Soya i laksefôret: spiser norsk oppdrettslaks regnskog fra Brasil?

Norsk oppdrettslaks får mye av proteinet sitt fra soyakonsentrat, i stor grad fra Brasil. Fôrprodusentene kjøper sertifisert avskogingsfri soya, men kritikere peker på svakheter, og nye råvarer utgjorde bare 0,4 % av fôret i 2020.

Norsk oppdrettslaks spiser i dag mest planter. Ifølge den siste store kartleggingen fra forskningsinstituttet Nofima, for 2020, var rundt tre fjerdedeler av laksefôret plantebasert og drøyt en femdel marint (fiskemel og fiskeolje). Den viktigste proteinkilden blant plantene er soyaproteinkonsentrat, og mye av det kommer fra Brasil. Det har skapt bekymring for at laksen bidrar til avskoging i Amazonas og på savannen Cerrado.

Svaret på om laksen «spiser regnskog» er ikke ja eller nei. Fôrprodusentene i Nord-Europa har i mange år krevd sertifisert, avskogingsfri soya fra Brasil. Men sertifiseringen har grenser, og etterspørselen etter soya bidrar til presset på jordbruksareal uansett hvor den enkelte bonde dyrker.

Hva består laksefôret av?

Laks er en rovfisk. I naturen spiser den andre fisk og krepsdyr. Da oppdrettsnæringen vokste, ble det for lite fiskemel og fiskeolje til å dekke behovet, og fôret ble gradvis bygget om med planteråvarer. Nofima har kartlagt råvarene i norsk laksefôr fem ganger siden 2010. Tallene for 2020 bygger på data fra de fire største fôrselskapene:

*Regnet ut av oss fra totalt 1,98 millioner tonn ingredienser i 2020, avrundet.

Noen andre tall fra samme kartlegging er verdt å merke seg:

• Bare 8 % av ingrediensene var produsert i Norge, og det gjaldt bare fiskemel og fiskeolje. Resten, 92 %, var importert.
• Drøyt 10 % av råvarene kom fra Russland.
• Alt soyaproteinkonsentratet var sertifisert ikke-genmodifisert.
• Nye råvarer som insektmel, encelleprotein og mikroalger utgjorde bare 0,4 % (8 000 tonn).

Hvor stor del av fôret som var nettopp soya, er ikke skilt ut i tallene vi har kunnet kontrollere. Vi har heller ikke funnet en nyere Nofima-kartlegging enn 2020, så tallene kan ha endret seg siden.

Hvorfor soya fra Brasil?

Soyaprotein er godt egnet til laksefôr: Det har mye protein, et aminosyreinnhold som laksen kan nyttiggjøre seg og stabil tilgang i store volumer. Brasil er verdens største soyaprodusent og har lang erfaring med ikke-genmodifisert soya, som europeiske kjøpere har krevd. Skretting, en av de store fôrprodusentene, skrev i 2019 at norsk oppdrett er avhengig av «flere hundre tusen tonn» høyverdig protein fra brasiliansk soya, og at det ville være vanskelig å erstatte på kort sikt.

Soya og avskoging

Soyadyrking er en av de viktigste driverne for at naturlig vegetasjon blir omgjort til jordbruksland i Sør-Amerika. To områder er særlig utsatt:

• Amazonas: Regnskogen. Siden 2006 har det såkalte soyamoratoriet – en avtale mellom soyahandlere, miljøorganisasjoner og myndigheter – hindret kjøp av soya fra nylig avskogede områder i Amazonas.
• Cerrado: En enorm tropisk savanne og skogsmosaikk sør for Amazonas, med svært høyt artsmangfold. Cerrado er ikke omfattet av soyamoratoriet, og mye av den nye soyadyrkingen har skjedd her.

Mekanismen er den samme som for palmeolje i Sørøst-Asia: Når etterspørselen etter en råvare øker, øker også presset på arealer som ennå ikke er dyrket. Mer om de generelle årsakene finner du i artikkelen om avskoging.

Et viktig poeng er at laksefôret bare bruker en liten del av verdens soya. Det meste går til fôr for svin, kylling og storfe, særlig i Kina og Europa. Men fordi Norge kjøper store volumer av et bestemt produkt (soyaproteinkonsentrat) fra relativt få leverandører, har norske kjøpere hatt mulighet til å stille strenge krav.

Sertifisering: hva betyr «avskogingsfri»?

Fôrprodusentene i Nord-Europa har i mange år bare kjøpt sertifisert avskogingsfri soya fra Brasil, oftest gjennom ordningen ProTerra. I 2019 gikk Skretting, Cargill Aqua Nutrition, BioMar og Mowi sammen med ProTerra og de brasilianske leverandørene Caramuru, Imcopa og CJ Selecta i en dialoggruppe for bærekraftig soya. Gruppen innførte blant annet:

• opplysninger om hvilken kommune og delstat hver soyalast er dyrket i,
• satellittbasert sporing av gårdene i sertifiseringsprogrammet,
• innkjøpsregler som forbyr soya fra områder som er ulovlig avskoget.

Kritikere, blant annet miljøorganisasjoner som har fulgt laksenæringens soyakjøp, har pekt på flere svakheter:

1. Skjæringsdato: «Avskogingsfri» betyr at det ikke er ryddet skog etter en bestemt dato. Land som ble ryddet tidligere, kan fortsatt brukes.
2. Lovlig avskoging: I Brasil kan grunneiere lovlig rydde en del av eiendommen, særlig i Cerrado. Regler som bare utelukker ulovlig avskoging, stopper ikke lovlig omgjøring av natur.
3. Indirekte effekter: Når sertifiserte gårder selger til Norge, kan andre kjøpere ta soya fra gårder som rydder ny natur. Den samlede etterspørselen påvirker presset.
4. Sporing helt til gården: Det er krevende å dokumentere forholdene hos alle underleverandører.

Hva betyr soyaen for laksens klimaavtrykk?

For laks som går i merder i sjøen, er det ingen dammer som slipper ut metan og ingen kraftig gjødsling av fisken. Derfor er det i stor grad fôret – hvilke råvarer som brukes, og hvor og hvordan de er produsert – som avgjør klimaavtrykket. Soya som er dyrket på nylig ryddet land, får et høyt avtrykk fordi utslippene fra arealbruksendringen regnes med.

Et eksempel fra en debatt i fagnettstedet iLaks i 2020 viser hvor mye dette betyr. En studie fra det sveitsiske forskningsinstituttet FiBL fant at soyaprotein fra en europeisk sertifisert produsent hadde et avtrykk på 1,6 kg CO₂-ekvivalenter per kilo, mot 6,7 kg for gjennomsnittlig soyaprotein fra Brasil – drøyt fire ganger så mye. Leverandøren CJ Selecta svarte at deres ProTerra-sertifiserte konsentrat lå på rundt 2 kg CO₂-ekvivalenter per kilo, etter egne beregninger. Poenget er at «soya fra Brasil» ikke er én ting: Avtrykket avhenger av om soyaen kommer fra nylig ryddet natur.

Globale snitt for «oppdrettsfisk» i Poore og Nemeceks store datasett (13,6 kg CO₂-ekvivalenter per kg) domineres av dammer i Asia og er ikke representative for norsk laks. Norske livsløpsberegninger for laks har vi ikke kontrollert i denne runden, og vi oppgir derfor ikke et eget tall for norsk laks. Sammenligninger med annet kjøtt finner du i hva er mest klimavennlig: storfe, svin, kylling eller fisk? og i er oppdrettslaks klimavennlig sammenlignet med villfanget fisk?

Nye fôrråvarer: insekter, alger og mikrober

Næringen og forskningen arbeider med råvarer som kan erstatte både soya og fiskeolje. I 2020 utgjorde de bare 0,4 % av fôret, men flere er i ferd med å skaleres opp:

Insekter som mat og fôr er nærmere beskrevet i artikkelen om insekter som proteinkilde. En viktig innvending mot alle nye råvarer er at de selv må ha et lavt fotavtrykk. Insekter fôret med korn som mennesker kunne spist, eller encelleprotein laget med fossil energi, løser ikke nødvendigvis problemet.

Det store bildet

Laksen er en effektiv omformer av fôr sammenlignet med mange landdyr, og fisk er blant matvarene Helsedirektoratet anbefaler at vi spiser mer av. Samtidig gjør veksten i oppdrett Norge avhengig av importerte råvarer fra jordbruksarealer i andre land – 92 % av fôringrediensene var importert i 2020. Hvis næringen skal vokse videre, kan det ikke skje ved å øke forbruket av soya fra områder med naturpress, slik Skretting selv skrev i 2019. Laksens øvrige miljøutfordringer – lakselus, rømming og påvirkning på villaksen – er en annen del av regnskapet, beskrevet i hvordan oppdrett påvirker miljøet i fjorder og kystområder.