Kvikkleire og kvikkleireskred – hva er det, og hvor er risikoen?

Kvikkleire er leire som ble avsatt i havet etter istiden og senere løftet opp på land. Belastes den for mye, kan den plutselig bli flytende og gi store skred, som i Gjerdrum i 2020. NVEs kart viser hvor faren kan være.

Kvikkleire er en spesiell type leire som ser fast ut, men som kan bli flytende som suppe hvis den blir rørt opp eller belastet for mye. Den finnes bare i områder som en gang lå under havet, og i Norge vil det si store deler av Østlandet og Trøndelag og mange dalfører og kyststrøk ellers. Når kvikkleire kollapser, kan et skred spre seg raskt bakover og til sidene og ta med seg store områder, med hus og mennesker. Det skjedde i Gjerdrum natt til 30. desember 2020, da ti mennesker og et ufødt barn omkom.

Kvikkleireskred er sjeldne, men de kan være svært alvorlige. Derfor kartlegger Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) hvor faren finnes, og det er strenge krav når det skal bygges i slike områder.

Hva er kvikkleire?

Historien starter i siste istid. Da isen trakk seg tilbake, ble det avsatt bitte små leirpartikler i sjøvannet foran breen. Saltet i sjøvannet fungerte som et slags lim: Leirpartiklene, som er små og flate, festet seg kant mot kant og lagde en luftig «korthusstruktur» med vann i hulrommene.

Etter istiden hevet landet seg, fordi den tunge isen var borte. Leira som hadde ligget på havbunnen, kom opp på land. Gjennom flere tusen år har så ferskt grunnvann rent gjennom leira og vasket ut saltet. Uten saltet blir bindingene mellom partiklene svake. Leira holder fortsatt formen så lenge ingen rører den – men korthuset er blitt skjørt. Det er dette som er kvikkleire.

Hvorfor finnes kvikkleire bare under marin grense?

Marin grense er det høyeste nivået havet sto på etter siste istid. Alt land under denne høyden har en gang vært havbunn, og der kan det finnes marin leire – og dermed kvikkleire. Over marin grense finnes det ikke kvikkleire.

Ifølge NVE varierer marin grense fra 0 til 220 meter over dagens havnivå. Den er høyest i Osloområdet og i Trøndelag. Mange av de kjente kvikkleireskredene ligger de fleste kjente kvikkleireskredene nettopp i disse områdene. NVE understreker samtidig at det ikke er fare for kvikkleireskred overalt under marin grense. Det må finnes kvikkleire, og terrenget må være slik at et skred kan gå, for eksempel skråninger ned mot en elv eller bekk.

Hva utløser et kvikkleireskred?

Kvikkleira tåler stort trykk rett ovenfra, men ikke at den blir overbelastet i en skråning. NVE nevner to hovedårsaker:

1. Naturlige årsaker – først og fremst at bekker og elver graver i foten av en skråning (erosjon), slik at skråningen mister støtten sin.
2. Menneskelige inngrep – graving nederst i skråninger, fylling av masser på toppen, og andre terrenginngrep som gjør skråningen mindre stabil.

Når skredet først starter, kan det forplante seg raskt bakover og til sidene til hele kvikkleirelommen er tømt. Derfor kan et skred som starter ved en bekk, ende med å ta et helt boligfelt som ligger et godt stykke unna.

Gjerdrum-skredet i 2020

Kvikkleireskredet ved Ask i Gjerdrum kommune gikk onsdag 30. desember 2020, rett før klokken fire om natten. Elleve menneskeliv gikk tapt – ti mennesker og et ufødt barn. Mer enn 1 600 personer ble evakuert, og mange hus ble ødelagt.

Regjeringen satte ned et uavhengig utvalg, Gjerdrumutvalget. I en delrapport i september 2021 konkluderte utvalget med at årsaken var erosjon i Tistilbekken i foten av skråningen vest for gården Holmen, som hadde pågått over flere år. En ødelagt bekkelukking, utbygging og terrengendringer bidro. Den våte og uvanlig milde høsten 2020 var den utløsende faktoren: Mye vann ga høyt trykk i porene i leira, og stabiliteten ble svekket.

Utvalgets andre rapport, NOU 2022: 3 «På trygg grunn – Bedre håndtering av kvikkleirerisiko», ble overlevert i mars 2022. Den handler om hvordan kvikkleirerisiko kan forebygges og håndteres bedre framover. Det er altså delrapporten fra 2021 som forklarer årsaken til skredet, mens NOU-en er tiltaksdelen.

Andre kjente kvikkleireskred

NVE nevner blant annet Verdalsskredet (1893), Rissaskredet (1978), Kattmarka (2009), Lyngen (2010) og Byneset i Trondheim (2011). Etter Rissaskredet i 1978 startet den systematiske kartleggingen av områder der store kvikkleireskred kan gå.

Slik kartlegger NVE kvikkleire

NVE har tre typer kart med ulikt detaljnivå:

Den første kartleggingen ble gjort på 1980- og 90-tallet på Østlandet og i Trøndelag. Siden 2004 er det også kartlagt soner i Nord-Norge, på Nordvestlandet, Sørlandet og i Østfold. NVE skriver selv at oversiktskartleggingen er grov og bygger på få grunnboringer. Den finner ikke all kvikkleire, men områder der større skred kan gå. Små soner under 10 dekar og soner langs kysten var ikke med før rundt 2010. Høsten 2025 startet NVE arbeidet med en oppdatert plan for kvikkleirekartleggingen.

Hva kan du som huseier sjekke?

1. Se på kartet. NVEs temakart for kvikkleire viser marin grense, aktsomhetsområder og kartlagte faresoner. Søk opp adressen din.
2. Spør kommunen. Kommunen har ansvar for arealplanlegging og byggesaker, og kan fortelle om det er gjort utredninger i området.
3. Følg med på bekker og skråninger. Erosjon i en bekk nedenfor huset, nye sprekker i terrenget eller vann som renner på nye steder kan være tegn som bør meldes til kommunen.
4. Ikke grav eller fyll uten å sjekke. Skal du grave i foten av en skråning eller fylle masser på toppen, og eiendommen ligger under marin grense, bør du sjekke kart og regler først. Små inngrep kan ha store følger i kvikkleireområder.
5. Skal du bygge nytt? Byggteknisk forskrift (TEK17 § 7-3) stiller krav til sikkerhet mot skred. Ligger tomten i en kvikkleiresone eller et område med kvikkleire, må faren utredes etter NVEs kvikkleireveileder før det kan gis tillatelse.

Rammes huset av et skred, dekkes skaden normalt av naturskadeforsikringen, som følger med brannforsikringen. Hvis tomten ikke kan brukes igjen på grunn av fare for nye skred, skal forsikringsselskapet erstatte tomteverdien (inntil 5 dekar) og huset som totalskadet. Les mer om naturskade på boligen.

Påvirker klimaendringene kvikkleireskred?

Det enkle svaret: indirekte, og forskningen kan ikke tallfeste hvor mye.

Kvikkleira er dannet over tusenvis av år. Det som kan endre seg raskere, er det som utløser skred. To av de viktigste utløserne er erosjon i bekker og elver, og høyt vanntrykk i bakken. Begge henger sammen med nedbør og flom. «Klima i Norge – oppdatert i 2025» venter mer nedbør, kraftigere styrtregn og større flommer i store deler av landet ved fortsatt høye utslipp, blant annet over 30 prosent større 200-årsflom i Sørøst-Norge. Mer vann i elvene betyr mer graving i elvebredder – og det er nettopp i Sørøst-Norge og Trøndelag de store kvikkleireområdene ligger.

Gjerdrum viser hvordan det kan henge sammen: Erosjonen hadde pågått i flere år, og en våt og mild høst ble utløsende faktor. Det betyr ikke at Gjerdrum-skredet «skyldtes» klimaendringer. Men et våtere klima kan gjøre slike forhold vanligere, og det gjør det enda viktigere å sikre bekker og skråninger i utsatte områder.

Mer om hvordan klimaet påvirker andre skredtyper, står i artikkelen om jordskred og sørpeskred, og om flom i klimaendringer og flomrisiko. Ekstremværet Hans i 2023 ga flere hundre jord- og flomskred, og evalueringen viste hvor dyrt det er å sikre det som allerede er bygd: NVE har anslått at det vil koste rundt 85 milliarder kroner å sikre alle bygg utsatt for skred, flom, erosjon og kvikkleire.