Lysforurensning – når natten ikke lenger blir mørk

Lysforurensning er kunstig lys som er unødvendig, for sterkt eller lyser feil vei. Det forstyrrer nattaktive dyr, særlig insekter, fugler og flaggermus, og gjør stjernehimmelen blek. Det gode er at skadene ofte kan rettes raskt med bedre belysning.

Lysforurensning er kunstig lys som er unødvendig eller overflødig. Det kan være gatelys som lyser opp i lufta i stedet for ned på veien, reklameskilt som står på hele natten, eller en lyskaster på en hytte som lyser inn i skogen. Lyset sprer seg i lufta og gjør nattehimmelen lysere enn den naturlig er.

Det høres kanskje harmløst ut. Men mange dyr er avhengige av mørket for å finne mat, orientere seg og formere seg. Ifølge Miljødirektoratet er insekter, fugler og flaggermus de dyregruppene som er mest studert, og forskningen viser negative virkninger på dem. Samtidig er det mye vi ikke vet ennå, særlig om hvordan lys virker under nordiske forhold.

Hva menes med lysforurensning?

Miljødirektoratet definerer lysforurensning som uønsket og overflødig kunstig lys som kan virke forstyrrende og påvirke både helse og miljø negativt. Det finnes flere former:

• Himmelglød: Lys som stråler oppover, spres av luftmolekyler, støv og fuktighet og gir en oransje eller hvitlig kuppel over byer og tettsteder. Ifølge Store norske leksikon kan gløden fra en by ses i horisonten mer enn 100 kilometer unna.
• Blending: Lys som er så sterkt at det blender, for eksempel ved feilrettede lyskastere.
• Lys på avveie: Lys som havner der det ikke trengs – inn i et soverom, ut i en elv, opp i trærne.

Hvor mye lysforurensning det blir, avhenger av hvor mange lyskilder det er, hvor sterke de er, hvilken retning de lyser, og hvor mye som reflekteres fra bakke, vegger og snø.

Hvordan påvirker lyset insektene?

Norge har rundt 20 000 kjente insektarter, ifølge Miljødirektoratet. De pollinerer planter, bryter ned dødt materiale og er mat for fugler, fisk og flaggermus. Lyset styrer mye av livet deres: når de skal være aktive, når de skal forflytte seg, og når de skal formere seg.

Kunstig lys om natten forstyrrer dette på flere måter:

• Noen arter tiltrekkes av lyset og blir fanget rundt lampene, noe som kan gi redusert overlevelse.
• Andre unngår lyset og mister dermed tilgang til områder der de kunne funnet mat.
• Døgnrytmen forskyves. Det kan føre til at pollinerende insekter flyr på andre tidspunkter enn plantene blomstrer, slik at pollineringen blir dårligere.
• Lys langs veier kan bli barrierer som deler opp leveområdene, slik at insekter blir desorientert og får problemer med å finne partnere.

Nattaktive arter er særlig følsomme og kan påvirkes selv av svært svakt lys. Også insekter som lever i vann, og artsrike blomsterenger, slåttemarker og kystlynghei er spesielt sårbare, skriver Miljødirektoratet. Hvorfor pollinatorene betyr så mye, kan du lese om i artikkelen om bier, humler og andre pollinatorer.

Fugler og flaggermus

Mange trekkfugler flyr om natten og orienterer seg blant annet etter stjernehimmelen. Sterkt lys kan få dem til å miste retningen. Miljødirektoratet nevner forstyrret navigasjon om natten som en av de dokumenterte virkningene av kunstig lys, sammen med at dyr samles rundt lyskilder, og at leveområder deles opp.

Flaggermus er et godt eksempel på at lys slår ulikt ut. Noen arter jakter på insektene som samles rundt gatelys. Andre, mer lyssky arter, unngår opplyste områder helt og mister dermed jaktområder og trygge flyveier. Nattaktive fugler som ugler er også blant de mest studerte gruppene.

Planter påvirkes også. Store norske leksikon nevner at lys påvirker planters vekst. Men her er kunnskapen mindre, fordi det er forsket mer på dyr enn på planter.

Hva med mennesker?

Kroppen vår har en indre klokke, døgnrytmen, som styres av lys og mørke. Store norske leksikon skriver at kunstig lys kan påvirke menneskers helse gjennom døgnrytmen. Lys som skinner inn på soverommet fra en gatelykt eller naboens lyskaster, kan for eksempel gjøre det vanskeligere å sove godt.

Vi gir ikke medisinske råd. Har du søvnproblemer, er fastlegen rett sted å starte. Hvordan temperatur og inneklima påvirker søvnen, er tema i artikkelen om innetemperatur og søvnkvalitet.

Lysforurensning tar også fra oss noe annet: stjernehimmelen. Ifølge Store norske leksikon kan en tredel av jordas befolkning ikke se Melkeveien der de bor. Mange observatorier som en gang lå utenfor byene, er nå så omringet av lys at de ikke kan brukes til forskning. Det gjelder også Universitetsobservatoriet i Oslo.

Mørkehimmelparker – steder der natten får være mørk

Organisasjonen DarkSky International sertifiserer områder med spesielt mørk himmel og god beskyttelse mot lysforurensning. I 2024 ble Øvre Pasvik nasjonalpark i Sør-Varanger, omtrent 100 kilometer sør for Kirkenes, Norges første sertifiserte DarkSky Park. Ifølge nasjonalparkstyret var den nummer 125 i verden, og den regnes som verdens nordligste.

Det finnes ingen permanent belysning inne i nasjonalparken. Parken ligger så langt nord at sola ikke kommer over horisonten på en lang periode midtvinters, og nordlyset kan ses fra sent i august til april. Sertifiseringen handler også om å informere folk i området om hvordan lys kan begrenses utenfor parken.

Mørk himmel er en verdi for naturturisme. Statens vegvesen har i forskningsprosjektet Lysmiljø blant annet sett på utfordringer og muligheter ved bruk av kunstig belysning i naturturisme.

LED-lys: problem eller løsning?

De fleste gamle gatelys og utelamper byttes nå ut med LED, som bruker mye mindre strøm. Statens vegvesen regner med at det meste av belysningen langs norske veier vil være LED innen ti år. Men LED har to sider:

Statens vegvesen, NIBIO, Universitetet i Sørøst-Norge og Vestfold og Telemark fylkeskommune har i prosjektet Lysmiljø målt lys og fanget insekter langs en veistrekning i Vestfold i 2023–2025, og testet nye armaturer som skal være mer skånsomme for insekter. Vegvesenets konklusjon så langt er at LED kan bli bedre for naturen enn tradisjonell belysning – men bare med riktig installasjon, smart styring og bevegelsessensorer.

Hva sier loven?

Norge har få regler om lysforurensning sammenlignet med en del andre land. Frankrike har for eksempel egne regler for å forebygge og begrense lysforurensning.

Ifølge Miljødirektoratet kan lys regnes som forurensning etter forurensningsloven § 6. Men lysforurensning er ikke forbudt etter lovens hovedregel i § 7, slik mange andre former for forurensning er. Lys kan likevel tas med når myndighetene vurderer en forurensningstillatelse for en virksomhet.

For naboer gjelder de vanlige reglene om ikke å påføre andre urimelig ulempe. Store norske leksikon skriver at det ikke er lov å belyse på unødvendig eller urimelig vis til skade eller ulempe for naboer, og at større lysinstallasjoner kan kreve tillatelse fra kommunen.

I naturmeldingen (Norsk handlingsplan for naturmangfold) er ett av tiltakene å øke kunnskapen om hvordan lysforurensning virker på natur og helse, og å sette i verk tiltak mot uønskede effekter. I april 2025 kom fagrapporten «Lysforurensning i Norge – omfang, effekter og kunnskapshull», laget av Universitetet i Sørøst-Norge i samarbeid med Kommunal- og distriktsdepartementet og flere offentlige etater.

Hva kan kommuner og huseiere gjøre?

Lysforurensning skiller seg fra de fleste andre miljøproblemer på ett viktig punkt: Virkningene kan forsvinne raskt når lyset justeres eller slås av. Miljødirektoratet skriver at naturen kan komme seg igjen på kort tid hvis tiltak settes i verk – selv om skadene kan bli varige der en bestand allerede er blitt svært liten.

Fagrapporten fra 2025 peker på fem grep:

1. Rett lyset dit det trengs – ned mot bakken, ikke opp og ut.
2. Begrens antall lyspunkter.
3. Velg varmere fargetemperatur, altså gulere lys i stedet for kaldt, blåhvitt.
4. Dim lyset til det laveste nivået som er nok.
5. Slå av når lyset ikke trengs.

For kommuner og veieiere betyr det å planlegge belysning i reguleringsplaner, velge skjermede armaturer, dimme eller slukke veilys om natten der det er trygt, og ta særlig hensyn ved elver, verneområder og blomsterrike områder. Statens vegvesen har blant annet sett på nattslukking av veilys.

Lys er én av mange menneskeskapte påvirkninger som deler opp og forringer leveområder. De andre er tema i artiklene om naturtap i Norge og fragmentering av natur.