Noen matvarer er viktigere å redde fra søpla enn andre. All mat som kastes er sløsing med penger, arbeid, jord, vann, energi og transport, men klimaavtrykket er ikke likt for alle varer. Når du kaster en gulrot, er det dumt. Når du kaster kjøtt, ost eller ferdiglaget middag, er det som regel enda verre.

Det betyr ikke at grønnsaker og brød kan kastes med god samvittighet. Poenget er heller at du kan få mer effekt av å være ekstra oppmerksom på bestemte matvarer. Hvis du ofte må rydde ut av kjøleskapet, kan det være lurt å vite hvilke varer du bør prioritere å bruke opp først.

For klimaets skyld bør du særlig prøve å bruke opp matvarer som har høyt klimaavtrykk, kort holdbarhet eller stor risiko for å bli glemt. Det gjelder blant annet kjøtt, fisk, ost, melk, rømme, fløte, egg, ferdigretter, brød, frukt, grønnsaker, kaffe og middagsrester.

Kjøtt bør sjelden ende i søpla

Kjøtt er en av matvarene du bør være mest opptatt av å bruke opp. Særlig gjelder dette storfekjøtt, lammekjøtt og kjøttprodukter som allerede er bearbeidet. Når kjøtt kastes, kastes også ressursene som er brukt til dyrehold, fôr, slakting, kjøling, transport og pakking.

Det beste er å kjøpe mindre kjøtt om gangen og ha en tydelig plan for hvordan det skal brukes. Hvis du kjøper en pakke kjøttdeig, bør du vite om den skal brukes i taco, pastasaus, gryte eller fryses ned. Kjøtt som blir liggende uten plan, blir fort en dyr og klimabelastende rest.

Har du kjøtt til overs etter middag, kan det brukes i wraps, omelett, stekt ris, pastarett, salat eller suppe dagen etter. Små rester kan også fryses ned i porsjoner og brukes som smakstilsetning i senere retter. En liten mengde kjøtt kan gi smak til en stor gryte med bønner, linser eller grønnsaker.

Hvis du vil forstå hvorfor kjøtt er så viktig i klimasammenheng, kan du lese mer om klimapåvirkning fra kjøttproduksjon. Det er også nyttig å se på forskjellene mellom storfe, svin, kylling og fisk, fordi alle kjøttvalg ikke har samme klimaavtrykk.

Ost er mer verdifull enn mange tror

Ost er en matvare mange undervurderer når de tenker på klima. Den virker liten og hverdagslig, men ost krever mye melk å produsere. Derfor bør ost behandles som en verdifull råvare, ikke som noe som bare kan ligge bakerst i kjøleskapet til den tørker inn eller mugner.

Faste oster kan ofte vare lenge hvis de oppbevares riktig. Bruk tett emballasje, hold dem kjølige, og unngå at de ligger åpne i kjøleskapet. Revet ost kan fryses, og osteskalker kan brukes i gratenger, omeletter, pastaretter, supper og sauser.

Hvis osten begynner å bli tørr, betyr det ikke nødvendigvis at den må kastes. Tørr ost kan rives og brukes i varm mat. Den kan også blandes med andre rester og bli en god restemiddag. En slapp osteskive på brødskiva er kanskje ikke fristende, men den kan fungere fint i en toast eller på toppen av en ovnsrett.

Meieriprodukter varierer mye i klimaavtrykk, og ost skiller seg ofte ut som mer ressurskrevende enn mange tenker. Derfor kan det være nyttig å lese artikkelen om ost, smør, melk og kjøtt hvis du vil prioritere bedre på kjøkkenet.

Melk, fløte, rømme og yoghurt bør brukes før de blir dårlige

Flytende meieriprodukter blir ofte kastet fordi man kjøper mer enn man rekker å bruke. Melk blir stående for lenge, rømme blir glemt etter tacoen, fløte blir bare delvis brukt, og yoghurt havner bakerst i kjøleskapet. Dette er varer som bør få en plan med én gang de åpnes.

Melk kan brukes i grøt, pannekaker, vafler, bakst, supper og sauser. Fløte kan brukes i gryter, pastasaus eller fryses i små porsjoner til senere matlaging. Rømme kan brukes i dressing, brøddeig, sveler, vafler, supper eller som topping til rester. Yoghurt kan bli smoothie, frokost, dressing eller brukes i bakst.

Et enkelt grep er å ha en fast «bruk opp»-dag i uka. Da ser du etter åpne beger og kartonger før du bestemmer middag. Har du rømme, ost og grønnsaker, kan det bli ovnsrett. Har du yoghurt, bær og havregryn, har du frokost. Har du melk som nærmer seg dato, kan grøt eller pannekaker være en enkel løsning.

Fisk og sjømat bør ikke bli liggende uten plan

Fisk har ofte kort holdbarhet og bør brukes raskt. Mange kjøper fisk med gode intensjoner, men lar den bli liggende fordi hverdagen endrer seg. Da er det bedre å fryse den ned med en gang hvis du ikke er sikker på at den blir brukt.

Fiskerester kan brukes på flere måter. Kokt eller stekt fisk kan bli fiskekaker, fiskegrateng, wraps, salat, suppe eller pålegg. Rester av laks kan blandes med pasta, ris eller grønnsaker. Hvit fisk kan brukes i grateng eller suppe. Små mengder kan også gi mye smak i en rett der grønnsaker og poteter utgjør resten av måltidet.

Det er også smart å bruke frysedisken mer bevisst. Frossen fisk kan være lettere å porsjonere og reduserer risikoen for at fersk fisk blir dårlig. Artikkelen om frossenmat sammenlignet med fersk mat forklarer hvorfor frosne råvarer ofte kan være praktiske i et mer klimavennlig kjøkken.

Egg kan redde mange rester

Egg har som regel ganske god holdbarhet, men de blir likevel ofte glemt. For klimaets skyld er egg nyttige fordi de kan gjøre andre rester til et måltid. Har du litt kokte poteter, noen grønnsaker, en osteskalk og et par egg, kan du lage omelett eller eggerøre. Har du risrester, kan du lage stekt ris med egg og grønnsaker.

Egg kan også brukes i vafler, pannekaker, bakst, grateng, pai og restemiddager. Hvis du har mat som virker litt for liten til å bli et måltid alene, kan egg ofte binde det hele sammen.

Det er likevel lurt å ikke kjøpe mer enn du bruker. Store brett virker økonomiske, men bare hvis de faktisk blir spist. Har du egg som nærmer seg dato, kan de kokes og brukes som pålegg, i salat eller som rask mat etter skole og jobb.

Brød er en av de vanligste matvarene å kaste

Brød har ikke nødvendigvis like høyt klimaavtrykk som kjøtt og ost, men det kastes ofte i store mengder. Derfor er brød en av matvarene mange bør bli flinkere til å bruke opp. Her handler klimaeffekten mye om volum. Litt tørt brød hver uke blir mye i løpet av et år.

Det enkleste grepet er å fryse brød i skiver. Da kan du ta opp det du trenger, i stedet for å la et helt brød ligge på benken. Tørt brød kan bli krutonger, arme riddere, brødpudding, brødsmuler, toast eller ostesmørbrød. Grove brødrester kan også brukes i kjøttkaker, vegetarburgere eller som topping på ovnsretter.

Hvis du ofte kaster brød, bør du vurdere om du kjøper feil type, for store brød eller for mange brød samtidig. Noen familier spiser mye brød i perioder og lite i andre. Da er fryseren ofte den beste løsningen.

Brød, poteter, pasta og ris er vanlige basisvarer som mange kjøper ofte. Hvis du vil se nærmere på hvordan slike matvarer vurderes i klimasammenheng, kan du lese om ris, pasta, poteter og brød.

Ris og pasta bør ikke kokes i blinde

Ris og pasta kastes ofte fordi man lager for mye. Det virker som små mengder, men over tid blir det en del. Tørr ris og pasta har lang holdbarhet, men når de først er kokt, må de brukes ganske raskt og oppbevares riktig.

Et godt klimatiltak er rett og slett å lære hvor mye familien faktisk spiser. Bruk et desilitermål, en kopp eller kjøkkenvekt noen ganger, så slipper du å gjette hver gang. Hvis du likevel lager for mye, bør restene settes raskt i kjøleskapet.

Kokt pasta kan brukes i pastasalat, grateng, suppe eller stekes med grønnsaker. Risrester kan bli stekt ris, fyll i wraps, rislapper, gryte eller tilbehør dagen etter. Har du små rester av grønnsaker, egg eller kjøtt, kan kokt ris være en fin måte å samle alt i ett måltid.

Poteter er for gode til å kastes

Poteter er en robust og anvendelig matvare, men de blir likevel ofte liggende til de spirer, skrukker seg eller blir glemt. Mange kaster også kokte poteter etter middag, selv om de er svært lette å bruke opp.

Kokte poteter kan stekes dagen etter, brukes i omelett, potetsalat, suppe, lapskaus, pytt i panne eller potetmos. De kan også skives og legges i en ovnsform med grønnsaker, saus og litt ost. Rå poteter som begynner å bli litt slappe, kan fortsatt brukes hvis de ikke er grønne, råtne eller har dårlig lukt.

Poteter er dessuten en matvare som kan gjøre måltider mer mettende uten at du trenger store mengder kjøtt. Det gjør dem nyttige i et mer klimavennlig kosthold. I stedet for å se på poteter som kjedelig tilbehør, kan de være en viktig del av en rimelig og mettende middag.

Frukt og bær må få en ny rolle før de blir dårlige

Frukt blir ofte kjøpt med gode intensjoner. Så blir bananene brune, eplene myke og bærene slappe. Mye av dette kan fortsatt brukes. Overmodne bananer er perfekte til smoothie, bananbrød, pannekaker eller havregrøt. Myke epler kan brukes i eplekake, kompott, grøt eller stekes i panne med litt kanel.

Bær som begynner å bli litt slappe, kan fryses ned hvis de fortsatt er fine. De kan senere brukes i smoothie, saus, grøt eller bakst. Frukt som ikke lenger ser pen ut i matpakken, kan fortsatt være god i varm mat eller blandet med yoghurt.

Et godt tips er å ha en egen boks i kjøleskapet for frukt som bør brukes først. Da blir den ikke glemt. Du kan også kutte opp frukt før den blir dårlig og legge den i fryseren til smoothie.

Grønnsaker som begynner å bli slappe kan fortsatt brukes

Slappe grønnsaker er ikke det samme som ødelagte grønnsaker. Gulrøtter, selleri, paprika, løk, purre, kål og brokkoli kan ofte brukes lenge etter at de ikke lenger ser helt perfekte ut. De passer godt i supper, gryter, wok, ovnsretter og pastasauser.

Grønnsaksrester kan også fryses. Litt løk, gulrot, purre og selleri kan samles i en pose og brukes som base til suppe eller kraft. Brokkolistilker kan skrelles og kuttes i biter. Slappe urter kan hakkes og fryses i olje eller vann i isbitformer.

Hvis du ofte kaster grønnsaker, kan det være lurt å kjøpe mer robuste varer. Kål, gulrøtter, løk, poteter og frosne grønnsaker holder ofte bedre enn salatposer, agurk og ferske urter. Sesongvarer kan også være et godt valg, og artikkelen om sesongbasert mat gir en god forklaring på hvorfor slike valg kan være fornuftige.

Salatposer og ferske urter bør kjøpes med en konkret plan

Salatposer, ruccola, spinat og ferske urter er klassiske matsvinnvarer. De ser fristende ut i butikken, men tåler ofte kort tid hjemme. Hvis de ikke brukes raskt, blir de våte, slappe eller dårlige.

Derfor bør slike varer sjelden kjøpes «for sikkerhets skyld». Kjøp dem heller når du vet nøyaktig hva du skal bruke dem til. Skal du lage salat samme dag? Skal spinaten i en pastarett? Skal korianderen brukes i taco, suppe eller curry? Hvis svaret er uklart, er det bedre å velge en mer holdbar grønnsak.

Spinat som begynner å bli slapp, kan brukes i omelett, suppe, gryte eller pastasaus. Urter kan hakkes og fryses, røres inn i dressing eller brukes som smak i smør, olje eller saus. Salat som er blitt litt slapp, kan noen ganger friskes opp i kaldt vann, men det beste er å bruke den før den kommer så langt.

Ferdigretter og rester har ofte mer verdi enn de ser ut til

Ferdigretter, take-away og middagsrester bør ikke kastes uten at du har prøvd å bruke dem på nytt. Disse rettene har allerede vært gjennom produksjon, tilberedning, kjøling, transport og emballering. Når de havner i søpla, kastes mye mer enn selve maten.

Rester trenger ikke spises på nøyaktig samme måte dagen etter. En gryte kan bli fyll i wraps. Rester av taco kan bli salat, omelett eller grateng. Kokte grønnsaker kan bli suppe. Litt kylling kan bli pålegg eller pastarett. Rester av ris kan bli stekt ris. Det meste kan få et nytt liv hvis det kombineres med en enkel basisvare.

Det viktigste er å sette restene raskt i kjøleskapet og gjøre dem synlige. Bruk gjennomsiktige bokser hvis du har det, eller sett en egen resteboks foran i kjøleskapet. Rester som gjemmes bakerst, blir ofte glemt.

For familier er dette særlig viktig. Mange små rester kan virke ubetydelige hver for seg, men de kan bli en hel middag hvis de samles. Artikkelen om klimavennlige matvaner for familier tar opp flere slike hverdagsgrep.

Kaffe, te og sjokolade bør også behandles med respekt

Kaffegrut i filteret virker kanskje ikke som matsvinn på samme måte som kjøtt og brød, men kaffe er en ressurskrevende vare. Det samme gjelder sjokolade. Dette er produkter som ofte dyrkes langt unna, transporteres langt og krever mye arbeid før de havner i norske butikker.

Det beste grepet er å lage den mengden kaffe du faktisk drikker. Mange trakter litt for mye hver dag, og over tid blir det mye. Hvis du ofte heller ut kaffe, kan du bruke mindre vann og kaffe i trakteren, eller lage kaffe kopp for kopp.

Sjokolade bør også kjøpes i mengder som faktisk blir spist. Det høres kanskje rart ut å snakke om sjokolade og matsvinn, men skap fulle av sesongvarer, julegodt, påskesjokolade og småposer kan fort bli gammelt. Mindre, men bedre planlagte kjøp er ofte mer fornuftig.

Vil du se nærmere på dette, kan du lese om klimaavtrykket til kaffe, te og sjokolade.

Varer med kort dato kan være gode klimakjøp

Nedprisede varer med kort dato kan være et godt valg, men bare hvis du har en plan. Det er ikke klimavennlig å kjøpe datovarer som du selv ender med å kaste. Da har maten bare flyttet seg fra butikkens svinnproblem til ditt eget kjøleskap.

Kjøp gjerne kortdatovarer når du vet at de skal brukes samme dag, eller når de kan fryses. Kjøtt, fisk, brød og enkelte ferdigretter kan ofte fryses. Meieriprodukter kan brukes i matlaging. Grønnsaker kan bli suppe eller gryte.

Et godt spørsmål i butikken er: Hvor skal denne varen inn i de neste to dagene? Hvis du ikke har et svar, bør du kanskje la den ligge. Klimavennlig handling handler ikke bare om å redde mat fra butikken, men om å sørge for at den faktisk blir spist.

Lag en fast prioriteringsliste hjemme

Hvis du vil redusere matsvinn for klimaets skyld, kan du lage en enkel prioritering hjemme. Øverst på lista bør du sette matvarer med høyt klimaavtrykk og kort holdbarhet. Det kan være kjøtt, fisk, ost, fløte, rømme, yoghurt, ferdigretter og middagsrester.

Deretter kommer varer du ofte kaster mye av, som brød, salat, frukt, grønnsaker, ris, pasta og poteter. Selv om noen av disse har lavere klimaavtrykk per kilo, kan de likevel bety mye hvis de kastes ofte.

En praktisk vane er å ha en «må brukes først»-hylle i kjøleskapet. Der legger du åpne pakker, rester, datovarer og grønnsaker som begynner å bli slitne. Når du skal lage mat, ser du på denne hylla før du finner på noe nytt. Det gjør det mye lettere å bruke opp maten mens den fortsatt er god.

Du kan også planlegge én restemiddag i uka. Den trenger ikke være avansert. Det kan være omelett, suppe, gryte, pytt i panne, stekt ris, wraps eller en ovnsrett. Slike måltider er ofte mer fleksible enn vanlige oppskrifter, og nettopp derfor passer de godt når målet er å bruke opp det du allerede har.

Bruk sansene, men vær trygg med maten

For å bruke opp mer mat må man også bli tryggere på forskjellen mellom mat som er dårlig, og mat som bare ikke er helt perfekt. Mange varer kan spises etter «best før»-dato hvis de lukter, ser og smaker greit. Samtidig skal man være mer forsiktig med varer merket «siste forbruksdag», særlig kjøtt, fisk og andre lettbedervelige produkter.

Se, lukt og smak når det er forsvarlig. Tørr ost, slappe gulrøtter og brune bananer er ofte fullt brukbare. Dårlig lukt, mugg på matvarer der mugg ikke skal være, slimete overflate eller tydelig råte er tegn på at maten bør kastes.

Det handler ikke om å ta sjanser med helsa. Det handler om å ikke kaste mat bare fordi den har mistet litt fasong, farge eller spenst. Når du lærer hvilke matvarer som kan reddes og hvordan de kan brukes, blir det lettere å kaste mindre uten at hverdagen blir mer komplisert.

For klimaets skyld er det spesielt viktig å redde de matvarene som har krevd mest ressurser å produsere, og de varene du ofte kjøper for mye av. Kjøtt, fisk, ost, meieriprodukter, brød, ris, pasta, poteter, frukt, grønnsaker, kaffe og middagsrester fortjener derfor litt ekstra oppmerksomhet på kjøkkenet. Ofte er det nok å flytte dem lenger frem i kjøleskapet, fryse dem i tide eller la dem bestemme hva du lager til middag neste dag.