Det høres i utgangspunktet logisk ut at mat dyrket i Norge bør være bedre for klimaet enn mat som er importert fra andre land. Kortere transportvei virker som et klart pluss, og mange forbinder norsk mat med noe trygt, nært og fornuftig. Men når det gjelder drivhusdyrket mat, er ikke svaret alltid så enkelt. Noen ganger kan norskproduserte varer komme godt ut, mens andre ganger kan importert mat faktisk ha et lavere klimaavtrykk.

Grunnen er at klimaavtrykket fra mat ikke bare handler om hvor langt den har reist. Det handler også om hvordan den er produsert, hvor mye energi som går med underveis, hvilken tid på året den dyrkes, og hvilke forhold naturen gir i utgangspunktet. Drivhus gjør det mulig å dyrke mat i et klima der mange planter ellers ikke ville trivdes store deler av året. Det kan være positivt for matforsyning og tilgang, men det kan også koste en del energi.

Derfor er det ikke nok å spørre om maten er norsk eller importert. Man må også spørre hvordan den ble dyrket, når den ble dyrket, og hva som måtte til for å få den fram. Først da begynner bildet å bli mer forståelig.

Transport er viktig, men ikke alltid det viktigste

Mange tenker først på transport når de sammenligner norsk og importert mat. Det er forståelig. Importert mat må fraktes over lange avstander, og det gir utslipp. Men transport er bare én del av regnestykket. For enkelte matvarer kan selve produksjonen stå for en mye større del av klimaavtrykket enn reisen til butikken.

Hvis en tomat dyrkes i et norsk drivhus som må varmes opp mye i kalde perioder, kan energibruken bli høy. En tomat dyrket utendørs i et varmere land kan på sin side ha et lavere klimaavtrykk selv om den må fraktes langt, fordi den har vokst under mer naturlige forhold med mindre behov for oppvarming og kunstig lys. Det er nettopp derfor spørsmålet om avstand ikke alltid gir hele svaret.

Vil du se nærmere på dette, er det nyttig å lese om kortreist mat alltid er best for klimaet. Den samme tankegangen gjelder også her: kort vei kan være bra, men det er ikke automatisk det mest klimavennlige.

Drivhus kan være smart, men det kommer an på energibruken

Drivhus i seg selv er ikke problemet. Tvert imot kan drivhus være en effektiv måte å dyrke mat på, særlig når forholdene er gode og energibruken holdes nede. I et drivhus kan man beskytte plantene, styre vanningen bedre, redusere svinn og få mer kontroll over produksjonen. Det kan gi høy avling på lite areal og bidra til jevn tilgang på grønnsaker.

Utfordringen oppstår når produksjonen blir avhengig av mye tilført energi. I Norge er klimaet kjølig store deler av året, og enkelte vekster trenger varme og lys som naturen ikke kan levere i tilstrekkelig grad. Da må drivhuset kompenseres med oppvarming, lys og tekniske løsninger som trekker klimaavtrykket opp.

Det betyr at norsk drivhusdyrket mat kan være et godt valg i noen perioder og et mindre gunstig valg i andre. Et drivhus som utnytter energi effektivt og produserer i lysere og mildere perioder, vil normalt komme bedre ut enn et som må presses hardt gjennom den mørkeste og kaldeste delen av året.

Årstid betyr mye mer enn mange tror

En viktig nøkkel for å forstå dette spørsmålet er sesong. Drivhusdyrket mat fra Norge er ikke nødvendigvis lik hele året. En vare dyrket i norsk drivhus om våren eller sommeren kan ha et annet klimaavtrykk enn den samme varen midt på vinteren. Når dagslyset er sterkere og temperaturen høyere, trengs mindre energi for å holde produksjonen i gang.

Derfor er det ofte mer nyttig å spørre om maten er dyrket i en gunstig periode enn bare om den er produsert i Norge. Hvis du kjøper norsk agurk, salat eller tomat når forholdene ligger bedre til rette, kan bildet være mer fordelaktig enn når samme type vare presses fram i en tid av året der naturen egentlig ikke spiller på lag.

Her henger dette tett sammen med spørsmålet om hva sesongbasert mat betyr for klima og miljø. Når du spiser mer i takt med årstidene, blir det lettere å velge mat som krever mindre ekstra innsats for å bli produsert.

Importert mat er heller ikke automatisk et dårlig valg

Det kan være fristende å tenke at importert mat alltid må være dårligere fordi den har reist langt. Men hvis maten er dyrket i et klima der den trives naturlig, kan produksjonen være mindre energikrevende enn i et norsk drivhus. Sol, varme og lengre vekstsesong kan gjøre at planten vokser med langt mindre behov for teknisk støtte.

Det betyr ikke at import alltid er bedre. Transportformen spiller også en rolle. Mat som fraktes med fly kan få et høyere klimaavtrykk enn mat som fraktes med båt eller lastebil. I tillegg kommer emballasje, lagring og andre ledd i kjeden. Men poenget er at import ikke uten videre kan avskrives. Noen ganger kan den samlede belastningen faktisk være lavere enn ved energikrevende norsk produksjon utenfor naturlig sesong.

Dette er også grunnen til at enkle slagord kan bli litt misvisende. Norsk er ikke alltid best. Importert er ikke alltid verst. Det avhenger av hele måten maten er blitt til på.

Hva slags mat det er, betyr også noe

Spørsmålet om drivhusdyrket norsk mat versus importert mat gjelder først og fremst frukt, bær, urter og grønnsaker. For disse varene kan produksjonsmåten og energibruken være avgjørende. Men i et større klimaperspektiv er det også viktig å huske at mange plantebaserte matvarer fortsatt har et langt lavere klimaavtrykk enn flere animalske produkter, selv når de ikke er helt ideelle på alle punkter.

Det betyr at en importert grønnsak dyrket under gode forhold ofte fortsatt kan være et mer klimavennlig valg enn en mer belastende animalsk matvare. Derfor er det lurt å ikke låse seg for mye til ett spørsmål om drivhus eller transport alene. Kostholdet som helhet teller også. Vil du se hvordan små endringer i den retningen kan fungere i praksis, kan du lese om plantebasert kosthold for nybegynnere.

For mange er det mer realistisk å tenke at man skal spise litt mer plantebasert, litt mer i sesong og litt mer bevisst, enn å prøve å finne det helt perfekte produktet hver eneste gang.

Nærhet kan ha andre fordeler enn bare klima

Selv om importert mat noen ganger kan komme bedre ut i klimaregnskapet enn norsk drivhusdyrket mat, betyr ikke det at nærhet er uviktig. Norskproduserte varer kan ha andre fordeler. De kan være ferskere, ha kortere lagringstid, gi bedre sporbarhet og styrke lokal matproduksjon. For noen forbrukere betyr dette mye, og det er ikke uten verdi.

Ferskere varer kan også føre til mindre matsvinn hjemme. Hvis maten holder seg bedre og blir spist opp, kan det trekke helheten i en mer positiv retning. Mat som kastes, gir i praksis et unødvendig klimaavtrykk uansett hvor den kommer fra. Derfor bør man også tenke på hva som faktisk blir brukt, ikke bare hva som ser best ut i teorien.

Noen ganger kan det mest fornuftige valget være en norsk vare fordi den passer bedre inn i hverdagen og derfor ikke ender i søpla. Andre ganger kan en importert vare være et godt valg fordi den er dyrket under langt mindre energikrevende forhold. Begge deler kan være sant.

Egen dyrking viser hvorfor dette er så sammensatt

Den som prøver å dyrke litt selv, oppdager fort hvor mye årstid, lys og temperatur har å si. Det er lett å få god vekst i riktig periode, mens det er langt vanskeligere å presse fram de samme vekstene når forholdene er dårlige. På den måten gir egen dyrking en ganske praktisk forståelse av hvorfor matproduksjon ikke bare handler om geografi, men også om naturens rytme.

Hvis du dyrker litt selv, ser du fort at noen planter trives uten store hjelpemidler, mens andre krever mer innsats. Det samme gjelder i større skala. Vil du prøve dette hjemme, kan du lese mer om hvordan komme i gang med enkel dyrking hjemme og om hvordan dyrke egen mat på en klimavennlig måte.

Det gjør det også lettere å forstå hvorfor det ikke alltid er så smart å kreve samme type ferske varer hele året. Når vi forventer alt til enhver tid, blir produksjonen fort mer energikrevende enn den ellers ville vært.

Så hva bør man tenke på i butikken?

Det mest nyttige er ofte å legge bort tanken om at norsk drivhusdyrket mat alltid er bedre eller alltid er dårligere enn importert mat. I stedet kan man tenke litt bredere. Er dette en vare som naturlig passer til årstiden? Krever den mye energi for å produseres her og nå? Har den sannsynligvis vokst under enkle forhold, eller under forhold som måtte presses fram?

Du trenger ikke vite alt for å ta litt bedre valg. Som en tommelfingerregel er det ofte klokt å velge mer mat i sesong, være litt åpen for at import kan være fornuftig i noen tilfeller, og samtidig huske at plantebaserte råvarer som gruppe ofte kommer bedre ut enn mer belastende deler av kostholdet. Da slipper du å gjøre dette til et vanskelig regnestykke hver gang du handler.

For mange er det dessuten smartere å bruke energien på de store linjene enn på å finregne på hvert enkelt produkt. Litt mer sesong. Litt mindre matsvinn. Litt mer plantebasert. Litt mer forståelse for at kortreist ikke alltid betyr best. Når man begynner å se de tingene i sammenheng, blir spørsmålet om drivhusdyrket norsk mat og importert mat mindre svart-hvitt og mer praktisk. Det er ofte der de mest nyttige klimavalgene faktisk begynner.