Mange som prøver å handle mer klimavennlig, ser raskt på emballasjen. Er det mye plast? Er varen pakket i flere lag? Burde man styre unna mat i små pakninger og heller velge noe som ser enklere og mindre pakket ut? Det er forståelige spørsmål, for emballasje er noe vi ser med en gang. Den er konkret, fysisk og lett å irritere seg over. Samtidig er det ikke alltid emballasjen som betyr mest for klimaavtrykket til maten.

I mange tilfeller er selve maten langt viktigere enn det den er pakket inn i. Klimaavtrykket fra kjøtt, ost, ferdigmat, drivhusdyrking eller matsvinn kan være større enn avtrykket fra plasten, kartongen eller boksen rundt varen. Det betyr ikke at emballasje er uviktig, men at den må settes i riktig sammenheng. Hvis man bare ser på emballasjen, kan man lett ta valg som virker miljøvennlige, men som i praksis betyr mindre enn man tror.

Det korte svaret er at emballasjen betyr noe, men ofte mindre enn selve matvaren og hvor mye av maten som faktisk blir spist. Den viktigste emballasjen er derfor ikke nødvendigvis den som ser penest eller minst ut, men den som beskytter maten godt nok til at den ikke blir ødelagt eller kastet før den blir brukt.

Hvorfor emballasje får så mye oppmerksomhet

Emballasje er lett å legge merke til fordi den er synlig. Du ser plastbrettet rundt tomatene, lokket på yoghurtbegeret, posen rundt brødet og filmen rundt agurken. Det er enklere å reagere på dette enn på utslippene som skjedde under dyrking, produksjon, transport og lagring lenge før maten kom til butikken.

Derfor får emballasje ofte en større plass i hodet enn den faktisk har i klimaregnskapet. Mange tenker at en vare med mye emballasje automatisk må være verre for klimaet enn en vare med lite emballasje. Noen ganger stemmer det, men langt fra alltid. Emballasjen er bare ett ledd i en mye større kjede.

For enkelte varer kan emballasjen utgjøre en merkbar del av klimaavtrykket. For andre varer, særlig de som i seg selv har høye utslipp, blir emballasjen en relativt liten del av totalen. Det betyr at man fort kan overvurdere emballasjens betydning hvis man ikke ser på hele bildet.

Selve maten betyr ofte mer enn emballasjen

Hvis du sammenligner to matvarer med helt ulikt klimaavtrykk, er det ofte ikke emballasjen som avgjør hva som er mest klimabelastende. En liten pakke ost eller kjøtt kan ha langt høyere klimaavtrykk enn en større mengde plantebasert mat, selv om plantevaren er pakket i plast og kjøttvaren ligger i det som ser ut som enklere emballasje.

Dette er viktig å ha med seg når man prøver å handle smartere. Det er fort gjort å bli veldig opptatt av plast rundt en grønnsak, samtidig som man overser at maten man kjøper ved siden av har et mye større samlet avtrykk. Derfor bør emballasje sees som en del av vurderingen, ikke som hele vurderingen.

Dette blir ekstra tydelig når man ser på hva som har størst klimaavtrykk av ost, smør, melk og kjøtt. For slike varer er det som regel ikke plasten eller kartongen rundt som er hovedproblemet, men selve produksjonen av maten.

Emballasje kan faktisk redusere klimaavtrykket

Det høres kanskje bakvendt ut, men emballasje kan noen ganger være med på å redusere klimaavtrykket til maten. Grunnen er enkel: Hvis emballasjen gjør at maten holder lenger, tåler transport bedre og blir mindre utsatt for skade, kan den bidra til mindre matsvinn. Og matsvinn er ofte en langt større klimabelastning enn selve emballasjen.

En agurk pakket i plast er et typisk eksempel folk diskuterer. Mange reagerer på plasten, og det er lett å forstå. Men hvis plasten gjør at agurken holder seg betydelig lenger og dermed ikke blir slapp og kastet etter få dager, kan emballasjen i praksis være en del av et mer klimafornuftig system. Det er ikke fordi plast er problemfritt, men fordi mat som kastes ofte er enda verre i klimaregnskapet.

Det samme kan gjelde for salat, urter, bær, ost, kjøttpålegg og andre ferskvarer. Litt emballasje kan noen ganger være nok til å forlenge holdbarheten så mye at klimaeffekten totalt sett blir bedre.

Matsvinn er ofte nøkkelen

Når man vurderer emballasje, bør man derfor alltid stille et enkelt spørsmål: Hjelper denne emballasjen maten å bli spist, eller er den bare unødvendig? Hvis emballasjen beskytter maten og gjør at den varer lenger hjemme, kan den ha en viktig funksjon. Hvis den bare er ekstra pynt, flere lag eller en unødvendig liten porsjonspakning uten noen klar nytte, er den lettere å kritisere.

I mange husholdninger betyr dette mye mer enn folk tror. Friske bær, salatblader, ferskt brød, ost og middagsrester er varer som ofte går til spille. Hvis en litt bedre emballert løsning gjør at maten faktisk blir brukt, kan det være bedre enn et valg som ser mer miljøvennlig ut der og da, men ender i søpla senere.

Det er nettopp derfor gode rutiner hjemme er så viktige. Emballasjen kan hjelpe litt, men den kan ikke redde en handlekurv som er for optimistisk eller en ukemeny som ikke henger sammen. Derfor passer det godt å tenke emballasje sammen med en mer klimavennlig ukemeny, der målet er å kjøpe inn det du faktisk rekker å bruke.

Plast er ikke alltid verst

Mange antar at plast automatisk er det verste valget, men det er heller ikke alltid riktig. Plast har åpenbare miljøutfordringer, særlig hvis den ikke samles inn, sorteres eller håndteres godt. Samtidig er plast ofte lett, bruker relativt lite materiale og kan være effektiv til å beskytte mat. Det gjør at plast i noen tilfeller kan ha lavere klimaavtrykk enn tyngre emballasje, selv om den oppleves mindre miljøvennlig.

Glass virker for eksempel rent, solid og ofte mer miljøvennlig i butikkhyllen. Men glass er tungt, energikrevende å produsere og mer krevende å transportere enn mange plastløsninger. Metall og kartong har også sine fordeler og ulemper. Det finnes derfor ikke én emballasjetype som alltid er best.

Dette er også grunnen til at det er nyttig å se nærmere på hva som egentlig er viktigst å resirkulere av plast, metall, glass og kartong. Valget av emballasje handler ikke bare om hva som ser grønt ut, men om vekt, materialbruk, transport, holdbarhet og hvordan emballasjen faktisk håndteres etter bruk.

Små porsjoner kan gi mer emballasje per måltid

En annen ting som påvirker klimaavtrykket, er hvor store pakningene er. Små porsjonspakninger gir ofte mer emballasje per kilo mat enn større pakker. Det gjelder for eksempel små yoghurtbegre, enkeltpakkede snacks, små juicebokser og mange ferdige lunsjløsninger. Hvis man ser bare på emballasjemengden, kommer slike produkter ofte dårligere ut.

Samtidig er det heller ikke her helt svart-hvitt. En liten pakning kan være fornuftig hvis alternativet er at en stor pakke blir halvbrukt og kastet. For en stor familie kan storpakke være smart. For en person som bor alene, kan en mindre pakke gi mindre matsvinn og dermed bedre totalresultat.

Det viktigste er derfor å velge størrelser som passer forbruket ditt. Emballasje per kilo er én ting, men klimaavtrykk per faktisk spist måltid er ofte mer relevant i praksis.

Fersk, frossen og pakket mat må sammenlignes riktig

Det er også lett å tenke at løs mat eller fersk mat uten mye synlig emballasje alltid er best. Men igjen må man se på helheten. Frossenmat er ofte godt pakket, men holder lenge og gir mindre svinn. Fersk mat kan se enklere ut, men har kortere holdbarhet og større risiko for å bli kastet.

Derfor kan emballasje rundt frossenmat i noen tilfeller være en del av et mer klimavennlig system enn man først tror. Det samme gjelder enkelte varer med beskyttende emballasje som gjør at de tåler lagring bedre. Dette henger tett sammen med spørsmålet om frossenmat er mindre klimavennlig enn fersk mat. Noen ganger er svaret ja, men ofte er det langt mer sammensatt.

Det riktige er derfor å sammenligne like varer med hverandre, og samtidig tenke på hva som faktisk skjer hjemme. En pose frosne grønnsaker som blir brukt helt opp, kan være et bedre valg enn ferske grønnsaker med mindre emballasje som ender halvvisne i kjøleskapet.

Kortreist mat med mye emballasje eller import med mindre svinn?

Et annet spørsmål mange stiller seg, er om kortreist mat med tydelig lokal profil alltid er best, også når emballasjen virker mer omfattende. Her er svaret igjen at det kommer an på. Transport betyr noe, men ofte mindre enn folk tror. Produksjonsmåte, lagring og matsvinn kan bety vel så mye.

En lokalt produsert vare med kort holdbarhet og mye svinn er ikke nødvendigvis bedre enn en importert vare som er produsert effektivt og holder lenger. Det betyr ikke at transport er uviktig, men at emballasje og transport må vurderes sammen med resten av kjeden.

Derfor er det nyttig å lese mer om kortreist mat alltid er best for klimaet. Mange av de samme misforståelsene går igjen: Vi legger ofte mest vekt på det vi ser, og mindre på det som faktisk veier tyngst i totalen.

Når er emballasje faktisk et tydelig problem?

Det finnes selvsagt situasjoner der emballasjen er et reelt problem også i klimaregnskapet. Det gjelder særlig når maten er pakket i unødvendig mange lag, når porsjonene er så små at materialbruken blir høy per måltid, eller når emballasjen gjør sortering og gjenvinning vanskeligere enn nødvendig.

Det gjelder også produkter der emballasjen fremstår som mer markedsføring enn beskyttelse. Nakne epler i stor plastboks, enkeltinnpakkede småvarer eller flere lag materiale rundt en ganske enkel vare kan være eksempler på løsninger der emballasjen fort blir mer enn det varen egentlig trenger.

I slike tilfeller er det helt rimelig å stille spørsmål ved om emballasjen faktisk gir noen klimamessig gevinst, eller om den mest bidrar til mer ressursbruk og mer avfall.

Hva bør du se etter i butikken?

Hvis du vil gjøre gode valg uten å overtenke alt, kan det være lurt å stille noen enkle spørsmål. Hvor stort klimaavtrykk har selve maten? Kommer jeg faktisk til å bruke opp dette? Hjelper emballasjen maten å holde seg, eller er den mest unødvendig? Finnes det en pakningsstørrelse som passer bedre til husholdningen min?

For mange vil det være mer nyttig enn å prøve å unngå all emballasje. Det gir et mer realistisk bilde av hva som faktisk betyr noe. Målet er ikke å finne den perfekte handlekurven, men å unngå de vanligste feilvurderingene.

I praksis betyr dette ofte at man bør prioritere lavere utslipp fra selve maten, god planlegging, mindre svinn og emballasje som er nøktern og funksjonell. Når disse tingene spiller sammen, blir resultatet ofte bedre enn om man bare fokuserer på ett synlig detaljproblem.

Det viktigste er helheten

Emballasje betyr altså noe for klimaavtrykket til maten du kjøper, men den betyr ofte mindre enn selve matvaren, hvor mye som blir kastet, og hvordan maten er produsert og brukt. Det er lett å henge seg opp i plast rundt en grønnsak eller en kartong rundt en vare, men det store bildet er vanligvis mer sammensatt.

Den beste emballasjen er ikke nødvendigvis den som ser mest miljøvennlig ut ved første øyekast. Den beste emballasjen er ofte den som beskytter maten godt nok, bruker rimelig lite materiale, kan håndteres fornuftig etter bruk og hjelper deg å faktisk spise opp det du kjøper.

Derfor er ikke spørsmålet bare om emballasjen er mye eller lite synlig. Det viktigste er om den bidrar til et matsystem med mindre svinn, mer bevisste valg og lavere samlet belastning. Når man ser det slik, blir emballasje en viktig del av regnestykket, men sjelden hele svaret alene.