Mange tenker at norsk frukt og grønt alltid er det mest klimavennlige valget. Det høres logisk ut. Maten er produsert nærmere, den kommer fra norske gårder, og den forbindes gjerne med mindre transport. Men når vi ser på frukt og grønt utenfor naturlig sesong, blir bildet mer sammensatt. Da handler det ikke bare om hvor maten er dyrket, men også om hvordan den er produsert, hvor mye energi som er brukt, og hvor lenge den er lagret før den havner i butikken.

Norsk mat i sesong er ofte et godt valg, både for smak, tilgjengelighet og klima. Utenfor sesong er det derimot ikke alltid så enkelt. Noen produkter må dyrkes i oppvarmede drivhus. Andre må lagres i måneder i kjølelager. Samtidig kan importert frukt og grønt komme fra områder der produktet vokser naturlig i den aktuelle årstiden, med mindre behov for oppvarming og kunstig lys. Derfor er det ikke nok å bare se på flagget på emballasjen.

Spørsmålet blir altså ikke bare om norsk frukt og grønt er klimavennlig, men når det er det. Utenfor sesong avhenger svaret av hvilket produkt det er snakk om, hvordan det er dyrket, og hva alternativet er.

Sesong betyr mer enn mange tror

Det mest klimavennlige utgangspunktet for frukt og grønt er ofte at maten spises når den har naturlig sesong. Da er behovet mindre for oppvarming, lang lagring og andre løsninger som bruker ekstra energi. Dette gjelder både i Norge og i andre land. En tomat som vokser i sommerlys, eller et norsk eple som spises kort tid etter høsting, har ofte et bedre utgangspunkt enn et tilsvarende produkt som må hjelpes fram med mye energi eller lagres lenge.

Derfor er det nyttig å forstå mer om sesongbasert mat. Når vi spiser mer i takt med sesongene, velger vi oftere mat som har trengt mindre ekstra innsats for å bli tilgjengelig. Dette er en viktig del av klimabildet, men det er også noe som lett blir glemt når butikkene tilbyr nesten alt året rundt.

I praksis betyr det at norske jordbær i sommermånedene og norske epler om høsten gjerne stiller sterkere klimamessig enn de samme typene matvarer gjør langt utenfor sesong.

Norsk er ikke alltid automatisk best utenfor sesong

Det er lett å tenke at kort transport automatisk gjør norsk mat best for klimaet. Men transport er bare én del av regnestykket. For frukt og grønt betyr produksjonsmåten ofte mye mer enn folk tror. Hvis et produkt må dyrkes i oppvarmet drivhus i Norge om vinteren, kan det i noen tilfeller gi høyere klimaavtrykk enn import fra et varmere land der produktet vokser mer naturlig.

Dette er noe mange blir overrasket over. Vi er vant til å se på nærhet som et tydelig pluss. Og nærhet kan absolutt være positivt. Men hvis den norske produksjonen krever mye energi for å få fram et produkt på feil tid av året, blir klimafordelen mindre tydelig. Den som vil gå mer inn i dette, kan lese artikkelen om drivhusdyrket mat.

Det betyr ikke at import alltid er bedre. Det betyr bare at man må se på hele produksjonen, ikke bare hvor maten kommer fra.

Oppvarmede drivhus trekker ofte regnskapet opp

Når norsk frukt og grønt produseres utenfor naturlig sesong, skjer det ofte i drivhus. Drivhus kan være svært effektive og gi høy avling, men de kan også bruke mye energi, særlig hvis temperaturen ute er lav og produktet trenger varme og lys over tid. Jo mer kunstig hjelp som trengs for å få maten fram, desto viktigere blir energibruken i klimaregnskapet.

I Norge er dette særlig relevant for grønnsaker som tomat, agurk og salat når de produseres i perioder med lite naturlig lys og lave temperaturer. Hvis drivhuset bruker mye fossil energi eller høy energimengde generelt, kan klimaavtrykket bli betydelig høyere enn mange forventer av et norsk produkt.

Dette er en viktig grunn til at norsk grønt utenfor sesong ikke alltid er et opplagt klimavalg. Produksjon i kaldt klima krever mer innsats når naturen ikke samarbeider. Og den innsatsen må også regnes med.

Lagring er bedre enn oppvarming, men ikke gratis

For enkelte norske produkter er ikke drivhus hovedutfordringen, men lagring. Dette gjelder blant annet epler, poteter, gulrøtter, kål og noen andre grønnsaker som kan høstes i sesong og lagres lenge. Lagring bruker energi, men ofte langt mindre enn oppvarmet produksjon utenfor sesong.

Det betyr at norsk frukt og grønt som lagres godt, i mange tilfeller fortsatt kan være et fornuftig klimavalg utover høsten og vinteren. Men heller ikke dette er helt gratis klimamessig. Kjølelager, ventilasjon og svinn trekker opp. Jo lenger lagringstiden blir, desto større blir belastningen.

Et norsk eple i oktober og november har ofte et bedre utgangspunkt enn et norsk eple som har vært lenge på lager langt utover våren. På samme måte kan norske rotgrønnsaker være et godt valg store deler av året, men de er mest klimavennlige nærmest høstesesongen.

Hva alternativet er, betyr mye

For å vurdere hvor klimavennlig norsk frukt og grønt utenfor sesong er, må man nesten alltid spørre hva alternativet er. Sammenligningen er avgjørende. Hvis valget står mellom norsk tomat dyrket i energikrevende vinterdrivhus og importert tomat fra et område med mildt klima og naturlige vekstforhold, er ikke svaret gitt på forhånd. Da kan import i noen tilfeller komme bedre ut.

Hvis alternativet derimot er en vare som er fløyet inn fra langt borte, eller en vare med stor energibruk på andre måter, kan norsk fortsatt være et bedre valg. Det er altså ikke nok å spørre om maten er norsk eller importert. Man må se på hvilken type mat det er, når den er dyrket, og hvordan den har kommet fram til butikkhyllen.

Dette er også grunnen til at spørsmålet om kortreist mat ikke har ett enkelt svar. Kort avstand er ofte bra, men det kan ikke vurderes helt løsrevet fra energibruk og produksjonsmetode.

Norske rotgrønnsaker står ofte sterkt

Hvis man skal lete etter norske produkter som ofte gjør det bra klimamessig også utenfor den aller korteste sesongen, er rotgrønnsaker og andre robuste lagringsvarer et godt sted å begynne. Gulrøtter, poteter, rødbeter, kålrot, løk og ulike kålsorter tåler lagring relativt godt og krever vanligvis langt mindre energikrevende produksjon enn grønnsaker som trenger varme drivhus.

Disse produktene passer også godt med norsk klima og jordbrukstradisjon. De har derfor et mer naturlig utgangspunkt i norske sesonger enn mange mer sommersensitive produkter. For forbrukeren betyr det at norsk vintermat ofte er mer klimavennlig når den bygger på slike råvarer, enn når den prøver å ligne på sommermat midt i januar.

Det samme gjelder i stor grad norske epler i den delen av året der de fortsatt er relativt ferske og ikke har ligget svært lenge på lager.

Tomater, agurk og salat er mer krevende utenfor sesong

Noen produkter er langt mer krevende å produsere klimavennlig i Norge utenfor sesong. Tomater, agurk og enkelte typer salat er typiske eksempler. Disse forbindes gjerne med norske drivhus, men utenfor den lyseste delen av året blir produksjonen ofte mer energikrevende.

Det betyr ikke at man må unngå slike varer helt. Men dersom målet er å spise mest mulig klimavennlig, er det lurt å være klar over at norske drivhusgrønnsaker ikke nødvendigvis er det beste valget året rundt. Når man kjøper slike varer midtvinters, er det større grunn til å tenke over hvordan de er produsert og om det finnes enklere sesongalternativer.

Dette er et område der butikkhyllene lett gir inntrykk av at alt er like naturlig tilgjengelig hele året. I virkeligheten ligger det ofte store forskjeller bak.

Transport betyr noe, men ofte mindre enn folk tror

Mange overvurderer hvor mye selve transporten betyr sammenlignet med produksjonen. For frukt og grønt som sendes med båt eller lastebil fra Europa, er det ofte selve dyrkingen som betyr mest for klimaavtrykket. Hvis maten er produsert under gode vekstforhold med lavt energibehov, kan den komme ganske godt ut selv om den har reist lenger enn et norsk produkt.

Det betyr ikke at transport er uviktig. Flyfraktede varer og lite effektiv transport trekker opp. Men for mye vanlig frukt og grønt er produksjonsforholdene ofte viktigere enn om varen har reist noen ekstra land. Det er nettopp derfor norsk produksjon utenfor sesong ikke alltid automatisk vinner.

Dette er ofte uvant å høre, fordi mye av matdebatten lenge har vært preget av at nært alltid er best. I noen tilfeller stemmer det godt. I andre er bildet mer blandet.

Økologisk endrer ikke nødvendigvis hovedsvaret

Noen tenker at økologisk norsk frukt og grønt utenfor sesong alltid må være et bedre klimavalg enn konvensjonell import. Men også her er bildet mer sammensatt. Økologisk drift kan ha flere fordeler, men det betyr ikke automatisk lavere klimaavtrykk i alle situasjoner. Hvis produktet utenfor sesong krever mye energi til oppvarming, lys eller lang lagring, kan den delen fortsatt veie tungt.

Derfor er det nyttig å lese mer om økologisk mat som klimaval. Økologisk og klimavennlig overlapper ofte delvis, men de er ikke det samme. Et produkt kan være økologisk uten å være best for klimaet i akkurat den situasjonen, særlig hvis sesong og energibruk trekker i motsatt retning.

Forbrukere som vil velge klokt, må derfor se flere hensyn i sammenheng.

Det mest klimavennlige er ofte å spise enklere i vinterhalvåret

Hvis målet er å spise mer klimavennlig, er en av de enkleste løsningene ofte å la vintermaten se mer ut som vintermat. I stedet for å prøve å spise som om det var juli hele året, kan man lene seg mer på produkter som faktisk passer årstiden. Norske rotgrønnsaker, kål, lagrede epler og andre robuste produkter gir ofte et bedre klimamessig utgangspunkt enn sommervarer dyrket fram med mye ekstra energi.

Dette betyr ikke at all variasjon må bort. Men det betyr at sesongtenkning fortsatt er et av de enkleste og mest praktiske klimagrepene i matveien. Ikke fordi sesong alltid er perfekt, men fordi den ofte gir en mer naturlig og mindre energikrevende produksjon.

Det er også en måte å gjøre klimavalg enklere på. Jo mer man tilpasser kostholdet litt etter årstid, desto mindre trenger man å regne på hvert enkelt produkt.

Norsk utenfor sesong er ofte best når det er lagret, ikke tvunget fram

En nyttig tommelfingerregel er at norsk frukt og grønt utenfor sesong ofte står bedre klimamessig når det er snakk om varer som er høstet i sesong og lagret godt, enn når det er snakk om varer som må dyrkes fram utenfor naturlig veksttid ved hjelp av mye energi. Et lagret norsk eple eller en norsk gulrot om vinteren er ofte lettere å forsvare klimamessig enn en norsk tomat som krever mye oppvarming på feil tid av året.

Det betyr ikke at lagring alltid er optimalt eller at drivhus alltid er dårlig. Men som hovedregel er det lettere å oppnå et lavere klimaavtrykk når man bruker naturens egne sesonger som utgangspunkt, i stedet for å prøve å overstyre dem mest mulig.

Forbrukeren møter et mer komplisert bilde enn før

Det er ikke rart at mange blir usikre. På den ene siden får vi høre at vi bør velge norsk og kortreist. På den andre siden viser sammenligninger ofte at produksjonsmåten kan være viktigere enn avstanden alene. Begge deler kan være sant samtidig. Problemet er at butikkhyllene sjelden forklarer forskjellen.

Forbrukeren må derfor ofte gjøre noen grove vurderinger selv. Er dette en norsk lagringsvare som naturlig passer sesongen? Eller er det en norsk sommervare som tilbys midt på vinteren? Er alternativet import fra et klima der produktet vokser enkelt, eller noe som er fraktet langt på en lite effektiv måte? Slike spørsmål gjør det lettere å velge bedre, selv uten full oversikt over alt.

Hvor klimavennlig norsk frukt og grønt utenfor sesong egentlig er

Norsk frukt og grønt utenfor sesong kan være klimavennlig, men det er langt fra alltid det beste valget automatisk. Svaret avhenger av om produktet er lagret eller dyrket fram med mye energi, hva slags vare det er, og hva det sammenlignes med. Norske rotgrønnsaker, kål og lagrede epler står ofte sterkt. Norske drivhusprodukter midt i mørkeste vinteren kan være mer krevende klimamessig.

Det viktigste er kanskje å slippe tanken om at norsk alltid er best uansett årstid. Når vi ser på sesong, energibruk, lagring og alternativene i butikken, blir bildet mer ærlig. Og nettopp der ligger ofte de beste klimavalgenes styrke: ikke i enkle slagord, men i litt mer gjennomtenkte vurderinger av hvordan maten faktisk er blitt til.