Hva er klimaavtrykket til kaffe, te og sjokolade?

Sjokolade og kaffe er blant matvarene med høyest klimaavtrykk per kilo: globalt i snitt 46,7 kg CO₂e for mørk sjokolade og 28,5 kg for kaffe, mye av det fra avskoging. Te ligger lavere per kopp, og melken i koppen kan veie mer enn kaffen.

Kaffe, te og sjokolade er blant de mest populære nytelsesmidlene i verden, og nordmenn drikker mye kaffe. Det er hverdagsprodukter vi sjelden tenker over klimamessig, fordi de fremstår som små og uskyldige sammenlignet med bilkjøring eller flyreiser. Men bak hver kopp og hver sjokoladeplate ligger en produksjonskjede som strekker seg over flere kontinenter, og per kilo er kaffe og sjokolade blant matvarene med høyest klimaavtrykk. I de globale gjennomsnittstallene fra den store sammenstillingen til Poore og Nemecek (2018) ligger mørk sjokolade på 46,7 kg CO₂-ekvivalenter per kilo og kaffebønner på 28,5 kg – høyere enn både ost og svinekjøtt.

Kaffe: fra tropisk plantasje til morgenkoppen

Hvor mye en kopp kaffe slipper ut, avhenger mest av hvor mye kaffe du bruker. Et tenkt regnestykke: med 7 gram kaffe per kopp og det globale snittet på 28,5 kg CO₂-ekvivalenter per kilo blir det rundt 0,2 kg CO₂-ekvivalenter per kopp. Tallet varierer mye mellom gårder og land, så se det som en størrelsesorden, ikke en fasit.

Det meste av utslippene oppstår der kaffen dyrkes. Kaffeplanter krever mye vann, og produksjonen bruker ofte syntetisk gjødsel basert på nitrogen – en prosess som i seg selv er energikrevende og gir utslipp av lystgass, en kraftig klimagass. I tillegg kommer energibruken på gårdene, tørking og prosessering av bønnene.

En annen viktig utslippskilde er arealbruk. Kaffe dyrkes i tropiske strøk, og etterspørselen har ført til at skog ryddes for å gi plass til nye plantasjer. Denne avskogingen frigjør store mengder karbon som har vært lagret i trær og jordsmonn, og ødelegger leveområder for utallige arter. Kaffe som dyrkes i monokultur – store plantasjer med bare kaffeplanter – har et høyere avtrykk enn kaffe fra såkalt skogslandbruk, der kaffebusker vokser i skyggen av større trær som samtidig binder karbon og bevarer biologisk mangfold.

Transport utgjør en mindre andel enn mange tror. Kaffebønnene fraktes med containerskip fra Brasil, Colombia, Etiopia eller Vietnam til Europa. Skipstransport er relativt energieffektivt per kilo vare sammenlignet med for eksempel flyfrakt. Spørsmålet om kortreist mat alltid er best for klimaet gjelder også her – det er produksjonsmetoden, ikke transportavstanden, som betyr mest.

Er kaffe sunt eller usunt?

Ulik kaffe, ulikt avtrykk

Ikke all kaffe er lik klimamessig. Siden det meste av utslippet kommer fra selve bønnene, er det mengden kaffe per kopp – og hvor mye som går rett i vasken – som betyr mest. Lager du en hel kanne og heller ut halvparten, dobler du i praksis avtrykket per kopp du drikker. Pulverkaffe og kapsler gir mindre søl, men kapslene gir mer emballasje, og regnestykkene for de ulike tilberedningsmåtene spriker mellom ulike livsløpsanalyser.

Det som virkelig kan endre klimaregnskapet for kaffekoppen, er hva du har oppi. En kopp svart kaffe har et vesentlig lavere avtrykk enn en latte med kumelk. En liter kumelk gir i snitt 3,2 kg CO₂-ekvivalenter globalt, så to desiliter melk i en latte står for rundt 0,6 kg – mer enn selve kaffen. Bytter du til havredrikk (0,9 kg per liter), kutter du utslippene fra melkeandelen med rundt 70 %. For den som vil gjøre kaffedrikkingen mer klimavennlig uten å endre selve kaffevanen, er valg av melk en enkel og effektiv justering. Sammenligningen av havre-, soya- og mandeldrikk viser forskjellene mellom plantedrikkene, og artikkelen om ost, smør, melk og kjøtt forklarer hvorfor meieriprodukter ligger høyt.

Te: den klimavennlige kusinen

Te har trolig et lavere klimaavtrykk per kopp enn kaffe. Årsaken er enkel: det trengs langt mindre tørrvare per kopp. Te er ikke med i datasettet til Poore og Nemecek, og vi har ikke funnet et sikkert tall per kopp vi vil oppgi.

Det betyr ikke at te er uten klimapåvirkning. Tedyrking foregår i tropiske og subtropiske områder som India, Kina, Kenya og Sri Lanka, og produksjonen innebærer bruk av gjødsel, plantevernmidler og energi til tørking og prosessering. Transport over lange avstander bidrar også med utslipp, om enn beskjedne.

I land der strømmen kommer fra kull og gass, kan kokingen av vann utgjøre en stor del av klimaavtrykket fra en kopp te. I Norge er det annerledes: å varme opp en kvart liter vann fra 10 til 100 grader krever rundt 0,03 kWh, og med klimadeklarasjonen for fysisk levert strøm i Norge (9,4 gram CO₂-ekvivalenter per kWh i 2025) blir det under ett gram per kopp. Det er likevel lurt å koke akkurat den mengden vann du trenger, i stedet for å fylle opp hele kjelen – det sparer strøm, og strømmen vi sparer i Norge har også en klimaverdi. For den som drikker mye te, er det også et poeng å velge en effektiv vannkoker fremfor å koke vann på komfyren.

Te er dermed et av de mer klimavennlige drikkevalgene du kan ta, sammen med vann fra springen. Erstatter du en daglig kopp kaffe med te, kutter du altså noe – ikke nok til å redde verden alene, men det illustrerer at også små hverdagsvalg teller, noe du kan ta med deg neste gang du planlegger en mer klimavennlig ukemeny.

Sjokolade: det søte klimaproblemet

Sjokolade har et høyere klimaavtrykk enn de fleste er klar over. Et kilo mørk sjokolade gir i det globale snittet utslipp på 46,7 kg CO₂-ekvivalenter (Poore og Nemecek 2018). En plate på 100 gram tilsvarer dermed rundt 4,7 kg, og en plate på 200 gram rundt 9,3 kg. Tallene varierer mye med hvor kakaoen er dyrket. Melkesjokolade inneholder mindre kakao, men også melk, så avtrykket avhenger av oppskriften.

Avskogingen er hovedgrunnen til de høye tallene. Over halvparten av utslippet fra mørk sjokolade – 25,8 av 46,7 kg per kilo – kommer fra arealbruksendring, altså at skog ryddes for å gi plass til kakaotrær.

De to største kakaoprodusentene i verden er Elfenbenskysten og Ghana i Vest-Afrika. Etterspørselen etter billig kakao har bidratt til omfattende ødeleggelse av regnskog i regionen. Skog ryddes for å gi plass til nye kakaotrær, og når jorda er utarmet etter noen år, flyttes produksjonen videre til nye skogområder.

Denne avskogingen frigjør enorme mengder karbon og ødelegger noen av verdens mest artsrike økosystemer. I tallene fra Poore og Nemecek er utslippene fra arealendringer regnet med, og det er derfor sjokolade havner så høyt per kilo. Den samme mekanismen gjør palmeolje til et miljøproblem – og palmeolje finnes i en del sjokoladeprodukter og fyllinger.

Klimaendringer truer produksjonen

Ironisk nok trues både kaffe- og kakaoproduksjonen av de klimaendringene de selv bidrar til. Kaffeplanter er følsomme for høyere temperaturer, og et varmere klima kan gjøre en del av dagens dyrkingsområder mindre egnet. I de største kakaoproduserende landene har ekstremvær og plantesykdommer ført til dårlige avlinger og skyhøye priser – kakaoprisen var i 2024 på et historisk toppnivå.

For bøndene som dyrker kaffe og kakao, er dette en dobbelt krise. De lever ofte under fattigdomsgrensen og har liten kontroll over prisene de får for råvarene sine. Når klimaendringer gir dårligere avlinger, kan presset for å rydde mer skog øke – en ond sirkel som forsterker problemene.

Hva kan du gjøre?

Å slutte med kaffe, te og sjokolade er neppe realistisk for de fleste av oss, og det er heller ikke nødvendig. Men det finnes grep som gjør en forskjell.

For kaffen handler det først og fremst om å ikke brygge mer enn du drikker – kaffesløsing er også klimasløsing. Å drikke svart kaffe eller bruke plantebasert melk kutter utslippene vesentlig. Merkeordninger som økologisk, Fairtrade og Rainforest Alliance stiller krav til blant annet dyrkingsmåte og arbeidsforhold, men ingen av dem er et klimamerke, og de er ingen garanti for lavt klimaavtrykk.

For sjokolade handler det om å velge kvalitet fremfor kvantitet. En sjokoladeplate fra en produsent som kan dokumentere avskogingsfri leverandørkjede, kan ha et langt lavere reelt klimaavtrykk enn billig masseprodusert sjokolade der kakaoen kan stamme fra nylig ryddet regnskog.

Sist, men ikke minst: å være bevisst på hva du konsumerer, og hvor mye, er i seg selv et klimatiltak. Det er en del av de klimavennlige matvanene som over tid gir størst effekt – fordi summen av milliarder av hverdagsvalg former hele industrier. Flere varer med overraskende høyt avtrykk finner du i oversikten over hverdagsprodukter med overraskende høyt klimaavtrykk.