Havre, soya og mandel blir ofte sammenlignet fordi de brukes i mange av de samme produktene, særlig plantedrikker, yoghurtalternativer og ulike meierierstatninger. Mange vil vite hva som er best for klimaet, men svaret er ikke helt likt i alle situasjoner. Likevel går det an å si noe ganske tydelig: Havre kommer som regel svært godt ut klimamessig, soya kommer også godt ut i mange tilfeller, mens mandel ofte får mer oppmerksomhet for ressursbruk enn for selve klimaavtrykket alene.

Det viktigste er å skille mellom ulike typer miljøbelastning. Klima handler først og fremst om utslipp av klimagasser. Det er ikke det samme som vannbruk, arealbruk eller andre naturspørsmål, selv om alt henger sammen. Når folk spør hva som er best for klimaet, tenker de ofte også på hva som er mest bærekraftig totalt. Da blir sammenligningen mer sammensatt.

Hvis vi holder oss til klima, er både havre, soya og mandel som regel langt lettere enn animalske alternativer som kumelk, ost og mange kjøttprodukter. Det betyr at forskjellen mellom disse tre ofte er mindre enn forskjellen mellom plantebasert og animalsk. Den som vil se matvalgene i et større bilde, kan også lese mer om klimavennlig ukemeny.

Hvorfor plantebaserte alternativer ofte kommer godt ut

En viktig grunn til at havre, soya og mandel ofte vurderes som klimavennlige valg, er at de ligger lavere i næringskjeden enn animalske produkter. Når planter spises direkte eller brukes i produkter uten å gå veien om husdyrhold, går det som regel med mindre energi, mindre fôr og færre utslipp per liter eller kilo ferdig vare.

Det betyr ikke at alle planteprodukter er like klimavennlige, men det betyr at de ofte starter med et bedre utgangspunkt. For meierierstatninger og lignende produkter er det derfor vanlig at havre, soya og mandel alle kommer bedre ut enn kumelk når man bare ser på klimagassutslipp. Den virkelig store forskjellen ligger ofte der.

Dette ligner på andre sammenligninger i kostholdet. Når man vurderer hva som er mest klimavennlig mellom ulike matvarer, er det ofte større forskjell mellom hovedgrupper enn mellom nære varianter innen samme gruppe. Det ser man også hvis man sammenligner kjøtt og fisk eller ulike typer basisvarer.

Havre har ofte et veldig godt utgangspunkt

Havre blir ofte trukket fram som et av de mest klimavennlige valgene blant plantedrikker og lignende produkter. Det skyldes flere ting. Havre dyrkes i tempererte områder, kan produseres relativt nært det norske markedet, og har ofte et ganske nøkternt klimaregnskap sammenlignet med mange andre råvarer.

For nordiske forbrukere har havre også en praktisk fordel. Den kan dyrkes i klima som ligner vårt eget, og den forbindes ikke like sterkt med lange transportkjeder eller tørre områder med høyt vannpress. Dermed får havre ofte et rykte som både klimavennlig og forholdsvis robust som råvare.

Det betyr ikke at alle havreprodukter automatisk er best. Bearbeiding, emballasje, transport og tilsetninger spiller også inn. Men som råvare står havre ofte sterkt når klimabelastningen skal vurderes.

Soya kommer ofte bedre ut enn mange tror

Soya har et mer blandet omdømme. Noen forbinder soya med avskoging og store miljøproblemer, og det er gode grunner til å være oppmerksom på hvor soya kommer fra og hvordan den er produsert. Samtidig er det viktig å skille mellom ulike typer bruk av soya. Mye av verdens soyadyrking går til dyrefôr, ikke direkte til soyadrikker, tofu eller andre planteprodukter for mennesker.

Når soya brukes direkte i mat til mennesker, kan klimaavtrykket fortsatt være lavt sammenlignet med mange animalske alternativer. Det betyr at soyadrikk ofte kommer ganske godt ut i klimaregnskap, selv om råvaren samtidig reiser spørsmål om arealbruk og naturpåvirkning i enkelte produksjonsområder.

Derfor er soya et godt eksempel på at klimavennlig ikke alltid betyr problemfri. Et produkt kan komme godt ut på utslipp, men samtidig kreve mer oppmerksomhet rundt sporbarhet, dyrkingsområde og hvordan råvaren er produsert.

Mandel er mer omdiskutert

Mandel får ofte mye oppmerksomhet i slike sammenligninger, men ikke alltid først og fremst på grunn av klima. Mandel forbindes særlig med høyt vannforbruk i tørre områder. Dette er et viktig miljøspørsmål, men det er ikke helt det samme som klimagassutslipp. Hvis man bare spør hva som er best for klimaet, er mandel ikke nødvendigvis verst. Men hvis man spør hva som er best totalt for klima og miljø, blir mandel ofte vurdert mer kritisk.

Dette er en viktig forskjell. Mange diskusjoner blander klima og vannbruk sammen som om det er ett og samme spørsmål. Det er forståelig, men det gjør også debatten litt uklar. Mandel kan ha et klimaavtrykk som fortsatt er lavere enn animalske alternativer, men den trekkes ofte ned når man ser på press på vannressurser i områdene der mandlene dyrkes.

For forbrukeren betyr det at mandel ikke nødvendigvis er det svakeste valget rent klimamessig, men at den ofte virker mindre robust når hele miljøbildet tas med.

Klima handler ikke bare om én ingrediens

Det er lett å tro at svaret ligger helt og holdent i råvaren, men det ferdige produktet påvirkes av mer enn det. Hvor mye råvare som faktisk brukes, hvordan produktet er bearbeidet, hvor langt det er transportert, og hvordan det er pakket inn, har også betydning. Det betyr at to plantedrikker av samme type ikke nødvendigvis har helt likt klimaavtrykk.

Hvis en havredrikk er produsert nærmere markedet og pakket effektivt, kan den få et annet regnestykke enn en tilsvarende soyadrikk som er mer prosessert eller sendt lengre. Det samme gjelder mandelprodukter. Derfor er det lurt å se på mer enn navnet på kartongen.

Emballasje er sjelden det største spørsmålet, men den er heller ikke helt uviktig. Vil du se denne delen nærmere, kan du lese mer om emballasjens betydning for matens klimaavtrykk.

Norsk og nordisk havre har en ekstra fordel

For norske forbrukere har havre ofte en ekstra styrke fordi råvaren kan ha kortere vei til markedet og bedre tilpasning til nordiske forhold. Det betyr ikke at kortreist automatisk avgjør alt, men i dette tilfellet kan det være med på å styrke et allerede godt klimamessig utgangspunkt.

Når en råvare både dyrkes under forhold som passer den godt og samtidig kan ha en relativt kort verdikjede, blir det et ganske sterkt klimavalg. Dette er litt av grunnen til at havre ofte trekkes fram som et naturlig godt valg i Norge og resten av Norden.

Dette er også et eksempel på hvordan lokale forhold kan påvirke vurderingen. På samme måte som det er nyttig å vurdere frukt og grønt utenfor sesong med tanke på produksjonsmåte og klima, bør også plantebaserte råvarer sees i lys av hvor de passer best å dyrke.

Smak, bruk og matsvinn betyr også noe

Det mest klimavennlige produktet på papiret er ikke nødvendigvis det beste valget hvis det bare blir stående i kjøleskapet og til slutt kastes. Matsvinn er også en klimabelastning. Derfor har smak, holdbarhet og hva folk faktisk bruker i hverdagen, en viss betydning.

Hvis en familie kjøper mandeldrikk fordi den faktisk blir drukket opp, mens havredrikk stadig ender som svinn, kan det svekke mye av klimafordelen. Det samme gjelder hvis produkter kjøpes inn uten plan og blir gamle før de brukes. Derfor er det ofte mer nyttig å se på helheten i kostholdet enn å lete etter én perfekt ingrediens.

Det er også grunnen til at små, jevne forbedringer i hverdagsmaten ofte har mer å si enn ett enkelt symbolsk valg. Når man velger en mer plantebasert retning over tid, blir totalen viktigere enn om havre slår soya med en liten margin i én enkelt sammenligning.

Soya og mandel er ikke like sterke på alle områder

Selv om begge ofte ligger lavere enn animalske alternativer i klimagassutslipp, er det noen tydelige forskjeller mellom dem. Soya får ofte mer oppmerksomhet rundt avskoging og arealbruk. Mandel får ofte mer oppmerksomhet rundt vannforbruk. Havre slipper i mange tilfeller unna deler av denne debatten og framstår derfor som et mer ukomplisert valg.

Det betyr ikke at havre er perfekt eller at soya og mandel bør unngås. Men det forklarer hvorfor havre ofte virker som det tryggeste standardsvaret når spørsmålet er hva som er best for klimaet. Soya kan fortsatt være et godt klimavalg, særlig når den brukes direkte i mat og kommer fra mer ansvarlige produksjonskjeder. Mandel kan også være bedre enn mange animalske alternativer, men den kommer oftere dårligere ut når man løfter blikket fra klima alene og ser på ressursbruk bredere.

Hva sammenligner vi egentlig med?

Det er verdt å minne om at sammenligningen ofte blir litt for snever. Spørsmålet er gjerne om havre, soya eller mandel er best, men i hverdagen handler det sjelden bare om det. Mange bruker disse produktene i kaffe, frokostblandinger, smoothies eller baking. Da inngår de i et større måltid der andre ingredienser også trekker regnestykket opp eller ned.

En plantedrikk i kaffen betyr for eksempel lite hvis resten av kostholdet er svært utslippsintensivt. Samtidig kan en moderat forskjell mellom havre og soya være mindre viktig enn om man ofte velger storfekjøtt, importerte luksusvarer eller mye matsvinn ellers i uka. Dette ligner på hvordan klimaavtrykket til kaffe, te og sjokolade ofte diskuteres: det er relevant, men det må også ses i sammenheng med resten av kostholdet.

Det samme gjelder basisvarer. Hvis man er opptatt av klimavennlig mat, er det også nyttig å se på ris, pasta og poteter, ikke bare hva man heller i kaffekoppen.

For de fleste er forskjellen mellom disse tre mindre enn de tror

Det mest praktiske svaret er kanskje at forskjellen mellom havre, soya og mandel ofte er mindre enn mange tror, særlig sammenlignet med andre matvalg. Alle tre kan være del av et mer klimavennlig kosthold enn et kosthold med mye animalske meieriprodukter. Men hvis man vil peke på ett alternativ som oftest framstår som det tryggeste klimavalget, er havre et sterkt svar.

Soya ligger også godt an klimamessig, men krever litt mer oppmerksomhet rundt opprinnelse og produksjon. Mandel blir ofte mer omdiskutert fordi miljøbildet blir mer krevende når vannbruk og dyrkingsforhold tas med. Derfor er havre ofte lettest å forsvare som standardvalg, særlig i en nordisk sammenheng.

Det mest klimavennlige valget er ofte det som er enkelt å holde fast ved

For mange er det mer nyttig å finne et godt hverdagsvalg enn å jakte på det helt perfekte svaret. Hvis havredrikk fungerer godt for smak, bruk og tilgjengelighet, er det ofte et veldig godt sted å starte. Hvis man foretrekker soyadrikk og bruker den fast i stedet for mer utslippsintensive alternativer, er det fortsatt et klimamessig fornuftig valg. Mandel kan også være en del av kostholdet, men er ofte mindre opplagt som førstevalg hvis spørsmålet er hva som er best for klimaet.

Når alt legges sammen, peker havre ofte seg ut som det mest klimavennlige hovedvalget av de tre. Soya ligger som regel også godt an, særlig rent klimamessig. Mandel kommer oftere inn i et mer blandet bilde fordi andre miljøhensyn trekker sterkere i vurderingen. Det viktigste er likevel ikke å gjøre dette til et alt-eller-ingenting-spørsmål. Et kosthold som i større grad bygger på plantebaserte valg, mindre svinn og litt mer gjennomtenkt planlegging vil som regel bety mer for klimaet enn om man bytter mellom havre og soya fra uke til uke.