis etter hvor de henter varmen fra, og hvordan de leverer den: «luft-til-vann» henter varme fra uteluften og leverer den til et vannbårent system.

De fire vanligste typene

Støtten er maks 25 prosent av kostnaden. Du må søke og få tilsagn før arbeidet starter. Se alle satsene i artikkelen om Enova-støtte til boligen.

Luft-til-luft: rimelig og enkel

Luft-til-luft-varmepumpen består av en utedel og en innedel som blåser varm luft inn i rommet. Den er rask å montere og koster minst av de fire typene. Den passer best i boliger med åpen planløsning, der varmen kan spre seg fra stua til resten av huset. Lukkede rom, soverom og bad må som regel fortsatt ha panelovner eller varmekabler, og den varmer ikke varmtvannet.

De fleste luft-til-luft-pumper kan også kjøle om sommeren. Det kan være behagelig i hetebølger, men gir et nytt strømforbruk om sommeren som mange ikke hadde før.

Enova gir ikke støtte til luft-til-luft-varmepumpe. Den må derfor vurderes rent på egen økonomi.

Luft-til-vann: hele huset, men følsom for kulde

En luft-til-vann-varmepumpe henter varme fra uteluften og varmer opp vannet i radiatorer, gulvvarme og varmtvannsbereder. Den krever at huset har vannbåren varme, eller at det legges inn. Enova skriver at den passer best for boliger som bruker over 25 000 kWh i året, og i områder med milde vintre eller lang fyringssesong. Høy virkningsgrad oppnås særlig i kystnære strøk.

Enovas regneeksempel: en vanlig enebolig som bruker om lag 25 000 kWh i året, kan spare rundt 8 800 kWh i året med luft-til-vann, altså om lag 35 prosent av strømforbruket. Levetiden er normalt 12–15 år.

Enova understreker at pumpen må være laget for nordisk klima. Anlegg beregnet på søreuropeisk klima kan få problemer med riming, noe som gir lavere ytelse når det er fuktig og kaldt. Utedelen bør stå på stativ på bakken eller festes i grunnmuren, ikke i kledningen, fordi den lager vibrasjoner. Det må være drenering for smeltevannet når den avrimer.

Bergvarme, jordvarme og sjøvarme: høyest og jevnest virkningsgrad

En væske-til-vann-varmepumpe henter varme fra en kollektorslange med frostvæske. Slangen ligger i et borehull i fjell (bergvarme), nedgravd i jord (jordvarme) eller i sjøen eller et vann (sjøvarme). Temperaturen i fjell, jord og sjø er mye jevnere enn i lufta, og den faller ikke på de kaldeste vinterdagene. Derfor holder virkningsgraden seg høy hele fyringssesongen, og Enova anbefaler denne typen der vintrene er svært kalde.

• Bergvarme: Borehullet er typisk 80–200 meter dypt og ligger gjerne 2–3 meter fra grunnmuren. Det bør normalt ikke være mer enn 20 meter ned til fast fjell. Tar liten plass, men boringen er det dyreste.
• Jordvarme: Slangen graves ned 0,6–1,5 meter, under teledybden. Krever et ledig uteareal på 250–600 kvadratmeter. Billigere enn bergvarme.
• Sjøvarme: Slangen legges på bunnen av sjøen eller et vann, normalt ikke mer enn 100 meter fra boligen. Vanligvis billigere enn borehull.

Enovas regneeksempel for en vanlig enebolig er en besparelse på rundt 11 100 kWh i året, og levetiden er normalt rundt 20 år. Bergvarme kan også gi rimelig kjøling om sommeren.

Hva betyr SCOP?

Effektiviteten til en varmepumpe oppgis som COP og SCOP:

• COP (coefficient of performance) er forholdet mellom varmen pumpen leverer og strømmen den bruker, målt ved én bestemt temperatur. En COP på 3 betyr 3 kWh varme for 1 kWh strøm.
• SCOP (seasonal COP) er gjennomsnittet over en hel fyringssesong, der kalde og milde dager er vektet. Det er et mer realistisk tall.

EUs energimerke for varmepumper oppgir SCOP for tre klimasoner: kaldt, middels og varmt klima. Tallene for «middels klima» gjelder et klima omtrent som i Mellom-Europa. For de fleste steder i Norge er det tallet for kaldt klima som er mest relevant, særlig i innlandet. Sammenlign derfor pumper på SCOP for kaldt klima, og spør leverandøren om hvor mye effekt pumpen leverer ved de laveste temperaturene der du bor.

For luftbaserte pumper synker effektiviteten når det blir kaldere ute, nettopp når varmebehovet er størst. Mange luft-til-luft-pumper har derfor en lavere virkningsgrad på de kaldeste dagene, og da må panelovner eller vedovn ta en større del av jobben. Bergvarme har ikke det problemet i samme grad, fordi temperaturen i borehullet er stabil.

Hvilken type passer hvilken bolig?

Før du investerer i en stor varmepumpe, er det lurt å se på isolasjon og tetthet. Et hus som taper mindre varme, trenger en mindre og billigere pumpe. Se når det lønner seg å etterisolere.

Kuldemedier: gassen inni pumpen

Alle varmepumper inneholder et kuldemedium, en væske som fordamper og kondenserer i et lukket kretsløp. Mange av dem er fluorholdige klimagasser (HFK-er), som er kraftige drivhusgasser hvis de lekker ut. Klimaeffekten måles som GWP (global oppvarmingspotensial) sammenlignet med CO₂. Etter verdiene i EUs F-gassforordning fra 2014 har det tidligere vanlige R410A en GWP på 2 088, R32, som brukes i mange nyere luft-til-luft-pumper, 675, og propan (R290) 3.

Ved normal drift lekker kuldemediet ikke ut, men det kan skje ved skader, feil montering og når pumpen kasseres. Derfor skal installasjon, service og tømming gjøres av sertifisert personell, og gamle pumper skal leveres som EE-avfall slik at gassen tas hånd om.

EU vedtok i 2024 en ny F-gassforordning (forordning (EU) 2024/573) som strammer inn og over tid fases ut fluorholdige gasser i blant annet små varmepumper. Den gamle forordningen fra 2014 gjelder i Norge gjennom produktforskriften. Da regjeringens EØS-notat om den nye forordningen sist ble oppdatert, var den ikke tatt inn i EØS-avtalen. Spør leverandøren hvilket kuldemedium pumpen bruker. Et lavt GWP-tall er bedre for klimaet om noe skulle lekke.

Når er fjernvarme bedre?

Fjernvarme er varmt vann som produseres sentralt og sendes i rør til mange bygninger. I 2025 kom 43 prosent av brenselet i norsk fjernvarme fra avfall, 35 prosent fra flis, bark og annet trevirke og 12 prosent fra strøm, mens fossil olje og gass til sammen sto for om lag 4 prosent, ifølge SSB. Plastdelen av avfallet gir likevel fossile utslipp.

Fjernvarme er ofte det beste valget for leilighetsbygg og boliger som allerede ligger ved et fjernvarmenett. Den bruker varme som ellers ville gått tapt, som varmen fra avfallsforbrenning, og den avlaster strømnettet på kalde dager. For nybygg i områder med fjernvarmekonsesjon kan det dessuten være tilknytningsplikt. Det finnes også en egen Norgespris for fjernvarme. Les mer i artikkelen hva er fjernvarme, og er det klimavennlig?

Varmepumpe, klima og strømregning

Varmepumper gir få direkte utslipp i Norge, der strømmen i snitt hadde et utslipp på 9,4 gram CO₂e per kWh i 2025, ifølge NVE. Klimagevinsten ligger først og fremst i at de frigjør strøm og reduserer effekttoppene på kalde dager. Med Norgespris er strømprisen fast, noe som gir jevnere, men ofte lengre tilbakebetalingstid enn i år med høye spotpriser. Se hvordan Norgespris og strømstøtten påvirker regnestykket, og sammenligningen av varmepumpe, panelovn og fjernvarme. Vurderer du ved som tilleggsvarme, er det verdt å lese om vedfyring og miljøet.