Tørkesommeren 2018 – hva skjedde i Norge?

Sommeren 2018 var den varmeste mai–juli-perioden som er målt i Norge. Tørken ga rekordmange skog- og gressbranner, svært dårlige avlinger, tomme brønner og krisetiltak for bøndene.

Sommeren 2018 var ekstremt varm og tørr i store deler av Norge. Det begynte i mai og varte til starten av august. Perioden mai–juli ble den varmeste som er målt i Norge siden målingene startet i 1900, i snitt 3,1 °C over normalen. Samtidig kom det bare 74 prosent av vanlig nedbør. Jorda tørket ut, det brant i skog og gress over hele Sør-Norge, og mange bønder fikk for lite fôr til dyrene sine.

Meteorologisk institutt (MET) og NVE skrev senere en egen rapport om sommeren. Konklusjonen deres var at Sør-Norge sannsynligvis hadde en mer ekstrem tørke i 2018 enn i noen annen sommer så langt tilbake som målingene går. Her går vi gjennom hva som skjedde, hvorfor det ble slik, og hva sommeren kan fortelle om framtiden.

Rekordvarme i mai og juli

Det var særlig to måneder som skilte seg ut. Mai 2018 ble den varmeste mai som er målt i Norge, hele 4,4 °C over normalen. Den forrige rekorden, fra 2013, var 2,7 °C over normalen. På Blindern i Oslo ble middeltemperaturen for hele mai 16,1 °C. Det er den høyeste middeltemperaturen som noen gang er målt i en mai-måned på en norsk værstasjon.

Juni var nesten normal, bare 0,5 °C over. Men så kom juli, som endte 4,3 °C over normalen. Sammen med juli 2014 er det den varmeste juli som er målt i Norge.

Det mest uvanlige var hvor stort hoppet var. Den forrige rekorden for mai–juli var fra 2002, med 1,9 °C over normalen. I 2018 ble rekorden slått med 1,2 grader. MET skriver at tidligere rekorder aldri har slått den forrige med mer enn 0,2 grader.

Rundt 60 målestasjoner satte ny rekord for varmeste mai–juli, og 23 fylkesrekorder ble slått i løpet av mai–august. Målestasjonen Sigdal – Nedre Eggedal i Buskerud satte norgesrekord med 119 sommerdager (over 20 °C), 95 høysommerdager (over 25 °C) og 24 tropedager (over 30 °C) i løpet av 2018.

Lite regn – og vannet fordampet

Mai–juli 2018 fikk 74 prosent av normal nedbør for landet som helhet. Det var den fjerde tørreste mai–juli-perioden som er registrert. Juli alene fikk bare 55 prosent av normal nedbør og ble den nest tørreste juli siden 1900.

Det høres kanskje ikke så ekstremt ut at det kom tre firedeler av vanlig regn. Men varmen gjorde tørken mye verre. Når det er varmt, fordamper vann raskt fra jorda, fra plantene og fra bekker og vann. MET pekte på at det mest uvanlige med 2018 var kombinasjonen: tørken rammet store områder, varte lenge, og temperaturen var så høy at fordampningen ble svært stor.

Det rammet ulikt. Østlandet var varmest, med 4,3 °C over normalen for mai–juli. Sørlandet var tørrest, med bare 57 prosent av normal nedbør. Tørken varte ekstra lenge på Østlandet.

Vinteren før hadde vært snørik i Sør-Norge. Men snøen smeltet tidlig, allerede i slutten av april, og deretter kom det lite regn. NVE målte svært lav og synkende grunnvannstand. I slutten av juni hadde flere av grunnvannsstasjonene i Sør-Norge og Trøndelag den laveste eller blant de laveste stander som er målt på den tiden av året.

Skogbrannene: den verste sesongen som er registrert

Den første synlige følgen var skogbrannfaren. Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), gjengitt i MET-rapporten, ble 2018 den mest ekstreme skogbrannperioden i Norge noensinne. Fram til 28. august var det registrert 1 906 skog- og gressbranner. Det var ny rekord.

MET skriver at mange av brannene den sommeren ble startet av lyn. Det skiller 2018 fra et vanlig år: Regnet over hele året skyldes rundt 90 prosent av skogbrannene i Norge menneskelig aktivitet, og bare rundt 10 prosent naturlige årsaker som lyn. Mai 2018 ga rekordmange lynnedslag på Sørlandet, mens resten av sommeren hadde ganske vanlig lynaktivitet, fordi det var for tørt til at det ble mange tordenbyger.

Brannfare hører heller ikke først og fremst sommeren til. April er faktisk den måneden med flest skogbranner i Norge, og fra Nordland og sørover er det i snitt flere branner om våren enn om sommeren. Hvordan et varmere klima kan endre dette, er forklart når vi ser på klimaendringer og skogbrannrisiko i Norge.

Bøndene: tørre åkre og for lite fôr

Den andre store følgen var at jorda manglet vann. Gress og korn vokste dårlig, og avlingene ble svært små. Allerede tidlig i juli vurderte flere bønder å sende dyr til slakt fordi de ikke hadde nok fôr til vinteren. Landbruksministeren sa i juli at det ikke var fare for matsikkerheten i landet, men at situasjonen var svært krevende for mange bønder.

Det spesielle med 2018 var at tørken kom så tidlig. Sommeren 1947 sammenlignes ofte med 2018, fordi begge ga jordbrukstørke på Østlandet. Men i 1947 begynte og sluttet tørken senere. Fordi tørken i 2018 startet allerede i mai, da plantene skulle vokse, ble skadene for jordbruket større enn i 1947.

Myndighetene satte i gang flere krisetiltak:

• 23. juli 2018 ble landbruks- og matministeren og bondeorganisasjonene enige om 11 tiltak. Blant dem: Bønder kunne få forskudd på 70 prosent av erstatningen i stedet for 50, de fikk bruke matkorn som såkorn, og det ble lagt til rette for import av høy og halm.
• 3. august 2018 anslo Landbruksdirektoratet at erstatningene for avlingsskade kunne komme over 1 milliard kroner.
• 30. august 2018 ble staten og jordbruket enige om 525 millioner kroner i ekstra kompensasjon, i tillegg til avlingsskadeordningen. Dette omfattet blant annet en ekstra utbetaling av husdyrtilskudd på 285 millioner kroner til de hardest rammede områdene, og en økning av erstatningssatsen for grovfôr på 40 prosent. Avtalen måtte godkjennes av Stortinget.

Hvor mye bøndene tapte totalt, er vanskeligere å tallfeste. MET-rapporten viser til et anslag fra NRK på 5–6 milliarder kroner. Det er et medieanslag, ikke en offisiell beregning. Tørrere somre og våtere høster er en av de store utfordringene i norsk landbruk i et endret klima.

Tomme brønner, døde fisk og dyrere strøm

Tørken merket mange også hjemme. I slutten av juni kom de første meldingene om tørre brønner. Flere kommuner innførte forbud mot hagevanning, og noen satte opp tappepunkter der folk som hadde mistet vannet, kunne hente drikkevann. Har du egen brønn, kan det derfor være lurt å ha et vannlager. Myndighetene anbefaler rundt 20 liter drikkevann per person i egenberedskapen uansett.

I naturen tørket bekker nesten ut. I Trøndelag og andre steder døde fisk fordi vannet ble for varmt og for lite. Det ble også dårlig laksesesong i mange elver.

Strømmen ble dyrere. Når det regner lite, renner det lite vann inn i kraftmagasinene. NVE beregnet at Norge allerede i starten av juli manglet rundt 23 TWh vann sammenlignet med normalt. Det tilsvarer omtrent en femdel av normal vannkraftproduksjon i et år. Sammen med stort strømforbruk i Europa ga dette høyere strømpriser. To små kraftverk i Glomma måtte stenge i juli fordi det var for lite vann.

Hetebølgen – farlig for hvem?

Oslo hadde 12 hetebølger etter METs definisjon sommeren 2018. Det er flest i måleserien fra 1937. MET definerer en hetebølge som minst fem dager på rad med maksimumstemperatur på 27 °C eller mer.

Likevel fant forskere ingen økt dødelighet i Norge under hetebølgen i 2018 (Ranhoff mfl., Tidsskrift for Den norske legeforening, 2019). Folkehelseinstituttet (FHI) skriver at kulde fortsatt er en større helseutfordring enn hete i Norge. Men hete er en reell risiko for noen grupper, særlig skrøpelige eldre, personer med demens eller alvorlig kronisk sykdom, og små barn. FHIs råd er å holde seg i skyggen eller kjølige rom, drikke rikelig og bruke lette klær. Hvordan varmen virker på kroppen, er forklart i saken om hetebølger og helse. Er noen akutt syke, ring 113.

I byene ble det ekstra varmt. Satellittmålinger fra den varmeste dagen i 2018 viste rundt 10 graders forskjell i overflatetemperatur mellom grønne og «grå» områder i Oslo. Det er temperaturen på bakken og takene, ikke i lufta, men det viser hvorfor hete blir farligere i byer.

Hvorfor ble det så tørt?

Været i 2018 ble styrt av et høytrykk som ble liggende over Skandinavia i mai og juli. Et høytrykk gir som regel klart og tørt vær. Lavtrykkene som vanligvis tar med regn inn fra vest, ble holdt unna. MET forklarer at jetstrømmen – et belte med sterk vind høyt oppe i atmosfæren – var svak og gikk lenger nord enn vanlig.

Var det klimaendringene? Et enkelt sommervær kan ikke skyldes klimaendringer alene. Men forskere kan regne ut hvor mye mer sannsynlig en hendelse har blitt. Organisasjonen World Weather Attribution fant at risikoen for en hetebølge som den i Nord-Europa i 2018 var mer enn dobbelt så stor med de menneskeskapte klimaendringene som uten. Det gjelder varmen. For selve nedbørmangelen er sammenhengen mer usikker.

Noen forskere mener at mindre havis i Arktis kan gjøre jetstrømmen svakere og gi flere slike «fastlåste» høytrykk. MET skriver at mer forskning trengs for å bekrefte dette, og det er fortsatt omstridt. Én sommer er vær; klima er gjennomsnittet over mange år – forskjellen på vær og klima forklarer hvorfor én varm sommer ikke beviser noe alene.

Hva sier 2018 om framtiden?

Svaret er litt overraskende. MET regnet på framtidige somre i Oslo og fant at det blir mange somre som er varmere enn 2018, men ikke mange som er like nedbørfattige. Norge får mer nedbør totalt sett. Problemet er at sommernedbøren på Sør-Norge ventes å endre seg lite, mens varmen får vannet til å fordampe raskere. Derfor må vi likevel regne med at tørkesomre kan bli vanligere og mer alvorlige.

Det nye kunnskapsgrunnlaget «Klima i Norge – oppdatert i 2025» peker i samme retning. Det har ikke vært noen klar endring i hvor ofte vi får alvorlig meteorologisk tørke de siste tiårene. Men framskrivningene viser tørrere forhold i bakken om sommeren og at tørke blir vanligere over store områder. Ved fortsatt økende utslipp kan tørkeperiodene bli lengre i deler av Sørlandet, sørlige deler av Østlandet og i Troms og Finnmark mot slutten av århundret. Fordampningen ventes å øke med rundt 20 prosent.

Også våren endrer seg. Når snøen smelter tidligere, blir perioden uten smeltevann lengre før sommeren. Det kan gi et tørrere utgangspunkt – akkurat slik det skjedde i 2018. Tørke er et økende problem også lenger sør i Europa, noe vi ser nærmere på i saken om tørke i Sør-Europa ser nærmere på.