Oversikt over konsekvenser ved forskjellige stråledoser

En nordmann får i snitt 4,1 mSv stråling i året fra omgivelsene. Et lungerøntgen gir under 0,1 mSv, en CT ofte 1–10 mSv. Økt kreftrisiko er dokumentert fra om lag 100 mSv, og dødelig akutt stråleskade fra om lag 2 000 mSv.

Denne oversikten gir en enkel forklaring på hva ulike nivåer av radioaktiv stråling kan gjøre med kroppen. Den viser at virkningene varierer mye etter hvor stor stråledose man blir utsatt for. Ved lave doser er risikoen liten eller vanskelig å merke, mens høye doser kan føre til alvorlig sykdom, store skader på kroppens celler og i verste fall død. Tabellen under gjør et komplisert tema lettere å forstå på kort tid.

Oversikten passer godt i undervisning, foredrag og annen formidling der man ønsker å forklare radioaktivitet på en enkel måte. Den kan også hjelpe leseren til å forstå at radioaktiv stråling handler om mer enn fare: dose, varighet og avstand har stor betydning. For mange vil den gi et mer nyansert bilde av temaet og gjøre det lettere å skille mellom naturlig bakgrunnsstråling, medisinsk bruk av stråling og nivåer som er direkte helsefarlige.

Hva er en stråledose?

En stråledose er et mål på hvor mye strålingsenergi kroppen tar opp. Når vi snakker om helserisiko, bruker vi effektiv dose, som måles i sievert (Sv). Én sievert er mye, så i hverdagen brukes millisievert (mSv), altså tusendels sievert. Effektiv dose tar hensyn til hvilken type stråling det er og hvilke organer som rammes, slik at ulike kilder – radon, røntgen eller kosmisk stråling – kan sammenlignes på samme skala.

Oversikten gjelder ioniserende stråling, altså stråling fra radioaktive stoffer, røntgen og verdensrommet. Stråling fra mobiltelefoner og wifi er en annen type (ikke-ioniserende) og hører ikke hjemme på denne skalaen. Det gjør heller ikke UV-stråling fra sola, som er forklart i artikkelen om UV-stråling og hudkreft.

Stråledoser fra hverdag til ulykke

Tabellen viser omtrentlige doser. Kolonnen til høyre sammenligner med hvor lang tid det tar å få samme dose fra naturlig bakgrunnsstråling i Norge, som Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har beregnet til 4,1 mSv i året i snitt (regnet ut av oss).

Kilder: DSA (stråledoser fra miljøet, røntgendoser og skadelige effekter) og strålevernforskriften §§ 6, 7 og 32. Flydosene er gjennomsnitt beregnet av DSA; den faktiske dosen avhenger av rute, flyhøyde og tid i lufta.

Lave doser: liten risiko, men ikke null

Ved lave doser er økt kreftrisiko den viktigste skadevirkningen. Stråling kan skade arvestoffet (DNA) i cellene. Kroppen reparerer de aller fleste skadene, men hver skade gir en ørliten sjanse for at en celle utvikler seg til kreft mange år senere.

DSA skriver at sammenhengen mellom stråling og kreft er godt dokumentert fra omtrent 100 mSv og oppover. Under det er risikoen så liten at den ikke kan skilles ut i statistikken, fordi kreft er vanlig av mange andre grunner. Strålevernet antar likevel, i tråd med internasjonale anbefalinger, at risikoen er proporsjonal med dosen helt ned til null. Den internasjonale strålevernkommisjonen (ICRP) regner med at risikoen for å dø av kreft øker med omtrent 5 prosent per 1 000 mSv.

Et regneeksempel: 100 mSv gir etter denne tommelfingerregelen om lag 0,5 prosentpoeng høyere risiko for å dø av kreft. Til sammenligning har alle mennesker en naturlig risiko på om lag 30 prosent for å få kreft en gang i livet (DSA). Et vanlig røntgenbilde av lungene, under 0,1 mSv, gir en ekstra kreftrisiko DSA beskriver som ubetydelig – mindre enn 1 av 1 000 000.

Barn og fostre er mer følsomme for stråling enn voksne. Derfor skal du si fra til radiografen hvis du er gravid. DSA understreker at nytten av en røntgenundersøkelse som legen mener er nødvendig, normalt er langt større enn risikoen.

Radon er den største kilden for de fleste

Over halvparten av den gjennomsnittlige stråledosen i Norge kommer fra radon i inneluft. Radon er en radioaktiv gass som siver opp fra berggrunnen, og nivået varierer mye fra hus til hus. Radon måles ikke i mSv, men i becquerel per kubikkmeter luft (Bq/m³). DSA anbefaler tiltak over 100 Bq/m³ og at nivået alltid skal være under 200 Bq/m³. For skoler, barnehager og utleieboliger er dette krav i forskrift.

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er radon den viktigste årsaken til lungekreft etter aktiv røyking. Risikoen er rundt 20 ganger større for røykere enn for personer som aldri har røykt, ifølge DSA. Slik måler du nivået hjemme: se artikkelen om radon i boligen.

Grenseverdiene – hva betyr de?

Grenseverdiene i strålevernforskriften er ikke grensen mellom «trygt» og «farlig». De er satt godt under nivåene der skader er påvist, for å holde den samlede risikoen lav.

• Allmennheten: Virksomheter som bruker stråling, må sørge for at folk flest ikke får mer enn 1 mSv i året fra virksomheten. Grensen gjelder ikke pasienter som undersøkes eller behandles.
• Yrkeseksponerte: Arbeidstakere over 18 år som jobber med stråling, kan få høyst 20 mSv i året. For lærlinger og studenter mellom 16 og 18 år er grensen 5 mSv.
• Redningsarbeid: Arbeid som kan gi over 50 mSv, skal bare gjøres av informerte frivillige, og doser over 500 mSv skal så langt som mulig unngås.

Hvordan Norge tar vare på avfallet fra de nedlagte forskningsreaktorene i Halden og på Kjeller, står i artikkelen om radioaktivt avfall i Norge. En bredere innføring i radioaktivitet, atomulykker og atomkraft finner du i artikkelen om radioaktivitet.

Vil du se en grafisk plansje?

Den mest kjente grafiske framstillingen av stråledoser er en kjent engelsk plansje av tegneserieskaperen Randall Munroe (xkcd). Den viser dosene som små og store ruter, slik at man ser hvor enormt spennet er fra en banan til en kjernekraftulykke. Plansjen bruker amerikanske og internasjonale eksempler, så tallene for Norge i tabellen over er bedre egnet til norske forhold.