Tungmetaller i naturen – kvikksølv, bly og kadmium

Kvikksølv, bly og kadmium brytes aldri ned. De samler seg i jord, sjøbunn og dyr, og mest der næringskjeden er lang. Utslippene i Norge har falt kraftig, men gammel forurensning og nedfall fra andre land holder nivåene oppe enkelte steder.

Tungmetaller er grunnstoffer med høy tetthet som kan være giftige selv i små mengder. De tre som gir mest grunn til bekymring i Norge, er kvikksølv, bly og kadmium. Alle tre har stått på myndighetenes liste over prioriterte miljøgifter siden lista ble opprettet i 1997. Det som gjør dem spesielle, er at de ikke brytes ned. Et kvikksølvatom som slippes ut i dag, finnes fortsatt i naturen om hundre år – i lufta, i en innsjø, i sjøbunnen eller i en fisk.

Den gode nyheten er at utslippene fra norsk industri har falt kraftig siden 1990-tallet. Den mindre gode er at mye av det som ligger i naturen, kommer fra andre land med vind og nedbør, og at gammel forurensning i fjorder og havner lekker ut i lang tid. Derfor gir Mattilsynet fortsatt advarsler mot enkelte typer fisk og sjømat.

Hvor kommer tungmetallene fra?

Alle tre metallene finnes naturlig i jordskorpa. Problemet oppstår når menneskelig aktivitet flytter dem fra berggrunnen og ut i luft, vann og jord i mye større mengder enn naturen selv gjør.

Hvor stor del som kommer utenfra, er overraskende for mange. Ifølge Miljødirektoratet kommer bare rundt 10 prosent av kvikksølvet som avsettes i norsk natur, fra norske utslipp. Resten blåser inn fra andre land. For kadmium sto langtransportert forurensning for rundt 77 prosent av nedfallet over Norge i 2018. Det betyr at selv et land med strenge regler ikke kan løse problemet alene – derfor er internasjonale avtaler viktige.

Norske industriutslipp av kvikksølv til luft var på rundt 100 kilo i 2018, ifølge Miljødirektoratet. Utslippene er kraftig redusert de siste 20–30 årene, først og fremst fra metallurgisk industri og olje- og gassvirksomhet, og fordi kvikksølv er forbudt i produkter.

Hvorfor hoper de seg opp i næringskjeden?

Her ligger kjernen i problemet. Et dyr som får i seg tungmetaller, klarer bare å skille ut en liten del. Resten lagres i kroppen – kvikksølv i muskler, kadmium og bly særlig i nyrer, lever og skjelett. Dette kalles bioakkumulering: mengden i dyret øker gjennom hele livet.

Når et større dyr spiser mange mindre dyr, får det i seg alt de mindre dyrene har samlet opp. Konsentrasjonen blir høyere for hvert ledd i næringskjeden. Det kalles biomagnifisering. I en innsjø kan det se slik ut: Plankton tar opp litt kvikksølv fra vannet, småfisk spiser mye plankton, abbor spiser mye småfisk – og gjedda spiser abbor. Gjedda på toppen ender med de høyeste nivåene. Mer om hvordan slike kjeder henger sammen, finner du i forklaringen av næringskjeder i naturen.

Kvikksølv er det tydeligste eksempelet. I vann og sjøbunn kan bakterier gjøre om kvikksølv til metylkvikksølv, en organisk forbindelse som er spesielt giftig, lite nedbrytbar og lett tas opp i levende vev. Det er metylkvikksølv som oppkonsentreres i næringskjeden. Derfor er store, gamle rovfisk – og i Arktis isbjørn, sel og hval – mest utsatt. Miljødirektoratet viser til studier som har funnet svakere overlevelse for egg og dårligere formering hos enkelte arktiske fugler som får i seg mye kvikksølv.

Hva gjør metallene med helsen?

Ingen av de tre metallene har noen nyttig funksjon i kroppen. Skadene kommer som regel etter lang tids opphopning, ikke etter ett måltid. Mattilsynet understreker nettopp dette: Det er inntaket over tid som betyr noe, og det er ikke kritisk om du har spist mat det advares mot noen ganger.

• Kvikksølv (metylkvikksølv) kan påvirke utviklingen av hjernen hos fosteret og gi nevrologiske endringer hos voksne. Gravide og små barn er derfor de mest sårbare.
• Bly kan skade utviklingen av hjernen, øke blodtrykket og gi nyreskader. Folkehelseinstituttet (FHI) oppgir at det ikke er fastsatt noe trygt inntak for bly.
• Kadmium hoper seg opp i nyrene og kan gi kroniske nyreskader. Kadmium og de fleste kadmiumforbindelser er klassifisert som kreftfremkallende. Personer med jernmangel tar opp mer kadmium.

Har du spørsmål om din egen helse, er det fastlegen som kan vurdere det. Denne artikkelen gjengir bare hva myndighetene sier.

Kostrådene fra Mattilsynet

Fisk og sjømat du kjøper i butikken eller spiser på restaurant, skal overholde grenseverdiene. Advarslene gjelder først og fremst mat du fisker eller fanger selv. Her er rådene slik myndighetene formulerer dem – vi legger ikke til egne.

Fisk fra innsjøer og elver

Mattilsynet har landsdekkende advarsler mot kvikksølv i ferskvannsfisk. De gjelder gjedde, abbor over 25 cm og stor ørret og røye (over ett kilo). Gravide, ammende og små barn advares mot all ferskvannsfisk fra selvfangst. Grunnen er biomagnifiseringen beskrevet over: Det er de største og eldste rovfiskene som har samlet mest.

Krabbe og brunmat

Den brune innmaten i krabbe kan inneholde mye kadmium, og FHI peker på brunt krabbekjøtt og lever fra sau og vilt som matvarer som kan gi et betydelig bidrag for dem som spiser mye av det. Mattilsynet har i tillegg stedsbestemte advarsler: Ikke spis taskekrabbe fanget fra Saltfjorden og nordover (kadmium, uten kjent punktkilde), og ikke spis krabbeinnmat fra blant annet Sandefjordsfjorden, Kristiansandsfjorden og indre del av Høyangsfjorden.

Viltkjøtt skutt med blyammunisjon

Mattilsynet ga i 2013 råd om bly fra ammunisjon i hjorteviltkjøtt. Ifølge FHI gjelder rådet barn, gravide, kvinner i fruktbar alder og personer med høyt blodtrykk: De bør ikke spise kjøtt fra dyr skutt med blyammunisjon oftere enn én gang i måneden.

Forurensede havner og fjorder

Mattilsynet har en egen liste over havner, fjorder og innsjøer med lokale advarsler. Noen eksempler: I indre Oslofjord (innenfor Drøbak) bør gravide, ammende og barn under fem år ikke spise filet av torsk, fordi den kan inneholde kvikksølv over anbefalt nivå. I Sørfjorden i Hardanger er det advarsler på grunn av kadmium, bly, kvikksølv, dioksiner og PCB. I Årdalsfjorden og Sognefjorden advares det mot brosme på grunn av kvikksølv. Mattilsynet skriver selv at advarslene dels bygger på eldre og begrenset datagrunnlag, og at siden skal gjøres om til mer generelle råd. Sjekk derfor alltid Mattilsynets oversikt over forurensede områder før du fisker i et havne- eller industriområde. Bakgrunnen for problemene i hovedstadsfjorden er forklart i artikkelen om Oslofjorden.

Forbudene i Norge

Norge har felles kjemikalieregelverk med EU gjennom EØS-avtalen, men har på noen områder strengere nasjonale regler. Kvikksølv er det tydeligste eksempelet.

Grenseverdiene i drikkevann er 1 mikrogram kvikksølv, 5 mikrogram kadmium og 10 mikrogram bly per liter. Elektronikk og oppladbare batterier skal leveres inn, og forhandlerne har plikt til å ta imot dem. Hva som skjer etterpå, er beskrevet i artikkelen om elektronikkavfall.

Internasjonalt er Minamata-konvensjonen den viktigste avtalen for kvikksølv. Den skal redusere og på sikt stanse utslippene, og Norge var blant initiativtakerne. Tungmetallprotokollen under langtransportkonvensjonen stiller krav om å redusere utslipp av alle tre metallene.

Gammel forurensning er det største problemet i dag

Når nye utslipp er kraftig redusert, blir arven etter tidligere tiders industri det viktigste. Forurenset grunn etter gammel industri er en av de viktigste årsakene til kvikksølv på sjøbunnen i norske fjorder og havner, skriver Miljødirektoratet. Indre Oslofjord har forhøyede kvikksølvnivåer i sedimentene, og fjorder med lang industrihistorie som Sørfjorden i Hardanger og Årdalsfjorden har forhøyet kadmium. Avrenning fra nedlagte gruver gir høye kadmiumnivåer i enkelte vassdrag.

Flere steder pågår opprydding: tildekking eller mudring av forurenset sjøbunn og sanering av gammel industrigrunn. Det er dyrt og tar tid, men hindrer at metallene sprer seg videre.

Klimaendringene kan gjøre bildet verre. Miljødirektoratet peker på at mer og kraftigere nedbør og tining av is og permafrost kan føre mer kvikksølv ut i vann. Mer organisk materiale i vannet kan også øke omdanningen til det giftige metylkvikksølvet. Det samme gjelder for andre miljøgifter som er bundet i jord og sedimenter.

Kvikksølv i Arktis

Kvikksølv fraktes med luft- og havstrømmer nordover, og nivåene i Arktis er spesielt høye – selv om det knapt finnes lokale kilder der. Flere arktiske urfolksgrupper som spiser mye fet fisk, sel og hval, får i seg mer metylkvikksølv enn Verdens helseorganisasjon anbefaler, ifølge Miljødirektoratet. Det er et godt eksempel på at tungmetaller, i likhet med PFAS og andre langlivede stoffer, havner langt fra der de ble sluppet ut.

Hva kan du gjøre selv?

Det meste av ansvaret ligger hos myndigheter og industri, men noen hverdagsvalg påvirker hvor mye tungmetaller som havner i naturen:

• Lever gamle termometre, sparepærer, batterier og elektronikk som farlig avfall eller EE-avfall – aldri i restavfallet.
• Bruk blyfrie søkker og blyfri ammunisjon der det er mulig.
• Sjekk Mattilsynets advarsler før du fisker eller fanger krabbe i havner og industrifjorder.

Vil du vite mer om andre stoffer som finnes i produktene rundt oss, kan du lese om miljøgifter i hverdagen. Kadmium i kunstgjødsel henger sammen med temaet kunstgjødsel og natur, og sur nedbør er et annet eksempel på forurensning som blåste inn fra andre land.