Kjøtt er ikke bare kjøtt når vi snakker om klima. Det er stor forskjell på klimaavtrykket fra ulike kjøttyper, og forskjellen kan være så stor at det betyr mer hvilken type kjøtt du velger enn hvor langt maten er transportert. For mange som vil spise litt mer klimavennlig, er det derfor nyttig å vite hvilke kjøttyper som vanligvis har høyest klimaavtrykk, og hvilke valg som ofte gir lavere utslipp.

Det korte svaret er at storfekjøtt som regel har høyest klimaavtrykk, særlig kjøtt fra ammeku og kjøttproduksjon der dyret først og fremst holdes for kjøttets skyld. Lam kommer også høyt sammenlignet med mange andre vanlige kjøttyper. Svin og kylling har som regel lavere klimaavtrykk enn storfe og lam, mens fisk og sjømat varierer mye etter art, fangstmetode og produksjonsform.

Det betyr ikke at alle må slutte helt å spise kjøtt. Men hvis målet er å redusere klimaavtrykket fra maten, er det smart å begynne med de kjøttypene som betyr mest. Å spise litt mindre storfe og lam kan ofte gi større effekt enn mange små endringer andre steder i handlekurven.

Hvorfor har noen kjøttyper høyere klimaavtrykk enn andre?

Klimaavtrykket fra kjøtt kommer fra flere deler av produksjonen. Dyrene trenger fôr, vann, areal, bygninger, transport, energi og slakting. I tillegg kommer utslipp fra gjødsel, jordbruksmaskiner og lagring. For drøvtyggere, som storfe og sau, kommer en stor del av klimaavtrykket også fra metan.

Metan dannes når drøvtyggere fordøyer maten. Det er en naturlig del av fordøyelsen hos storfe, sau og geit, men metan er en kraftig klimagass. Derfor får kjøtt fra slike dyr ofte høyere klimaavtrykk enn kjøtt fra svin og kylling.

En annen viktig faktor er hvor effektivt dyret omdanner fôr til mat. Kylling vokser raskt og trenger ofte mindre fôr per kilo kjøtt enn storfe. Svin ligger vanligvis et sted imellom. Storfe bruker lengre tid, trenger mer areal og har høyere utslipp per kilo kjøtt.

Dette er grunnen til at artikkelen om klimapåvirkning fra kjøttproduksjon er relevant hvis du vil forstå de store linjene. Når man først ser hvorfor kjøtt har klimaavtrykk, blir det lettere å forstå forskjellen mellom kjøttypene.

Storfekjøtt har vanligvis det høyeste klimaavtrykket

Storfekjøtt er ofte den kjøttypen som gir høyest klimaavtrykk. Det gjelder særlig kjøtt fra storfe som er avlet og holdt først og fremst for kjøttproduksjon. Slike dyr lever lenge før de blir slaktet, trenger mye fôr og areal, og slipper ut metan gjennom fordøyelsen.

Dette betyr at biff, entrecôte, storfekjøttdeig, grytekjøtt og andre produkter fra storfe ofte er blant de matvarene som har høyest klimaavtrykk i en vanlig norsk handlekurv. Det er ikke nødvendigvis slik at du aldri kan spise det, men det er en kjøttype hvor mengden betyr mye.

Et praktisk grep er å bruke storfekjøtt sjeldnere og i mindre porsjoner. I stedet for å lage en middag der biffen er hoveddelen av tallerkenen, kan du la storfekjøtt være en mindre del av en rett med grønnsaker, poteter, bønner, linser eller fullkorn. Kjøttdeig kan blandes med linser eller revne grønnsaker. Gryter kan lages med mindre kjøtt og mer rotgrønnsaker.

Hvis du spiser storfekjøtt ofte, er dette et av de mest effektive stedene å begynne. Det er ikke nødvendig å gjøre alt på én gang. Å bytte ut noen storfemiddager med kylling, svin, fisk eller plantebaserte retter kan redusere klimaavtrykket fra kostholdet merkbart.

Lam og sau ligger også høyt

Lammekjøtt har også ofte høyt klimaavtrykk. Sau er drøvtyggere, på samme måte som storfe, og de slipper ut metan. I tillegg gir sau og lam relativt lite kjøtt per dyr sammenlignet med hvor mye ressurser som går inn i produksjonen.

I Norge har sauen også en viktig rolle i beitebruk, kulturlandskap og mattradisjoner. Det gjør bildet mer sammensatt. Sau kan utnytte beiteområder som ikke egner seg til dyrking av korn eller grønnsaker, og beiting kan bidra til å holde landskapet åpent. Likevel blir klimaavtrykket per kilo kjøtt ofte høyt sammenlignet med mange andre kjøttyper.

For deg som forbruker betyr dette at lam gjerne bør spises mer bevisst. Pinnekjøtt, fårikål, lammelår og andre retter kan fortsatt ha en plass i kostholdet, men de bør kanskje være sesongmat og festmat heller enn hverdagsmat. Hvis du vil gjøre et enkelt klimavalg, kan du redusere mengden lam i hverdagen og bruke mer plantebasert tilbehør når du først spiser det.

En fårikålmiddag med mye kål og litt mindre kjøtt kan for eksempel være et bedre valg enn en middag der kjøttet dominerer hele måltidet. Det samme gjelder lammelår: Bruk restene godt, lag suppe eller gryte etterpå, og pass på at minst mulig ender i søpla.

Kjøttdeig av storfe er ikke et lavutslippsvalg bare fordi det er billigere

Mange forbinder klimaavtrykk med dyre biffer og store kjøttstykker, men vanlig storfekjøttdeig kan også ha høyt klimaavtrykk. Det er fortsatt storfekjøtt, selv om produktet er billigere og brukes i hverdagsretter som taco, lasagne, kjøttsaus og hamburgere.

Dette er viktig fordi kjøttdeig ofte brukes i store mengder. En familie som spiser taco med storfekjøttdeig hver fredag, pasta bolognese i uka og hamburgere i helgen, kan få et ganske høyt klimaavtrykk fra helt vanlige middager.

Et enkelt grep er å bytte ut noe av kjøttdeigen med bønner, linser, sopp, gulrot, løk eller andre grønnsaker. I taco kan du bruke halvparten kjøttdeig og halvparten bønner. I kjøttsaus kan røde linser koke inn i sausen uten at retten føles veldig annerledes. I lasagne kan du bruke mer tomatsaus og grønnsaker.

Vil du gå et steg videre, kan du teste plantebaserte alternativer i noen retter. Det trenger ikke være ferdige kjøtterstatninger. Linser, bønner og kikerter er ofte billigere, mer robuste og enkle å lagre.

Svin har vanligvis lavere klimaavtrykk enn storfe og lam

Svinekjøtt har vanligvis lavere klimaavtrykk enn storfe og lam. Grisen er ikke drøvtygger, og utslippene fra fordøyelsen er derfor lavere. Gris vokser også mer effektivt enn storfe, noe som ofte gir lavere utslipp per kilo kjøtt.

Det betyr ikke at svinekjøtt er klimafritt eller uproblematisk. Gris trenger fôr, bygninger, energi, transport og slakting. Produksjonen kan også ha andre miljøutfordringer knyttet til arealbruk, fôrproduksjon og gjødsel. Men sammenlignet med storfe og lam vil svin ofte komme bedre ut på klima.

Hvis du i dag spiser mye storfekjøtt og ønsker en gradvis endring, kan svin i noen retter gi lavere klimaavtrykk. Samtidig er det ikke nødvendigvis det beste å bare bytte alt storfe med svin. Den største effekten får du ofte ved å redusere den totale kjøttmengden og bruke mer plantebaserte råvarer.

Med andre ord: Svin kan være et bedre valg enn storfe i klimasammenheng, men det betyr ikke at store mengder svinekjøtt bør bli den nye hovedregelen. Mindre kjøtt totalt sett er ofte et bedre mål.

Kylling har ofte lavere klimaavtrykk enn rødt kjøtt

Kylling har som regel lavere klimaavtrykk enn storfe og lam. Kylling vokser raskt, trenger mindre fôr per kilo kjøtt og slipper ikke ut metan på samme måte som drøvtyggere. Derfor kommer kylling ofte lavere ut i sammenligninger mellom vanlige kjøttyper.

For mange er kylling derfor et praktisk mellomvalg. Hvis du ikke ønsker å spise vegetarisk, men vil redusere klimaavtrykket fra kjøtt, kan det hjelpe å bytte noen middager fra storfe til kylling.

Det er likevel viktig å ikke gjøre bildet for enkelt. Kyllingproduksjon har også miljøutfordringer. Fôret skal dyrkes, dyrene skal holdes, transporteres og slaktes, og produksjonen krever energi og ressurser. I tillegg er dyrevelferd et eget spørsmål som ikke alltid følger klimaavtrykket. En matvare kan ha lavere klimaavtrykk uten at alle andre sider ved produksjonen er uproblematiske.

Hvis du bruker kylling, er det smart å bruke hele pakken og unngå matsvinn. Rester kan bli salat, wraps, suppe, stekt ris, gryte eller pålegg. Det er også lurt å velge mengder som passer måltidet, i stedet for å la kjøttet dominere tallerkenen.

Fisk og sjømat varierer mye

Fisk og sjømat er vanskeligere å plassere i én enkel rekkefølge. Klimaavtrykket varierer mye etter art, fangstmetode, drivstoffbruk, fôr, produksjonsform og transport. Villfanget fisk kan ha lavt klimaavtrykk hvis fangsten er effektiv, men høyere hvis det kreves mye drivstoff. Oppdrettsfisk har andre utslipp knyttet til fôr, anlegg og transport.

Det betyr at fisk ikke automatisk er det beste valget i alle tilfeller, men fisk kan ofte være et bedre klimavalg enn storfekjøtt og lam. Samtidig bør man også ta hensyn til bestand, naturpåvirkning og miljøbelastning i havet.

Hvis du vil spise mer klimavennlig, kan fisk være en del av løsningen, men variasjon er lurt. Bruk fisk som faktisk blir spist opp, velg fornuftige porsjoner og ikke kjøp fersk fisk uten plan. Frossen fisk kan være praktisk fordi du kan bruke akkurat den mengden du trenger.

Klimaguiden har også en egen artikkel om hvordan klimaendringer påvirker fiskebestander i Norge. Den viser hvorfor fisk ikke bare handler om utslipp fra maten, men også om hvordan havet endrer seg.

Bearbeidede kjøttprodukter teller også

Pølser, bacon, kjøttpålegg, hamburgere, nuggets, ferdigkjøttboller og andre bearbeidede kjøttprodukter blir ofte glemt i klimaregnskapet hjemme. De kan virke små og hverdagslige, men de er fortsatt kjøttprodukter. I tillegg har de ofte vært gjennom flere produksjonsledd før de kommer i butikken.

Bacon er et godt eksempel. Det spises ofte i små mengder, men det kan lett bli en fast del av frokost, burger, pasta og salat. Pølser er et annet eksempel, særlig i barnefamilier. Hvis slike produkter brukes ofte, kan de bidra mer til klimaavtrykket enn man først tror.

Det betyr ikke at du aldri kan kjøpe dem. Men det er lurt å spørre seg selv om de er hverdagsmat eller av-og-til-mat. Du kan også se etter retter der kjøttproduktene er smakstilsetning, ikke hovedingrediens. Litt bacon i en stor gryte gir et annet klimaavtrykk enn en middag der pølser eller kjøtt står for nesten hele måltidet.

En enkel rangering av vanlige kjøttyper

Det finnes variasjoner mellom land, produksjonsformer og enkeltprodukter, men som en praktisk huskeregel kan du tenke slik:

Kjøttype Typisk klimaavtrykk Praktisk råd
Storfekjøtt Høyt Spis sjeldnere, bruk mindre porsjoner og bland med grønnsaker, bønner eller linser.
Lam og sau Høyt Bruk mer som sesong- og festmat enn som fast hverdagsmat.
Svinekjøtt Middels Kan være lavere enn storfe, men bør fortsatt spises med måte.
Kylling Lavere enn rødt kjøtt Kan være et bedre kjøttvalg klimamessig, men bruk riktig mengde og unngå svinn.
Fisk og sjømat Varierer mye Se på type fisk, fangstmetode, oppdrett og om varen faktisk blir brukt opp.

Tabellen er ikke en perfekt fasit for alle produkter, men den gir en nyttig rekkefølge for vanlige valg i matbutikken. Hvis du gjør de største endringene øverst i tabellen, vil du ofte få mer igjen enn om du bare finjusterer små detaljer nederst.

Det hjelper lite å kjøpe bedre kjøtt hvis maten kastes

Uansett hvilken kjøttype du velger, bør kjøttet brukes opp. Matsvinn gjør klimaavtrykket verre fordi alle utslippene fra produksjonen allerede har skjedd. Når maten kastes, får ingen nytte av ressursene som er brukt.

Dette er særlig viktig for kjøtt, fisk, ost og ferdigretter. Har du kjøpt en pakke kylling, en kjøttdeig, en biff eller en pakke fisk, bør den ha en plan. Skal den brukes i dag, i morgen eller fryses? Hvis svaret er uklart, er risikoen for svinn større.

Rester bør også tas vare på. En liten mengde kjøtt kan brukes i en større rett dagen etter. Kyllingrester kan bli wraps. Kjøttsaus kan bli lasagne. Fisk kan bli suppe. Kjøtt fra søndagsmiddagen kan bli pålegg eller pytt i panne.

Hvis du ofte kaster rester, kan det være nyttig å lese artikkelen om hvordan du kan redusere matsvinn hjemme. For mange familier er dette et av de enkleste klimatiltakene, fordi det både reduserer utslipp og sparer penger.

Hva bør du velge i butikken?

Hvis du står i butikken og vil ta et bedre klimavalg, kan du bruke noen enkle spørsmål. Trenger du kjøtt i denne retten, eller kan noe av det erstattes med bønner, linser, grønnsaker eller sopp? Hvis du skal kjøpe kjøtt, kan du velge kylling eller svin i stedet for storfe eller lam? Kan du kjøpe en mindre pakke? Kommer du til å bruke opp alt?

Du trenger ikke bruke lang tid på å regne. Det holder ofte å redusere de kjøttypene som vanligvis har høyest klimaavtrykk. Mindre storfekjøtt, mindre lam og mindre kjøtt totalt sett vil ofte gjøre mer enn å bruke mye tid på små forskjeller mellom produkter.

Hvis du ønsker en mer praktisk tilnærming til hele handleturen, kan du også lese hvordan handle mer klimavennlig på matbutikken. Der handler det ikke bare om kjøtt, men også om sesongvarer, emballasje, frysevarer, planlegging og matsvinn.

Hvordan spise mindre av kjøttet med høyest klimaavtrykk?

For mange er det enklest å begynne med hverdagsmiddagene. Det er ikke festmåltidet én gang i året som betyr mest, men vanene som gjentas uke etter uke. Hvis storfekjøttdeig, biff, pølser, bacon og lam ofte er en del av middagsplanen, finnes det mange små justeringer.

Du kan ha én eller to kjøttfrie middager i uka. Du kan bytte storfekjøttdeig med kyllingkjøttdeig, svin, linser eller bønner. Du kan bruke mindre kjøtt i gryter og mer grønnsaker. Du kan gjøre kjøtt til en smakstilsetning i stedet for hovedingrediensen.

Dette passer særlig godt i retter som taco, lasagne, pizza, gryter, supper og pastasaus. Slike retter tåler at kjøttmengden reduseres uten at måltidet føles mindre mettende. Ofte handler det mest om krydder, konsistens og god tilberedning.

Hvis du vil gå rolig frem, kan du starte med å endre én fast middag. Taco med halvparten bønner og halvparten kjøtt. Pastasaus med linser. Pizza med mer grønnsaker og mindre kjøtt. Suppe med kikerter i stedet for pølsebiter. Etter hvert blir slike valg vanlige.

Kjøtt er bare én del av et klimavennlig kosthold

Selv om kjøtt er viktig, er det ikke det eneste som betyr noe. Et klimavennlig kosthold handler også om å spise opp maten, velge mer plantebasert, bruke sesongvarer, redusere matsvinn og unngå å kjøpe mer enn man trenger.

For familier kan det være nyttig å se på hele ukemenyen, ikke bare enkeltingredienser. Hvis mandag er kjøttfri, tirsdag har kylling, onsdag har fisk, torsdag bruker rester og fredag har taco med bønner og mindre kjøtt, har man allerede gjort mye uten at maten trenger å bli fremmed eller vanskelig.

Artikkelen om klimavennlige matvaner for familier viser hvordan slike valg kan gjøres mer praktiske i en vanlig hverdag. Det viktigste er ikke at hvert måltid blir perfekt, men at de faste vanene trekker i riktig retning.

Hvis du vil redusere klimaavtrykket fra kjøtt, er den enkleste huskeregelen denne: Spis mindre storfe og lam, bruk svin og kylling mer bevisst, varier med fisk og plantebaserte måltider, og kast minst mulig. Da kutter du der det vanligvis monner mest, uten at du trenger å gjøre matlagingen mer komplisert enn den må være.