Klimapolitikk og økonomi
Parisavtalen, klimaloven, klimakvoter, karbonavgift og klimatoppmøtene.
Klimapolitikken bestemmer hvor raskt utslippene skal ned, og hvem som betaler. I Norge er målene lovfestet i klimaloven § 4: minst 55 prosent kutt innen 2030 og 70–75 prosent innen 2035, sammenlignet med 1990, og et lavutslippssamfunn med 90–95 prosent kutt i 2050. 2035-målet kom inn i loven ved en endring 20. juni 2025. I 2025 lå utslippene 13,9 prosent under 1990-nivået, ifølge SSBs foreløpige tall.
De viktigste virkemidlene er avgifter og kvoter. Den generelle CO₂-avgiften er om lag 1 640 kroner per tonn i 2026. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2027, lagt fram 7. oktober 2026, å heve den til 1 900 kroner – et forslag, ikke et vedtak. Industri, petroleum, energiforsyning og luftfart er i tillegg med i EUs kvotesystem. Fram mot 2030 skal Norge oppfylle målet sitt i et klimasamarbeid med EU, der kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp behandles hver for seg. Det neste klimatoppmøtet, COP31, holdes i Antalya i Tyrkia 9.–20. november 2026.
Begynn med klimaloven og hva Parisavtalen betyr for Norge. Virkemidlene forklares i karbonavgift og EUs klimakvoter.
Klimatoppmøtene forklarer hvordan de internasjonale forhandlingene foregår. Olje og gass i klimadebatten tar for seg det mest omstridte spørsmålet i norsk klimapolitikk, og tiltaksanalysen viser hvor kuttene kan tas.
13 artikler om klimapolitikk og økonomi
Hva er Scope 3?
Scope 3 er utslippene i bedriftens verdikjede, fra leverandører til kundenes bruk. Se de 15 kategoriene, måling og hvem som må rapportere.
CO₂ fra norsk olje og gass
Sokkelen slapp ut 10,8 mill. tonn CO₂e i 2025. Brennes oljen og gassen i andre land, blir utslippene over ti ganger så store. Se regnestykket.
Karbonavgift (CO₂-avgift)
CO₂-avgiften er om lag 1 640 kr per tonn i 2026, eller 3,80 kr per liter bensin. Se hvordan den virker, hva den har oppnådd og 2027-forslaget.
Klimaregnskap forklart
Klimaregnskap viser hvor utslippene kommer fra og hva som kan kuttes. Slik fungerer det i praksis, og hvem som må lage det i 2026.
Scope 1, 2 og 3
Scope 1 er egne utslipp, scope 2 innkjøpt energi og scope 3 resten av verdikjeden. Se eksempler, og hvorfor norsk strøm gir to ulike scope 2-tall.
Parisavtalen i praksis for Norge
Norge har lovfestet minst 55 % kutt innen 2030 og 70–75 % innen 2035. Slik påvirker Parisavtalen økonomi, arbeidsplasser og levekår i Norge.
EUs klimakvoter og Norge
Én kvote gir rett til å slippe ut ett tonn CO₂e. Norge er med via EØS. Se hva en kvote koster, hvem som betaler og hva ETS2 er.
Netto null i klimapolitikken
Netto null betyr at restutslipp balanseres av opptak. EU har lovfestet klimanøytralitet i 2050, mens Norges klimalov krever 90–95 % kutt.
Kompensasjon eller utslippskutt
Utslippskutt reduserer utslippene der de oppstår, kompensasjon veier opp et annet sted. Se forskjellen og hva EU-forbudet fra 2026 betyr.
Olje og gass i klimadebatten
Sokkelen sto for om lag en fjerdedel av Norges utslipp i 2025, og eksporten gir rundt ti ganger mer. Se tallene og argumentene fra begge sider.
Klimaloven
Klimaloven lovfester 55 % kutt i 2030, 70–75 % i 2035 og 90–95 % i 2050. Se hva loven krever av regjeringen, og hva den ikke gjør.
Hva er COP?
COP er FNs årlige klimatoppmøte. Se hva Kyoto, Paris, Dubai og Belém ga – og hva som skjer på COP31 i Antalya i november 2026.
Klimatiltak i Norge – tiltaksanalysen
Klimatiltak i Norge 2026 viser at 93 % kutt fra 1990 er mulig innen 2050. Se hva den sier om sektorene, kostnad per tonn og politisk bruk.