Mange som ønsker å spise mer klimavennlig, begynner med å tenke på kjøtt. Det er naturlig, for kjøtt har lenge stått i sentrum når mat og klima blir diskutert. Men så dukker det ofte opp et nytt spørsmål: Hva med ost, smør og melk? Er det egentlig så stor forskjell på disse matvarene, eller er det først og fremst kjøtt som drar klimaavtrykket opp?

Det enkle svaret er at kjøtt vanligvis ligger høyt, men bildet er ikke helt så rett fram som mange tror. Noen meieriprodukter kan også ha et betydelig klimaavtrykk, særlig når det går med mye melk for å lage en liten mengde ferdig vare. Derfor er det ikke alltid nok å tenke at man har gjort et stort grønt bytte bare fordi man spiser mindre kjøtt, hvis man samtidig øker forbruket av enkelte andre animalske produkter mye.

For å forstå dette bedre må man se på hvordan maten blir produsert, hvor mye råstoff som går med, og hvor i kostholdet de ulike varene faktisk brukes. Det er stor forskjell på et glass melk, noen skiver ost, en pakke smør og en stor kjøttmiddag. Likevel har de én ting til felles: de kommer fra animalsk produksjon, og det betyr at klimaavtrykket gjerne blir høyere enn for mange plantebaserte alternativer.

Hvorfor animalske produkter ofte gir høyere klimaavtrykk

For å lage animalsk mat må man først produsere fôr, bruke jordbruksarealer, vann, energi og andre ressurser. Deretter kommer utslipp fra dyrene selv, fra gjødsel, transport, foredling og lagring. Når maten kommer fra drøvtyggere som ku, blir bildet ofte enda tyngre, fordi disse dyrene slipper ut metan gjennom fordøyelsen. Metan er en kraftig klimagass.

Dette er en viktig grunn til at både storfekjøtt og flere meieriprodukter ofte ligger høyt i klimaavtrykk sammenlignet med mye annen mat. Når råvaren er melk fra ku, følger noe av klimabelastningen fra dyreholdet med videre inn i produktene som lages av melken. Derfor er det ikke sånn at meieriprodukter automatisk er lette valg bare fordi de ikke er kjøtt.

Det betyr heller ikke at alle animalske produkter er like belastende. Det er nettopp her mange blir overrasket. Melk, ost, smør og kjøtt er ikke det samme i klimaregnskapet, selv om de kommer fra samme del av matsystemet.

Kjøtt ligger ofte høyest, men det kommer an på hva slags kjøtt

Når man sammenligner ost, smør, melk og kjøtt, vil kjøtt ofte komme dårligst ut dersom man snakker om de mest belastende kjøttypene. Dette gjelder særlig storfekjøtt. Produksjon av storfe krever mye ressurser, og utslippene fra drøvtyggere trekker nivået opp. Derfor er storfekjøtt gjerne noe av det første man ser på hvis målet er å redusere klimaavtrykket fra kostholdet.

Samtidig er det viktig å huske at kjøtt ikke er én ting. Det er stor forskjell på storfe, svin, kylling og ulike typer fisk. Hvis man bare sier at “kjøtt har størst klimaavtrykk”, blir det litt for grovt. Noe kjøtt ligger langt høyere enn andre animalske produkter, mens annet kjøtt kan ligge lavere enn mange tror. Dersom du vil forstå disse forskjellene bedre, kan du lese mer om hva som er mest klimavennlig av storfe, svin, kylling eller fisk.

Likevel er det rimelig å si at kjøtt, og særlig rødt kjøtt fra storfe, ofte befinner seg i toppsjiktet når det gjelder klimaavtrykk. Det er derfor mange som vil spise mer klimavennlig starter nettopp der.

Ost kan ha høyere klimaavtrykk enn mange forventer

Ost blir ofte oppfattet som et slags mellomprodukt. Den virker mindre tung enn kjøtt, men mer “ordentlig mat” enn et glass melk. Det mange ikke tenker på, er at det går med mye melk for å lage ost. Det gjør at klimaavtrykket per kilo ost kan bli ganske høyt. Når melken allerede har med seg en klimabelastning fra produksjonen, og store mengder melk må konsentreres til et mindre produkt, blir resultatet et mer klimabelastende produkt enn mange antar.

Dette betyr ikke at ost nødvendigvis er verre enn alt kjøtt. Men det betyr at ost ikke uten videre kan regnes som et lett eller ubetydelig valg i klimaperspektiv. Hvis man spiser mye ost, kan det ha mer å si enn man først tror. Særlig gjelder dette i kosthold der ost brukes i store mengder på pizza, gratenger, toast, pasta og som pålegg hver dag.

For noen er dette litt overraskende, fordi ost ofte ikke får like mye oppmerksomhet i klimadebatten som kjøtt. Men hvis man ser på hvor ressurskrevende produksjonen kan være, er det ikke så rart at ost ligger relativt høyt sammenlignet med mange andre matvarer.

Smør er lite i mengde, men tungt i produksjon

Smør er et annet produkt som lett kan virke uskyldig fordi det ofte brukes i små mengder. På ett nivå stemmer det. Mange spiser ikke store mengder smør sammenlignet med kjøtt eller melk. Men ser man på selve produktet, er smør ganske konsentrert. Det er et fettprodukt laget fra melk, og det krever mye råstoff for å bli til.

Dermed kan smør ha et betydelig klimaavtrykk per kilo. Det betyr ikke nødvendigvis at smør alltid er det største problemet i kostholdet ditt, for det kommer også an på hvor mye du bruker. Men det er et godt eksempel på at små volum ikke alltid betyr lav belastning i produksjonen.

For mange husholdninger handler dette derfor mer om helheten enn om å peke ut én enkelt skurk. Hvis smør brukes litt her og der, betyr det mindre enn store, faste mengder av mer belastende matvarer. Men hvis man ser på produktets klimaavtrykk isolert, er det ikke blant de letteste valgene.

Melk ligger lavere enn ost og smør, men er ikke uten avtrykk

Melk virker ofte mer hverdagslig og uskyldig enn både ost, smør og kjøtt. Det er også riktig at melk som regel ligger lavere enn de mer konsentrerte meieriproduktene. Et glass melk er ikke det samme som en biff eller en stor mengde ost. Likevel er melk fortsatt et animalsk produkt med et klimaavtrykk som er høyere enn mange plantebaserte drikker og andre enkle alternativer.

Det er altså ikke slik at melk er klimafri bare fordi den er flytende, billig og vanlig i norske hjem. Men sammenlignet med ost og smør vil melk ofte framstå som et mindre belastende meieriprodukt per mengde du faktisk bruker. Det gjør at melk gjerne havner lavere enn både ost og smør når man sammenligner disse fire grovt.

Her er det også nyttig å tenke på forbruksmønster. Noen drikker lite melk, men spiser mye ost. Andre gjør det motsatte. Derfor kan det som betyr mest i praksis, være hvor store mengder man bruker over tid, ikke bare hvordan matvarene rangeres på papiret.

Så hva ligger høyest av disse fire?

Hvis man ser bredt og forenklet på spørsmålet, vil kjøtt ofte ha størst klimaavtrykk, særlig når det gjelder storfekjøtt. Deretter kommer gjerne ost og smør høyt sammenlignet med mange andre vanlige matvarer, mens melk ofte ligger lavere enn disse. Men dette er en grov rangering, og den blir fort misvisende hvis man ikke også tar hensyn til type kjøtt, hvor mye man spiser, og hvordan man bruker de ulike produktene i hverdagen.

En liten klatt smør er ikke det samme som en stor kjøttmiddag. Noen skiver ost er ikke det samme som et kilo ost. Et glass melk er heller ikke det samme som et glass hver dag gjennom hele året. Derfor er det viktig å skille mellom klimaavtrykk per kilo mat og hva som faktisk betyr mest i et vanlig kosthold.

Det mest nyttige for de fleste er ikke å lete etter en helt perfekt rangering, men å forstå at både kjøtt og enkelte meieriprodukter kan trekke klimaavtrykket opp mer enn man kanskje tenker over til daglig.

Hvordan produksjon og valg i butikken påvirker bildet

Mange vil gjerne vite om lokal eller kortreist mat endrer svaret. Det kan ha noe å si, men ikke alltid så mye som man tror. Transport er bare én del av regnestykket. Hvordan maten er produsert, hvilke innsatsfaktorer som er brukt, og hvor mye energi som går med underveis, betyr ofte minst like mye. Derfor er det nyttig å se dette i sammenheng med spørsmålet om kortreist mat alltid er best for klimaet.

Det samme gjelder sesong. For planter og grønnsaker kan sesong spille mye inn, særlig hvis alternativet er energikrevende produksjon utenfor naturlig veksttid. For animalske produkter er ikke sesong like styrende på samme måte, men det viser likevel hvor viktig det er å se hele produksjonskjeden og ikke bare ett enkelt ord på emballasjen. Vil du lese mer om dette, kan du se nærmere på hva sesongbasert mat betyr for klima og miljø.

For vanlige forbrukere betyr dette at man ikke bør stole blindt på magefølelsen. En matvare kan virke enkel og trygg, men likevel ha et høyere klimaavtrykk enn man antar.

Matsvinn gjør hele regnestykket tyngre

Et annet punkt som ofte blir glemt, er at mat som kastes, gjør klimaavtrykket enda mer unødvendig. Dette er særlig viktig for matvarer som allerede har høy belastning. Hvis du kaster kjøtt, ost eller smør, er det ikke bare maten som går i søpla, men også ressursene og utslippene som fulgte med produksjonen.

Derfor er det lite poeng i å være opptatt av hvilke produkter som er mest klimavennlige hvis man samtidig lar mye mat bli liggende for lenge. Mindre svinn er ofte et av de enkleste grepene for å kutte unødvendig belastning. Du kan lese mer om dette i artikkelen om hvordan redusere matsvinn hjemme uten at det går utover hverdagen.

Dette gjelder spesielt ost og kjøtt, som mange husholdninger kjøper inn med gode intensjoner, men ikke alltid bruker opp i tide. Når slike varer kastes, blir klimaavtrykket ekstra lite meningsfullt.

Hva er mest nyttig å gjøre i praksis?

For de fleste er det ikke nødvendig å føre et komplisert klimaregnskap for hvert måltid. Det som monner mest, er ofte å redusere de mest belastende matvarene litt, heller enn å lete etter fullstendig perfekte valg. Mindre rødt kjøtt vil ofte ha stor effekt. Deretter kan det være lurt å være oppmerksom på hvor mye ost og andre tunge meieriprodukter som sniker seg inn i kostholdet.

Det betyr ikke at man må kutte ut alt. Mange kommer langt ved å spise kjøtt sjeldnere, bruke mindre mengder ost i noen retter, og fylle mer av tallerkenen med råvarer som generelt har lavere klimaavtrykk. Når slike små endringer får bli vaner, skjer det ofte mer enn man tror. Da blir spørsmålet om ost, smør, melk eller kjøtt ikke bare en teoretisk sammenligning, men en måte å forstå hvilke valg som faktisk trekker kostholdet i en mer klimavennlig retning.