Mat og natur
Maten på tallerkenen, havet og fisken, skogen og myra, avfallet og gjenbruket – og hva du selv kan dyrke og spare.
Denne seksjonen handler om det du spiser, kaster og dyrker, og om naturen maten kommer fra. Her ligger mange av hverdagsvalgene: hva som havner på tallerkenen, hvor mye som blir kastet, og hva som skjer med emballasjen etterpå. Her ligger også havet, skogen og myra, som både påvirkes av klimaendringene og lagrer karbon.
Jordbruket slapp ut 4,4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i Norge i 2025, ifølge SSBs foreløpige tall – omtrent en tidel av landets samlede utslipp. Mye av det er metan fra husdyr og lystgass fra gjødsel. Det kartlagte matsvinnet var 407 100 tonn i 2024, eller 73,4 kilo per innbygger. Det er 24 prosent mindre enn i 2015, og fortsatt et av de enkleste stedene å gjøre noe selv.
Fem undermenyer
- Mat og klima: kjøtt, meieri, plantebasert og matsvinn. Sammenligningen av storfe, svin, kylling og fisk er et godt sted å starte.
- Hav og fisk: varmere og surere hav, fiskebestander, oppdrett og Oslofjorden.
- Natur og økosystemer: skog, myr, pollinatorer og fremmede arter.
- Avfall, gjenbruk og forbruk: sortering, pant, klær og elektronikk.
- Dyrking og bærekraft: kjøkkenhage, kompost og jordhelse.
Vil du ha noe konkret å ta tak i denne uka, gir tallene for matsvinnet i Norge og veiledningen i kildesortering hjemme et praktisk utgangspunkt.
Mat og klima
Alle 27 artikler →Kjøtt, fisk, meieri, plantebasert, matsvinn og emballasje – hva som faktisk monner.
Klimavennlige matvaner for familier
Slik spiser familien mer klimavennlig: færre middager med rødt kjøtt, mindre matsvinn og smarte bytter – og hvorfor kortreist betyr minst.
Kjøttyper med høyest klimaavtrykk
Storfe fra kjøttfe ligger på 99,5 kg CO₂e per kilo, lam 39,7, svin 12,3 og kylling 9,9 (globalt snitt). Se rangeringen og hvordan du kutter mest.
Dyrke egen mat klimavennlig
Slik dyrker du egen mat klimavennlig: torvfri jord, kompost, sesongdyrking uten oppvarmet drivhus og mindre svinn – i hage eller på balkong.
Hvor mye mat kaster vi?
Matsvinnet i Norge var 407 100 tonn i 2024, eller 73,4 kg per innbygger. Husholdningene står for 47 %. Her er tallene og matsvinnloven.
Palmeolje
Palmeolje har ført til avskoging og drenert torvmyr i Sørøst-Asia, men gir fire ganger mer olje per hektar enn raps. Slik henger det sammen.
Soya i laksefôret
Rundt tre fjerdedeler av laksefôret var plantebasert i 2020, og mye av proteinet er soya fra Brasil. Slik virker sertifiseringen – og alternativene.
Hav og fisk
Alle 21 artikler →Varmere og surere hav, fiskebestandene, oppdrett, tareskog, plast og havbunnen.
Havforsuring
Havets pH har sunket med 0,1 siden industrialiseringen – 30 % surere. Slik virker havforsuring, hvem som rammes, og hva norske målinger viser.
Klima og fiskebestander
2025 var rekordvarmt i sjøen langs kysten, og fiskebiomassen er nær halvert siden 2013. Slik påvirker varmere hav torsk, makrell og plankton.
Tareskog
Tareskog gir skjul, mat og oppvekst for fisk og smådyr. Les hvorfor den er viktig, og hvordan kråkeboller, tråling og varmere hav påvirker den.
Oslofjorden – tilstand og tiltak
Nitrogen, lurv, tap av tare og ålegress og nesten ingen torsk. Slik står det til med Oslofjorden, og dette er tiltakene og fiskereglene fra 2026.
Marint vern i Norge
4,6 prosent av havet innenfor territorialgrensen langs fastlandet er vernet (2025), mot 87,7 prosent på Svalbard. Slik fungerer marint vern.
Oppdrett og miljøet i fjordene
Lakselus er den største enkelttrusselen mot villaksen, ifølge Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Slik påvirker oppdrett fjorder, bunn og villfisk.
Natur og økosystemer
Alle 14 artikler →Økosystemer, biologisk mangfold, skog, myr og våtmark, pollinatorer og fremmede arter.
Skogplanting i ørkenen
Den store grønne muren skal restaurere 100 millioner hektar i Sahel innen 2030. Se hva skogplanting i tørre strøk kan få til.
Karbon i skog, myr og våtmark
Myr dekker 3–4 % av landjorda, men lagrer dobbelt så mye karbon som all verdens skog. Slik skiller skog, myr og våtmark seg som karbonlagre.
Hva er et økosystem?
Et økosystem er planter, dyr, sopp og bakterier sammen med jord, vann, lys og klima. Enkelt forklart, med eksempler fra norsk natur.
Skogen i Norge og CO₂
Opptaket i norsk skog tilsvarer rundt en tredjedel av Norges utslipp, men var 37 prosent lavere i 2024 enn i toppåret 2010. Her er årsakene.
Biologisk mangfold og klima
Biologisk mangfold er variasjonen av gener, arter og naturtyper. 2 752 arter er truet i Norge. Slik forsterker natur- og klimakrisen hverandre.
Klimaendringer i norsk natur
Norge ble ca. 1,4 °C varmere fra 1901 til 2024. Se hvordan det rammer fjellrev, villrein, sjøfugl, myr og skog – og hva som truer mest.
Avfall, gjenbruk og forbruk
Alle 25 artikler →Sirkulær økonomi, sortering, pant, reparasjon, klær, elektronikk og hverdagsforbruket.
Sirkulær økonomi
Sirkulær økonomi holder ressursene i bruk lenger. Se prinsippene, hvorfor det kutter utslipp og hvor Norge står med avfall, pant og tekstiler.
Redusere karbonavtrykket ditt
Fly, bil, kjøtt og nye ting veier tyngst i karbonavtrykket ditt. Se hva som monner mest, med tall fra SSB og NVE – og hvorfor dusjen betyr lite.
Papirpose eller plastpose?
Papirpose eller plastpose? En dansk livsløpsanalyse viser at begge kan være gode klimavalg – hvis posen brukes igjen, også som søppelpose.
Hva er lineær økonomi?
Lineær økonomi betyr «ta – lag – kast». Se eksempler, en tabell over lineær og sirkulær økonomi og hvorfor overgangen er vanskelig.
Kildesortering hjemme
Matavfall, plast, papp, glass og metall og tekstiler: Se hva som går hvor, hva loven krever av kommunen og de vanligste sorteringsfeilene.
Pantesystemet i Norge
92,4 % av plastflaskene og 93,1 % av boksene ble pantet i 2025. Slik fungerer pantesystemet, og dette skjer med flasken etterpå.
Dyrking og bærekraft
Alle 11 artikler →Dyrk selv, kompostér, ta vare på jordhelsen – og hva regenerativt landbruk er.
Kunstgjødsel, klima og natur
Kunstgjødsel gir høyere avlinger, men påvirker også klima og natur. Få en enkel forklaring på utslipp, lystgass, avrenning og jordens rolle.
Regenerativt jordbruk i Norge
Regenerativt jordbruk kan være relevant i Norge, men ikke som en kopi av utenlandske modeller. Her får du en enkel forklaring på hvorfor.
Agroøkologi vs. økologisk landbruk
Økologisk landbruk handler om hva som er lov på åkeren. Agroøkologi spør hvordan hele matsystemet kan fungere med naturen og samfunnet.
Vertikal dyrking og innendørs landbruk
Vertikal dyrking gir salat og urter hele året, men bruker mye strøm. Se hva som lønner seg å dyrke, norske erfaringer og om det er klimavennlig.
Kom i gang med dyrking hjemme
Vil du dyrke hjemme? Se hva som er lettest å lykkes med i vinduskarmen, på balkongen og i hagen, og hvorfor du bør velge torvfri jord.
Urbant landbruk i Norge
Parsellhager, takhager, skolehager og andelslandbruk: slik dyrkes det mat i norske byer, hva det gir for klima og miljø, og hva som står i veien.