Palmeolje og miljøet: regnskog, torvmyr og hvorfor det ikke er så enkelt å bytte den ut

Palmeolje er et miljøproblem fordi plantasjene i Sørøst-Asia har erstattet regnskog og drenert torvmyr. Samtidig gir oljepalmen mye mer olje per hektar enn andre oljevekster, så å bytte den ut kan flytte problemet i stedet for å løse det.

Palmeolje er en vegetabilsk olje fra fruktene på oljepalmen. Den er et miljøproblem fordi mange av plantasjene, særlig i Indonesia og Malaysia, er anlagt der det før var regnskog eller torvmyr. Det gir tap av natur, store utslipp av CO₂ og skogbranner. Samtidig er oljepalmen den mest effektive oljeplanten som finnes. Den gir rundt fire ganger så mye olje per hektar som raps eller solsikke. Derfor sier mange forskere at løsningen ikke er å slutte å bruke palmeolje, men å sørge for at den ikke dyrkes der det var skog.

Hva er palmeolje, og hvor brukes den?

Oljepalmen vokser i tropene. Fra fruktkjøttet presses palmeolje, og fra kjernene får man palmekjerneolje. Oljen er fast ved romtemperatur, holder seg lenge og er billig. Derfor har den blitt brukt i alt fra margarin og kjeks til såpe og drivstoff.

Ifølge Our World in Data går rundt to tredeler (68 %) av verdens palmeolje til mat og dyrefôr, 27 % til industri og forbrukerprodukter som såpe, vaskemidler og kosmetikk, og 5 % til biodrivstoff, strøm og varme. Indonesia og Malaysia står for over 80 % av produksjonen.

Arealet med oljepalmer i verden har økt nesten ti ganger fra 1970 til 2020, fra rundt 3 millioner til nesten 30 millioner hektar. Det tilsvarer omtrent like mye som hele Norges landareal i Fastlands-Norge (rundt 32 millioner hektar).

Hvorfor er palmeolje et miljøproblem?

Regnskog ble plantasjer

Regnskogene på Borneo og Sumatra er blant de mest artsrike stedene på jorda. Der lever orangutanger, sumatratigre og et stort antall arter som ikke finnes andre steder. Når skogen erstattes av plantasjer med én art, forsvinner leveområdene. En global studie som Our World in Data viser til, fant at 45 % av oljepalmeplantasjene i Sørøst-Asia lå på områder som var skog i 1989 – 54 % i Indonesia og 40 % i Malaysia.

Oljepalmeplantasjer var den største enkeltårsaken til avskoging i Indonesia i perioden 2001–2016, med 23 % av tapet. Andelen nådde en topp på nesten 40 % i 2008–2009 og har siden falt til under 15 %. Det betyr at palmeolje har vært en stor driver for avskoging i Indonesia, men ikke den eneste – tremasse, gruvedrift og annet jordbruk spiller også inn. Mer om årsakene til avskoging generelt finner du i en egen artikkel.

Torvmyr som brenner

Det som gjør palmeolje ekstra skadelig for klimaet, er torvmyrene. Torv er plantemateriale som har hopet seg opp i vannmettet jord gjennom tusener av år, og som inneholder enorme mengder karbon. Når en torvmyr skal bli plantasje, graves det grøfter for å drenere vannet. Da kommer luft til, og torven begynner å brytes ned og slippe ut CO₂. Tørr torv brenner dessuten lett. Branner i drenert torv kan ulme under bakken i lang tid og er svært vanskelige å slukke. Røyken fra slike branner har flere ganger lagt seg over store deler av Sørøst-Asia.

Prinsippet er det samme som for drenerte myrer i Norge: En myr som får ligge våt, lagrer karbon, mens en drenert myr slipper det ut. Se skog, myr og våtmark – hvilke naturområder lagrer mest karbon.

Mennesker og rettigheter

Utbyggingen av plantasjer har også ført til konflikter om land med urfolk og lokalsamfunn, og det har vært dokumentert dårlige arbeidsforhold på enkelte plantasjer. Mange av verdens palmeoljebønder er samtidig småbrukere som er avhengige av inntekten.

Hvorfor er det ikke bedre å bytte palmeolje med noe annet?

Her blir bildet mer komplisert enn mange tror. Verden trenger vegetabilsk olje, og etterspørselen øker. Spørsmålet er derfor ikke om oljen skal produseres, men hvor og hvordan.

Kilde: Our World in Data, globale gjennomsnitt.

I 2017 ga palmeolje 36 % av verdens vegetabilske olje, men brukte bare 8,6 % av arealet som gikk til oljevekster. Hvis all verdens vegetabilske olje skulle komme fra palmeolje, ville det kreve rundt 77 millioner hektar. Dagens oljevekster bruker rundt 322 millioner hektar til sammen.

Et regnestykke viser poenget: Hvis en matprodusent bytter ut 1 000 tonn palmeolje med rapsolje, trengs det omtrent 1 400 hektar raps i stedet for 300 hektar oljepalme – rundt 1 100 hektar mer jordbruksareal. Det arealet må komme fra et sted.

Derfor skriver Our World in Data at en global boikott av palmeolje trolig ville flyttet problemet og gjort det større, fordi det ville trengs mer land. Kokos- og soyaolje er heller ikke uten problemer – også de dyrkes ofte i tropene, og soya er knyttet til avskoging i Sør-Amerika. Les om soya i laksefôret.

Men det finnes en motvekt: En hektar regnskog i Indonesia er mye mer verdifull for natur og klima enn en hektar åker i Europa. For norske og europeiske produkter kan det derfor være fornuftig å bruke raps- eller solsikkeolje dyrket på eksisterende jordbruksjord, selv om det krever litt mer areal. Det avgjørende er om oljen kommer fra land som allerede var dyrket, eller fra ny avskoging.

Sertifisering med RSPO – og svakhetene

Den mest kjente ordningen for sertifisert palmeolje er RSPO (Roundtable on Sustainable Palm Oil), som ble opprettet i 2004. For å bli sertifisert må produsentene blant annet ikke ha erstattet primærskog eller områder med høy naturverdi med plantasjer etter 2005, de må gjøre konsekvensvurderinger og unngå å rydde land med ild.

Svakhetene som ofte trekkes fram, er:

• Begrenset dekning: Bare en del av verdens palmeolje er sertifisert. Our World in Data viser til forskning som fant at RSPO-sertifisering reduserte avskogingen, men at sertifiseringen må omfatte langt flere produsenter for å gi varig effekt.
• Ulike nivåer: Noe sertifisert olje blandes med usertifisert olje i forsyningskjeden («mass balance»), eller kjøpes som sertifikater («book and claim»). Da er det ikke sikkert at oljen i akkurat ditt produkt kommer fra en sertifisert plantasje. Bare de strengeste nivåene gir fysisk sporbarhet.
• Kontroll: Selv store fôrselskaper har sagt at de ikke kan være 100 % sikre på at omstridt palmeolje ikke er blandet inn, selv med sertifisering.
• Tidsgrensen: Plantasjer anlagt på tidligere skog før 2005 kan sertifiseres. Skaden er da allerede skjedd.

EU har i tillegg vedtatt en avskogingsforordning (EUDR) som omfatter oljepalme, soya, storfe, kakao, kaffe, gummi og tre. Den gjelder i EU fra 30. desember 2026 for store og mellomstore selskaper og 30. juni 2027 for mikro- og småbedrifter. Norge vil bare gjennomføre de delene som er EØS-relevante, og regjeringen opplyste 25. september 2026 at det er lite sannsynlig at forordningen blir tatt inn i EØS-avtalen innen nyttår.

Slik kuttet Norge palmeoljen

Norge er et av landene der forbrukerne reagerte tidligst og sterkest. Før 2014 drev Regnskogfondet og Grønn hverdag en forbrukerkampanje som kartla hvilke matvarer som inneholdt palmeolje. På den tiden ble palmeolje ofte bare merket som «vegetabilsk fett». Ifølge et representantforslag på Stortinget (Dok. 8:57 S (2013–2014)) førte kampanjen til at norske matprodusenter kuttet palmeoljeforbruket sitt med over to tredeler. Mange produsenter gikk over til raps- og solsikkeolje.

Fra desember 2014 kom også EUs matinformasjonsforordning, som krever at typen vegetabilsk olje skal stå i ingredienslisten. Siden da har det vært lettere å se om en vare inneholder palmeolje.

Fiskefôrbransjen fulgte etter. Fôr til oppdrettslaks hadde stått for en stor del av palmeoljeimporten, og i oktober 2014 meldte flere av de største fôrprodusentene til fagnettstedet iLaks at de hadde sluttet å bruke palmeolje.

Det er verdt å merke at kampanjen gjaldt mat. Bruken av palmeolje i kosmetikk, vaskemidler, dyrefôr og biodrivstoff ble i mindre grad kartlagt. Vi har ikke funnet oppdaterte offisielle tall for hvor mye palmeolje Norge bruker i dag, og oppgir derfor ingen slike tall.

Palmeolje i biodrivstoff

En del palmeolje brukes som råstoff til biodiesel. Fordi palmeolje er knyttet til avskoging og drenering av torvmyr, regnes den i EUs fornybardirektiv som et råstoff med høy risiko for indirekte arealbruksendringer, og bidraget fra slikt biodrivstoff skal fases ut av EUs fornybarmål innen 2030. Når skog eller torvmyr ryddes for å dyrke drivstoff, kan utslippene bli høyere enn fra vanlig diesel. Les mer om biodrivstoff som klimaløsning.

Sammenhengen med klima og natur

Palmeolje er et godt eksempel på at maten vi spiser, påvirker natur langt borte. Arealbruk er en av de planetære grensene som er overskredet, og tropisk avskoging er en hovedårsak. Det samme gjelder sjokolade, der over halvparten av klimaavtrykket i globale snitt kommer fra avskoging (se klimaavtrykket til kaffe, te og sjokolade). Flere råd om hverdagsvalg står i hvordan handle mer klimavennlig på matbutikken.