Science Based Targets – hva betyr vitenskapsbaserte klimamål?

Science Based Targets initiative (SBTi) kontrollerer om bedrifters klimamål er i tråd med Parisavtalen. Per 1. oktober 2026 hadde 128 selskaper i Norge validerte nærtidsmål og 46 validerte netto null-mål. Ordningen er frivillig.

Et vitenskapsbasert klimamål er et utslippsmål som er satt slik at det kutter raskt nok til å være forenlig med Parisavtalens mål om å begrense oppvarmingen til 1,5 °C. Science Based Targets initiative (SBTi) lager reglene for hvordan slike mål skal settes, og selskapets datterselskap SBTi Services kontrollerer («validerer») målene mot en avgift. Ordningen er helt frivillig. Ingen norsk lov krever et SBTi-mål, men mange store kunder og investorer spør etter det.

Per 1. oktober 2026 sto 178 selskaper med adresse i Norge i SBTis selskapsliste. 128 av dem hadde validerte nærtidsmål, og 46 hadde validerte netto null-mål.

Hva er SBTi?

SBTi ble grunnlagt som et samarbeid mellom CDP, FNs Global Compact, We Mean Business Coalition, World Resources Institute (WRI) og Verdens naturfond (WWF). I dag er det en registrert veldedig organisasjon i England og Wales. Standardene er gratis å bruke, mens validering kjøpes av SBTi Services.

SBTi setter ikke mål for bedriftene. Bedriften setter sine egne mål og bruker SBTis kriterier og beregningsverktøy. Deretter sjekker SBTi Services om målene oppfyller kriteriene. En vanlig misforståelse er at et SBTi-godkjent mål betyr at bedriften har kuttet utslippene. Det betyr bare at målet er ambisiøst nok. Om bedriften når det, må den selv rapportere på.

To typer mål: nærtid og netto null

Nærtidsmål dekker de neste 5–10 årene. De skal vise en kutt-takt i egne utslipp (scope 1 og 2) som er forenlig med 1,5 °C. De fleste selskaper bruker den tverrsektorielle utslippsbanen, som bygger på scenarier fra blant annet FNs klimapanel (IPCC) og Det internasjonale energibyrået (IEA). Ifølge SBTi bruker 90 prosent av selskapene denne banen. Tunge sektorer som sement, stål og skipsfart må bruke egne sektorkriterier.

Netto null-mål følger Corporate Net-Zero Standard. Målet er netto null senest i 2050. Standarden krever at bedriften kutter de aller fleste utslippene i verdikjeden og bare nøytraliserer en liten rest med varig karbonfjerning. Etter versjon 1.3.1 betyr det typisk et kutt på minst 90 prosent før restutslippene kan nøytraliseres. Kjøp av klimakvoter eller kompensasjon teller ikke som utslippskutt i målet.

Begrepet netto null er nærmere forklart i artikkelen hva betyr netto null utslipp. Merk at Norges klimalov ikke bruker begrepet; den sier lavutslippssamfunn med 90–95 prosent kutt fra 1990 innen 2050.

Kravene til scope 3

For de fleste selskaper er de største utslippene ikke i egen drift, men i verdikjeden – scope 3. SBTis regler etter versjon 1.3.1 og nærtidskriteriene kan forenkles slik:

• Bedriften må kartlegge alle de 15 kategoriene i scope 3 etter GHG-protokollen.
• Utgjør scope 3 minst 40 prosent av de samlede utslippene, må bedriften sette et nærtidsmål for scope 3 som dekker minst to tredeler (67 prosent) av scope 3-utslippene.
• I netto null-målet skal scope 3-målene dekke minst 90 prosent av scope 3-utslippene.
• Scope 3-mål kan være utslippsmål, intensitetsmål eller mål om at en andel av leverandørene selv skal ha vitenskapsbaserte mål.

Det siste punktet forklarer hvorfor små norske leverandører kan få spørsmål om klimamål fra store kunder. Når en stor kjede har forpliktet seg til at for eksempel en viss andel av innkjøpene skal komme fra leverandører med SBTi-mål, sprer kravet seg nedover i verdikjeden. Det er likevel ingen plikt for leverandøren. For de minste bedriftene er en enkel plan for utslippskutt ofte et bedre første steg enn et formelt SBTi-mål.

Slik går prosessen

1. Forpliktelse (valgfritt). Bedriften kan først forplikte seg til å sette mål. Da har den 24 måneder på å sende inn målene. Bedriften kan også gå rett til innsending.
2. Klimaregnskap. Et komplett klimaregnskap for et basisår, med scope 1, 2 og 3.
3. Målsetting. Bedriften beregner mål med SBTis verktøy og kriterier.
4. Validering. SBTi Services vurderer målene, vanligvis innen 12 uker. Det koster en avgift som avhenger av bedriftens størrelse og type mål.
5. Offentliggjøring. Godkjente mål må offentliggjøres innen seks måneder.
6. Rapportering. Bedriften rapporterer utslipp og fremdrift årlig, og målene må fornyes ved utløp eller vesentlige endringer.

Står bedriften på listen med «Commitment removed», betyr det i de fleste tilfellene at fristen på 24 måneder løp ut uten at mål ble levert.

Ny netto null-standard: versjon 2.0

SBTi har publisert versjon 2.0 av Corporate Net-Zero Standard. Overgangen ser slik ut:

Eksisterende nærtidsmål ventes å gjelde ut målperioden. Ifølge SBTi gir versjon 1.3.1 enkelte fleksibiliteter som ikke videreføres på samme måte, blant annet felles mål for scope 1 og 2, avgrensningen av scope 3-målet og krav til kontroll av data. En bedrift som vurderer å sette mål i 2026 eller 2027, bør derfor lese overgangsveiledningen før den velger versjon.

Kritikken av SBTi

SBTi omtales ofte som gullstandarden for bedrifters klimamål, men ordningen har fått kritikk fra flere hold:

Mål er ikke resultater. Validering sier at målet er godt nok, ikke at bedriften gjør det den har lovet. Et validert mål kan altså brukes i kommunikasjonen lenge før kuttene er gjort. Det er grunnen til at oppfølging av fremdrift har fått større vekt i den nye standarden.

Striden om klimakvoter i scope 3. I april 2024 kom SBTis styre med en uttalelse om å åpne for bruk av miljøsertifikater («environmental attribute certificates», blant annet karbonkreditter) mot scope 3-mål. Uttalelsen møtte sterke protester fra egne ansatte og fra fagmiljøer, og SBTi presiserte at standardene ikke var endret før en ordinær revisjonsprosess var gjennomført. Saken illustrerer spenningen mellom vitenskapelig strenghet og behovet for at flere bedrifter skal klare kravene.

Forretningsmodell. Standardene er gratis, men SBTi tar betalt for validering gjennom datterselskapet SBTi Services. Ordningen finansieres dermed delvis av de samme selskapene som får målene sine kontrollert – et forhold det er verdt å kjenne til når man vurderer den.

Krevende for små bedrifter og tunge sektorer. Kravene til scope 3-data er ressurskrevende. Flere sektorstandarder er fortsatt under arbeid; i juli 2026 sendte SBTi for eksempel et oppdatert utkast til netto null-standard for kraftsektoren på ny høring.

Et mer prinsipielt spørsmål er fordelingen: den tverrsektorielle banen er global og tar ikke hensyn til hvilket land bedriften holder til i. En bedrift i et rikt land med lave utslipp per kWh og en bedrift i et fattig land med kullkraft får i utgangspunktet samme kutt-takt.

Lønner det seg for en norsk bedrift?

Det avhenger av hvem kundene er. For eksportrettede selskaper og leverandører til store internasjonale konsern kan et SBTi-mål være et konkret salgsargument eller et krav for å komme med i anbud. For en lokal bedrift med norske privatkunder er det sjelden nødvendig.

Et særtrekk ved norske forhold er at strømmen har svært lave utslipp: klimadeklarasjonen for fysisk levert strøm var 9,4 gram CO₂-ekvivalenter per kWh i 2025. Mange norske kontorbedrifter har derfor små scope 2-utslipp etter lokasjonsbasert metode, og nesten alt ligger i scope 3 – innkjøp, reiser og transport. Det gjør scope 3-kravene enda mer sentrale for norske bedrifter enn for selskaper i land med kullkraft.