Mange antar at fersk mat alltid er det beste valget for klimaet, mens frossenmat ofte får et litt dårligere rykte fordi den må fryses, lagres kaldt og transporteres i kjølekjede. Det virker logisk ved første øyekast. Frossenmat trenger energi både i produksjon, transport og lagring, og det er lett å tenke at dette automatisk gir et høyere klimaavtrykk enn ferske varer.

Bildet er likevel mer sammensatt enn som så. I praksis er det ikke alltid fersk mat som kommer best ut. For noen matvarer kan frossenmat faktisk være et like godt eller til og med bedre valg for klimaet, særlig hvis alternativet er fersk mat som har kort holdbarhet og ofte ender som matsvinn. Når man vurderer klimaeffekten av mat, må man derfor se på hele reisen fra produksjon til tallerken, ikke bare om varen ligger i kjøledisk eller frysedisk.

Det korte svaret er at frossenmat ikke nødvendigvis er mindre klimavennlig enn fersk mat. I mange tilfeller er forskjellen liten, og noen ganger kan frossenmat være det beste valget fordi den holder lenger og gjør det lettere å bruke opp maten. Det kommer an på hvilken matvare det er snakk om, hvordan den er produsert, hvor langt den har reist, hvordan den lagres hjemme og hvor mye som blir kastet.

Hvorfor mange tror fersk mat alltid er best

Fersk mat forbindes gjerne med noe naturlig, nært og lite bearbeidet. Det gir et inntrykk av at maten også må være bedre for klimaet. Samtidig tenker mange på frossenmat som noe mer industrielt, med mer emballasje og mer energibruk underveis.

Det er ikke en helt urimelig tanke. Frossenmat trenger strøm til innfrysing, lagring og transport. Denne delen av klimaregnskapet finnes, og den skal ikke overses. Men det er heller ikke hele bildet. For mange matvarer er selve produksjonen langt viktigere for klimaavtrykket enn om maten er fersk eller frossen når den selges.

Dersom en matvare allerede har et høyt klimaavtrykk fra dyrking, oppdrett, husdyrhold eller prosessering, vil forskjellen mellom fersk og frossen versjon ofte være mindre enn folk tror. I andre tilfeller kan innfrysing være med på å forlenge holdbarheten så mye at totalregnskapet blir bedre, nettopp fordi mindre mat går i søpla.

Matsvinn betyr ofte mer enn frysing

En av de viktigste grunnene til at frossenmat kan være et klimamessig godt valg, er at den holder lenge. Det gjør det lettere å bruke maten når du faktisk trenger den, i stedet for å føle at alt må spises opp i løpet av noen få dager.

Ferske grønnsaker, bær, brød, fisk og middagsrester kan fort bli liggende for lenge. Når de kastes, har klimaet allerede betalt for produksjon, transport, emballasje og eventuell kjøling, uten at maten faktisk ble spist. Da blir det reelle klimaavtrykket per måltid høyere.

Her har frossenmat en klar fordel. Den gjør det lettere å porsjonere, lagre og bruke bare det man trenger. En pose frosne erter eller en blokk frossen fisk kan ligge lenge uten å bli dårlig. Det reduserer risikoen for svinn, og i mange husholdninger kan dette bety mer for klimaet enn den ekstra strømmen som går med til innfrysing og fryselagring.

Dette er også grunnen til at gode rutiner hjemme ofte er viktigere enn om varen var fersk eller frossen i butikken. For mange familier handler klimavennlig mat i stor grad om å få maten faktisk spist. Det passer godt sammen med råd om hvordan redusere matsvinn hjemme uten at det går ut over en travel hverdag.

Frosne grønnsaker kan være et smart valg

Grønnsaker er et godt eksempel på at frossenmat ikke nødvendigvis kommer dårlig ut. Frosne grønnsaker fryses ofte kort tid etter innhøsting, og næringsinnholdet kan derfor være godt bevart. Samtidig gjør frysing at varen holder mye lenger enn ferske grønnsaker som blir liggende i kjøleskapet og gradvis mister både kvalitet og brukbarhet.

Hvis du kjøper en fersk brokkoli og halvparten ender i søpla, er det ikke sikkert det klimamessig var et bedre valg enn å bruke akkurat den mengden frossen brokkoli du trenger til middagen. Det samme gjelder erter, spinat, blomkål, bær og mange grønnsaksblandinger.

For mange er derfor frosne grønnsaker et praktisk klimatiltak. Ikke fordi de alltid er bedre enn ferske, men fordi de ofte gjør det lettere å bruke opp maten. I en vanlig hverdag med jobb, skole og lite tid til planlegging kan det være en stor fordel.

Fersk mat kan være best når den faktisk blir brukt

Dette betyr ikke at fersk mat er et dårlig valg. Tvert imot kan ferske råvarer være svært klimafornuftige, særlig når de er i sesong, blir brukt raskt og ikke krever mye energi underveis. Problemet oppstår først når fersk mat kjøpes inn med gode intensjoner, men blir liggende for lenge.

Hvis du handler flere ferske varer enn du rekker å bruke, hjelper det lite at de i utgangspunktet kanskje hadde et litt lavere utslipp fra lagring. Når de kastes, taper ferskvaren raskt den fordelen den eventuelt hadde.

Derfor er det ikke så nyttig å tenke at fersk alltid er best og frossen alltid er dårligere. Det riktige spørsmålet er ofte hvilket valg som passer best med hvordan du faktisk lever og lager mat. For noen husholdninger fungerer fersk mat utmerket. For andre er fryseren en viktig del av det å spise mer klimavennlig.

Hva med transport og lagring?

Transport og lagring betyr noe, men ofte mindre enn folk tror. Det er lett å se for seg at frossenmat må være mye verre fordi den holdes kald hele veien. Men i mange tilfeller er det fortsatt produksjonen av maten som er den største delen av klimaavtrykket.

For eksempel kan transport utgjøre en relativt liten del av totalen for mange matvarer, mens dyrking, gjødsling, energi i produksjonen eller utslipp fra husdyrhold betyr langt mer. Derfor blir det for enkelt å trekke en konklusjon bare ut fra at maten er frossen.

Det er også forskjell på ulike typer varer. Frosne grønnsaker og frossen fisk kan komme godt ut, mens svært bearbeidede ferdigretter med mange ingredienser, mye emballasje og lang lagringstid kan ha et større avtrykk. Her må man skille mellom selve frysemetoden og produktet som helhet.

Frossenmat og fersk mat er ikke like bearbeidet

Når folk sier frossenmat, kan de mene ganske ulike ting. Det kan være alt fra en pose frosne erter til en ferdig pizza eller en full middag i plastbrett. På samme måte kan fersk mat være alt fra en løs potet til en ferdiglaget salat med dressing, kjøtt og emballasje.

Derfor blir det misvisende å sammenligne all frossenmat med all fersk mat som om dette var to tydelige grupper. En enkel pose frosne grønnsaker er noe helt annet enn en tungt prosessert fryserett. Og en fersk, lokal gulrot er noe helt annet enn en fersk vare som er dyrket energikrevende og fraktet langt.

Det riktige er ofte å sammenligne like ting. Frossen torsk mot fersk torsk. Frosne erter mot ferske erter. Frosne bær mot ferske bær. Da blir det tydeligere at frysing i seg selv ikke nødvendigvis avgjør hva som er mest klimavennlig.

Sesong, drivhus og import spiller også inn

Om en matvare er fersk eller frossen, er bare én del av regnestykket. Sesong og produksjonsmåte kan bety minst like mye. Ferske grønnsaker dyrket i oppvarmede drivhus midt på vinteren kan i noen tilfeller ha høyere klimaavtrykk enn frosne grønnsaker som ble høstet i sesong og fryst ned da forholdene var bedre.

Det samme gjelder import. Mange tror automatisk at fersk og norskprodusert alltid er best, men det trenger ikke stemme i alle situasjoner. Noen ganger kan importert mat fra områder med gunstige produksjonsforhold komme bedre ut enn mat som er dyrket mer energikrevende nærmere hjemmet.

Derfor er det nyttig å se nærmere på spørsmål som om kortreist mat alltid er best for klimaet og om drivhusdyrket mat fra Norge er bedre eller dårligere for klimaet enn importert mat. Slike sammenligninger viser hvor fort enkle tommelfingerregler kan bli for grove.

Fryseren kan gjøre det lettere å spise mer planlagt

En av de største fordelene med fryseren er at den gjør planlegging enklere. Du kan kjøpe inn litt mer når det passer, fryse ned rester, oppbevare brød, bær, grønnsaker og fisk lenger og ta opp akkurat det du trenger. Dette gir mindre stress i hverdagen og ofte mindre matsvinn.

For mange familier er nettopp dette avgjørende. Det er ikke alltid realistisk å handle ferskt ofte, bruke alt opp med en gang og lage alt fra bunnen av hver dag. En fryser kan derfor være et viktig hjelpemiddel for å få til mer klimavennlige rutiner i praksis.

Det handler ikke om at all mat bør være frossen. Det handler om å bruke frysing smart der det faktisk gjør det lettere å utnytte maten bedre. Dette passer også godt inn i tanken bak klimavennlige matvaner for familier, der målet ikke er perfeksjon, men gode valg som fungerer over tid.

Hva med mat du fryser selv?

Det er også verdt å tenke på at frysing ikke bare handler om butikkens frysedisk. Mye av den mest klimafornuftige frysematen er ofte maten du fryser ned selv hjemme. Det kan være brødskiver, middagsrester, bær, urter, grønnsaker eller porsjoner du vet du ikke får brukt med en gang.

På denne måten kan fryseren fungere som en forlengelse av planleggingen i hjemmet. Du slipper å kaste mat som nærmer seg utløpsdato, og du får samtidig et lite lager som gjør det lettere å lage raske måltider uten å kjøpe mer enn du trenger.

Dette kan også være nyttig for dem som dyrker litt selv. Den som har urter, bær eller grønnsaker fra egen hage eller balkong, kan ofte fryse ned overskudd og bruke det senere. Slik blir det lettere å få mer ut av det man høster, noe som passer godt sammen med å dyrke egen mat på en klimavennlig måte.

Når er frossenmat et dårligere valg?

Frossenmat er ikke automatisk klimavennlig bare fordi den holder lenge. Noen produkter er tungt bearbeidet, bruker mye emballasje og krever mer energi både i produksjon og tilberedning. Ferdigretter kan dessuten inneholde ingredienser med høyt klimaavtrykk, som mye ost, kjøtt eller fløte.

Hvis man sammenligner en enkel fersk råvare med en sterkt bearbeidet fryservare, kan ferskvaren godt være det beste valget. Det gjelder særlig hvis den ferske maten blir brukt opp og ikke går til spille. Derfor er det lurt å skille mellom enkel frossen råvare og mer sammensatte fryseprodukter.

Det er også forskjell på hvor effektiv fryselagringen er hjemme. En gammel, lite effektiv fryser som står halvfull og åpnes ofte, bruker mer strøm enn en moderne fryser som brukes godt. Dette er sjelden det viktigste i regnestykket, men det er likevel en del av helheten.

Det mest klimavennlige valget er ofte det du faktisk får brukt

Hvis man skal gi ett praktisk svar, er det dette: Frossenmat er ikke nødvendigvis mindre klimavennlig enn fersk mat. I mange tilfeller kan frossenmat være et like godt eller bedre valg, særlig når den bidrar til mindre matsvinn og mer planlagte måltider.

Fersk mat kan være svært klimafornuftig når den er i sesong, brukes raskt og ikke krever mye energi i produksjonen. Men hvis den ofte blir kastet, blir bildet et annet. Da kan frossenmat fort komme bedre ut, selv om den krever strøm til innfrysing og lagring.

For de fleste handler dette mindre om å velge side mellom fersk og frossen mat, og mer om å bruke begge deler smart. Ferske råvarer kan være fine når de passer inn i ukemenyen og blir brukt med en gang. Frosne varer kan være en god løsning når du vil ha mindre svinn, mer fleksibilitet og bedre kontroll på hva som faktisk blir spist.

Det er ofte der de mest klimavennlige matvalgene ligger i praksis. Ikke i en streng regel om at alt skal være ferskt, men i en hverdag der maten blir planlagt, brukt opp og valgt med litt mer omtanke enn før.