Forsøpling i naturen – hvor lenge blir søppelet liggende?

Plast brytes ikke ned slik mat og papir gjør. Den smuldrer opp til stadig mindre biter og kan bli liggende i hundrevis av år. De nøyaktige årstallene du ser i tabeller på nettet, er stort sett anslag uten målinger bak.

Søppel som havner i naturen, kan bli liggende veldig lenge. Hvor lenge, kommer an på hva det er laget av. Et eplekjerneskrott blir spist av bakterier, sopp og småkryp. En plastflaske blir derimot ikke «spist» av noen. Den blir bare sprø av sola og brekker opp i stadig mindre biter. Til slutt er bitene så små at de kalles mikroplast. Da er plasten ikke borte – den er bare vanskeligere å se.

Du har kanskje sett tabeller som sier at en plastflaske bruker 450 år, en bleie 500 år og en fiskesnøre 600 år. Slike tall deles mye. Men de er ikke målt. Ingen har hatt en plastflaske liggende i naturen i 450 år, for slike flasker har bare vært vanlige i noen tiår. Under forklarer vi hva forskerne faktisk vet, hva som forsøpler mest i Norge, og hva du kan gjøre.

Hva er forsøpling?

Forsøpling er avfall som havner der det ikke skal være: i skogen, langs veien, i elva, på stranda eller i havet. Det kan være kastet med vilje, blåst ut av en full søppeldunk, mistet fra en båt eller ført med elva ut i sjøen.

I Norge er det forbudt å forsøple. Forurensningsloven § 28 sier at ingen må tømme, etterlate, oppbevare eller transportere avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet. Den som har forsøplet, skal også rydde opp etter seg. Det gjelder både en enkelt brusboks og et gammelt kjøleskap i skogen.

Forsøpling er et annet problem enn klimaendringer, selv om de to ofte blandes sammen. Søppel i naturen skader dyr og natur direkte. Utslipp av klimagasser fra plastproduksjon er en annen sak. Forskjellen er forklart i den eldre artikkelen om plastforsøpling som klimatrussel.

Hva forsøpler mest i Norge?

Miljødirektoratet oppgir at de viktigste kildene til plastavfall i havet og langs kysten i Norge er fiskeri, havbruk og forbrukere – altså vanlige folk som deg og meg.

• Fra vanlige folk (forbrukere): Det som registreres mest på strandryddeaksjoner i Norge, er sigarettsneiper, lokk og korker. Matemballasje som isopor fra gatekjøkken er også vanlig. Andre ting folk rydder mye av, er snus, plastflasker, plastemballasje og kanner.
• Fra fiske og oppdrett: Tauverk, taustumper, garn, nøter og annet utstyr. Tapte garn kan fortsette å fange fisk i årevis. Det kalles spøkelsesfiske.
• Fra industri og bygg: Isopor (EPS), sprengkabler fra sprengning og armeringsfiber er blant det som dukker opp ofte på norske strender.

Det varierer hvor i landet du er. Jo lenger sør og jo flere folk som bor i et område, jo større del av søppelet kommer fra forbrukere, skriver Miljødirektoratet. I indre Oslofjord kommer mest fra land, mens ytre Oslofjord får mer fra sjøen.

Mesteparten av forsøplingen i Norge kommer fra norske kilder. Men havstrømmene fører også mye plast hit fra Nordsjøen og Østersjøen. Derfor kan du finne flasker med tysk, nederlandsk eller dansk tekst på strender langt nord i landet.

Hvor lenge blir søppelet liggende?

Nå kommer vi til de berømte tabellene. Svaret er ærlig talt: Det vet ingen nøyaktig.

GRID-Arendal, et miljøsenter i Arendal som samarbeider med FNs miljøprogram, har sett nærmere på påstanden «en plastflaske i havet forsvinner etter 450 år». Konklusjonen deres er at tallet er en nyttig illustrasjon, men ikke et tall som kan etterprøves. Kilden de fant, var et faktaark fra australske miljømyndigheter – ikke et forsøk der noen har målt en flaske over lang tid.

Det finnes flere grunner til at tallene er usikre:

• Plasten er for ny. Plastflasker ble vanlige på 1960-tallet. Ingen har kunnet følge en flaske i flere hundre år.
• Stedet betyr mye. Plast brytes raskest ned i sol og varme, for eksempel på en strand. På havbunnen, der det er mørkt og kaldt, går det mye saktere. En flaske som synker, kan derfor ligge mye lenger enn en som ligger i sola.
• Det er uklart om plast noen gang forsvinner helt. Store plastbiter deles i mikroplast, og mikroplast deles i enda mindre nanoplast. Det finnes lite forskning som viser at plast i havet noen gang brytes helt ned.

Det forskerne er sikre på, er at de fleste plasttyper varer i mange tiår, og trolig i hundrevis av år eller mer. Det er nok til å si at plast i naturen er et langvarig problem – selv om ingen kan si om det er 200 eller 600 år.

Ulike materialer – hva skjer med dem?

Selv om vi ikke kan gi presise årstall, kan vi forklare hvordan ulike typer søppel oppfører seg:

Hvor havner plasten til slutt?

Ifølge Miljødirektoratet er det anslått at den aller største delen av plasten i havet synker og blir liggende på havbunnen. Tunge plastbiter, som en legokloss, synker raskt. Isopor flyter lenge. Når det vokser alger på en plastbit, blir den tyngre og synker etter hvert.

Plast som flyter, føres med vind og havstrømmer og hoper seg opp langs kysten. Det er derfor strandrydding er så nyttig: Stranda er et av få steder der vi faktisk kan plukke opp søppelet før det deles opp i mikroplast.

Plast på avveie skader dyr på flere måter. Dyr kan vikle seg inn i tau og garn, eller spise plast fordi de tror det er mat. Sjøfuglen havhest overvåkes for plast i magen i flere land rundt Nordsjøen. Over 90 prosent av havhestene som undersøkes, har plast i magesekken, ifølge Miljødirektoratet. Hvordan plast påvirker dyrene i havet, kan du lese om i artikkelen om plast i havet og sjøfugl.

De minste bitene er et eget tema. Hvor mikroplast kommer fra – bildekk, kunstgress og klesvask – er forklart i artikkelen om kildene til mikroplast, og hva den betyr for oss, finner du under mikroplast i fisk og skjell.

Strandrydding – nytter det?

Ja. Hver ting du plukker opp, er en ting som ikke blir til mikroplast. Men strandrydding har en til viktig oppgave: Når ryddere registrerer hva de finner, får forskere og myndigheter vite hvor søppelet kommer fra.

Et eksempel er den internasjonale strandryddedagen. Den startet i Texas i 1986, da 2 800 frivillige fjernet 124 tonn søppel. Siden den gang har nær 20 millioner frivillige i 166 land og områder fjernet 183,9 millioner kilo søppel, ifølge Hold Norge Rent (2026). Blant de vanligste funnene gjennom 40 år er sneiper, matemballasje, plastflasker, korker, sugerør og plastposer.

I Norge overvåker Miljødirektoratet faste strender etter en metode som brukes i hele Nordøst-Atlanteren (OSPAR). Fra 2024 er det 15 slike strender i Norge, 12 på fastlandet og tre på Svalbard. Den samme 100 meter lange strandlinjen ryddes og registreres tre ganger i året. Slik kan man se om forsøplingen øker eller minker over tid.

Dataene har ført til tiltak. Matemballasje og flere andre engangsprodukter av plast som dominerte forbrukersøppelet, er det nå innført forbud mot, skriver Miljødirektoratet.

Hva kan du gjøre?

Det enkleste og viktigste er å la være å kaste søppel ute, og å ta med deg hjem det du har med deg på tur. Her er noen ting som faktisk monner:

1. Ta med sneipen og snusen. De er blant det vanligste søppelet, og de er små nok til å havne i bekker og sluk.
2. Pant flasker og bokser. Pantesystemet gjør at svært få drikkeflasker havner i naturen. Les mer om panteordningen.
3. Sorter riktig hjemme. Plast som sorteres, kan bli ny plast i stedet for å havne på avveie. Se hvordan du sorterer avfall.
4. Lukk søppelposen og dunken. Mye søppel blåser rett og slett ut av fulle dunker og åpne containere.
5. Bli med på en ryddeaksjon. Mange skoler, idrettslag og velforeninger rydder om våren.

For skoleelever som vil lære mer om miljøet, har vi samlet flere forklaringer på siden klima og miljø for skoleelever.