Emballasje får ofte mye oppmerksomhet når vi snakker om klima og miljø. Det er lett å se plasten rundt agurken, kartongen rundt melken eller glassflasken med juice. Selve maten inni pakken er derimot mindre synlig i klimaregnskapet, selv om den ofte betyr langt mer enn emballasjen. Derfor kan det være lurt å stille spørsmålet på en litt annen måte: Er det emballasjen eller innholdet som betyr mest når du vil handle mer klimavennlig?

I mange tilfeller er svaret at innholdet betyr mest. Hva du kjøper, hvor mye du kjøper, og om maten faktisk blir spist opp, har ofte større betydning enn om varen ligger i plast, kartong eller glass. Det betyr ikke at emballasje er uviktig. Unødvendig emballasje bør fortsatt unngås, plast skal ikke havne i naturen, og riktig sortering betyr noe. Men hvis du bruker all oppmerksomheten på emballasjen og glemmer selve maten, kan du fort gjøre mindre klimavennlige valg enn du tror.

Et enkelt eksempel er kjøtt. En pakke storfekjøtt med lite emballasje kan fortsatt ha langt høyere klimaavtrykk enn en plantebasert vare med litt mer emballasje. På samme måte kan en grønnsak pakket i plast være et bedre valg enn en tung glassflaske med et produkt som ikke blir brukt opp. Klimavennlig handling handler derfor om å se hele bildet.

Innholdet er ofte den største delen av klimaavtrykket

Når du kjøper mat, er det som regel selve matvaren som har størst betydning for klimaet. Produksjon av mat krever jord, vann, energi, gjødsel, fôr, maskiner, bygninger, kjøling, foredling og transport. For noen matvarer er klimaavtrykket lavt, mens andre krever langt mer ressurser.

Kjøtt fra drøvtyggere, særlig storfe og lam, har ofte høyt klimaavtrykk. Det skyldes blant annet metan fra fordøyelsen, fôrproduksjon, arealbruk og lang produksjonstid. Grønnsaker, korn, belgvekster og poteter har som regel lavere klimaavtrykk per kilo mat, selv om det finnes variasjoner. Derfor kan det å velge mer plantebasert mat ofte bety mer enn små forskjeller i emballasje.

Hvis du står i butikken og vurderer to varer, bør du derfor først se på hva varen faktisk er. Er det kjøtt, ost, melk, grønnsaker, brød, frukt, bønner eller ferdigmat? Det er ofte viktigere enn om emballasjen består av litt plast eller litt papp. Artikkelen om hvilke kjøttyper som har høyest klimaavtrykk viser godt hvor store forskjeller det kan være mellom ulike typer mat.

Emballasje kan likevel ha en viktig funksjon

Emballasje er ikke bare pynt eller markedsføring. Den skal beskytte maten, gjøre den enklere å transportere, forlenge holdbarheten og hindre at varen blir ødelagt før den spises. I noen tilfeller kan litt emballasje derfor være bedre enn ingen emballasje.

Dette kan virke rart, særlig hvis man er opptatt av å redusere plast. Men tenk på en agurk som holder seg lenger fordi den er pakket inn, eller salat som tåler transport bedre fordi den er beskyttet. Hvis emballasjen gjør at maten faktisk blir spist i stedet for kastet, kan den ha en positiv effekt i det totale regnestykket.

Problemet oppstår når emballasjen ikke har noen tydelig funksjon. Små porsjonspakninger, unødvendige plastbrett, ekstra lag med pyntemballasje eller varer som er pakket inn mer for utseendets skyld enn for holdbarhetens skyld, er mindre fornuftig. Da bruker man ressurser uten at maten nødvendigvis varer lenger eller blir lettere å bruke.

Matsvinn kan være verre enn emballasjen

Matsvinn er en av de viktigste grunnene til at emballasje ikke alltid bør vurderes alene. Når mat kastes, kastes også alle ressursene som er brukt på å produsere den. Da hjelper det lite at varen hadde lite emballasje.

En stor pakke uten mye emballasje kan for eksempel se miljøvennlig ut, men hvis halvparten kastes, er det et dårlig valg. En mindre pakke med litt mer emballasje kan i noen tilfeller være bedre hvis den gjør at all maten blir spist opp. Dette gjelder særlig for husholdninger med én eller to personer, eller for varer som brukes sjelden.

Det samme gjelder tilbud og storpakninger. Lav kilopris er ikke alltid det samme som lavt klimaavtrykk. Hvis du kjøper for mye kjøtt, pålegg, salat, brød eller meieriprodukter fordi pakken er stor og billig, kan resultatet bli mer matsvinn. Da blir klimaavtrykket høyere enn nødvendig.

For mange er det derfor mer effektivt å bli flinkere til å bruke opp maten enn å bruke mye energi på å finne perfekt emballasje. Artikkelen om hvilke matvarer du alltid bør prøve å bruke opp for klimaets skyld går nærmere inn på hvilke varer som særlig bør reddes fra søpla.

Plast er ikke alltid klimaverst, men forsøpling er et stort problem

Plast har et svært dårlig rykte, og det er ikke uten grunn. Plast i naturen og havet er et alvorlig miljøproblem. Det kan skade fugler, fisk, dyr og økosystemer, og plast brytes ofte sakte ned. Derfor er det viktig å redusere unødvendig plastbruk og sørge for at plast havner i riktig avfallssystem.

Samtidig er plast ofte lett. Den lave vekten gjør at plast kan gi lavere transportutslipp enn tyngre emballasje, som glass. Plast kan også beskytte maten godt og bidra til lengre holdbarhet. Klimamessig er derfor ikke plast alltid det dårligste valget, selv om plastforsøpling fortsatt er et stort miljøproblem.

Dette er en viktig nyanse. Klima og miljø er ikke alltid nøyaktig det samme. Noe kan ha lavt klimaavtrykk, men være problematisk for naturen hvis det havner feil. Derfor bør plast vurderes både ut fra klima, forsøpling, resirkulering og funksjon.

Glass føles miljøvennlig, men er ofte tungt

Glass oppleves ofte som et mer naturlig og solid materiale enn plast. Det kan vaskes, brukes på nytt og resirkuleres. Glass kan også være godt til enkelte matvarer og drikkevarer fordi det beskytter innholdet godt og ikke gir smak.

Men glass har en tydelig ulempe: det er tungt. Når glass fraktes fra produsent til butikk, går det mer energi til transport enn for lettere emballasje. Produksjon av glass krever også høy temperatur og mye energi. Derfor er engangsglass ikke automatisk et godt klimavalg.

Glass blir mer interessant når det brukes mange ganger. En glassflaske eller glassbeholder som inngår i et godt retursystem, eller som brukes om igjen hjemme, kan være fornuftig. Men en tung glassflaske som brukes én gang og transporteres langt, kan komme dårligere ut enn både plast og kartong.

Dette er temaet i artikkelen hva er mest miljøvennlig av glassflaske, plastflaske og kartong, der emballasjetypene sammenlignes mer direkte.

Kartong er ofte praktisk, men ikke alltid så enkel som den ser ut

Kartong virker for mange som et mer miljøvennlig valg enn plast. Den er lett, kan stables effektivt og brukes mye til melk, juice, supper og plantebaserte drikker. Fordi kartong ofte har lav vekt, kan den være gunstig ved transport.

Samtidig er drikkekartong og annen matkartong ofte laget av flere materialer. Den kan inneholde plastlag og i noen tilfeller aluminium. Det gjør at emballasjen beskytter maten godt, men også at den ikke bare er «papir». Den må sorteres riktig, og resirkuleringen er mer sammensatt enn mange tror.

Kartong kan likevel være et godt valg når den brukes til riktig type produkt, beskytter innholdet godt og gjør transporten effektiv. Igjen er det helheten som betyr mest: vekt, funksjon, sortering og om innholdet blir brukt opp.

Emballasje betyr mer for noen varer enn andre

Hvor mye emballasjen betyr, avhenger også av hva slags mat du kjøper. For varer med lavt klimaavtrykk kan emballasjen utgjøre en større andel av totalen. For varer med høyt klimaavtrykk blir emballasjen ofte en mindre del av det samlede bildet.

For eksempel kan emballasjen bety relativt mer for vann, brus, enkle grønnsaker eller tørre basisvarer enn for storfekjøtt, ost eller ferdigretter med høyere produksjonsavtrykk. Det betyr ikke at emballasje rundt kjøtt er irrelevant, men at selve kjøttet ofte dominerer klimaregnskapet.

Dette er grunnen til at man ikke bør gjøre emballasje til det eneste kriteriet. En klimavennlig handlekurv handler først om matvalg, mengde og matsvinn. Deretter kan emballasje brukes som et ekstra vurderingspunkt.

Småpakninger kan være både bra og dårlig

Småpakninger er et godt eksempel på at svaret ikke alltid er enkelt. På den ene siden bruker småpakninger ofte mer emballasje per kilo mat. Det kan være dårligere enn større pakker hvis alt blir spist opp. På den andre siden kan småpakninger redusere matsvinn i husholdninger som ikke rekker å bruke store mengder.

For en stor familie kan en stor pakke ost, yoghurt, kjøtt eller grønnsaker være fornuftig. For en person som bor alene, kan den samme pakken føre til svinn. Da kan en mindre pakke være bedre, selv om den har litt mer emballasje per porsjon.

Spørsmålet bør derfor være: Hvilken pakningsstørrelse gjør at maten faktisk blir spist? Det er ikke alltid den største pakken som er mest klimavennlig i praksis.

Ferdigkuttet og ferdigpakket mat

Ferdigkuttet frukt, salatblandinger, ferdiggrønnsaker og porsjonspakker kan virke lite miljøvennlig fordi de ofte har mer emballasje. I mange tilfeller stemmer det. Det er ofte bedre å kjøpe hele råvarer hvis du faktisk bruker dem.

Samtidig kan ferdigkuttet mat redusere svinn for noen. Hvis alternativet er at du ikke spiser grønnsaker, eller at hele råvarer blir liggende og råtne, kan ferdigkuttet mat i noen tilfeller være bedre enn ryktet tilsier. Men dette bør ikke bli en unnskyldning for unødvendig emballasje i alle sammenhenger.

En god tommelfingerregel er å kjøpe hele råvarer når du klarer å bruke dem, og velge ferdigløsninger bare når det faktisk gjør at maten blir spist. Da blir emballasjen et praktisk hjelpemiddel, ikke bare en vane.

Riktig sortering betyr fortsatt noe

Selv om innholdet ofte betyr mest, bør emballasjen ikke behandles som uviktig etter bruk. Pant flasker som kan pantes. Sorter plast, glass, metall, papir og kartong etter reglene der du bor. Tøm emballasjen for matrester, men ikke bruk unødvendig mye varmt vann på å vaske alt skinnende rent.

Riktig sortering gjør at materialer kan brukes videre, og det reduserer behovet for nye råvarer. Det hindrer også at plast og annet avfall havner på avveie. Dette er særlig viktig for plast, fordi plast i naturen kan skape problemer langt utover selve klimaregnskapet.

Hvis du må velge mellom to ellers like varer, kan emballasje og sortering være det som avgjør. Da kan pant, ombruk, mindre materialbruk eller enklere sortering være gode grunner til å velge den ene varen fremfor den andre.

Hva bør du se etter i matbutikken?

Når du handler mat, er det lurt å tenke i riktig rekkefølge. Først bør du spørre om du faktisk trenger varen. Deretter bør du vurdere hva slags mat det er, hvor mye du trenger, og om alt kommer til å bli spist. Til slutt kan du se på emballasjen.

En praktisk vurdering kan se slik ut:

  • Kjøp mat du vet at du klarer å bruke opp.
  • Velg mer av matvarer med lavere klimaavtrykk, som grønnsaker, belgvekster, korn og poteter.
  • Reduser matvarer med høyt klimaavtrykk, særlig storfe og lam.
  • Unngå store pakker hvis de øker risikoen for matsvinn.
  • Velg emballasje som beskytter maten godt og kan sorteres riktig.
  • Unngå unødvendig pyntemballasje og småpakker når du ikke trenger dem.
  • Pant flasker og sorter emballasje etter bruk.

Denne rekkefølgen gjør det lettere å unngå at emballasjen får for stor plass i vurderingen. Du kan fortsatt velge mindre emballasje når det passer, men uten å glemme de større klimavalgene.

Eksempel: to handlekurver med ulikt klimaavtrykk

Se for deg to handlekurver. Den første inneholder mye storfekjøtt, ost, ferdigmat og varer som ofte blir kastet, men med lite synlig emballasje. Den andre inneholder mer grønnsaker, belgvekster, poteter, brød, frosne råvarer og noen varer i plast eller kartong som blir brukt opp. Den andre handlekurven kan være mer klimavennlig, selv om den har mer emballasje.

Dette er fordi klimaavtrykket ikke bare handler om det du ser. Det handler om produksjonen bak maten. Det handler om hvor mye mat som kastes. Det handler om hvor effektivt emballasjen beskytter innholdet. Og det handler om hva som skjer med emballasjen etterpå.

En plastpose med frosne grønnsaker kan for eksempel være et godt hverdagsvalg hvis den gjør at du alltid har grønnsaker tilgjengelig og kaster mindre fersk mat. En glassflaske kan være mindre god hvis den er tung, engangsbasert og fraktet langt. Slike forskjeller viser hvorfor det er viktig å vurdere helheten.

Emballasje kan ikke redde et dårlig matvalg alene

Det er lett å få god samvittighet av emballasje som ser miljøvennlig ut. Brun papp, glass, grønne symboler og ord som «naturlig» kan gi inntrykk av at varen er et godt klimavalg. Men emballasjen sier ikke nødvendigvis så mye om innholdet.

En vare med pent miljøpreg kan fortsatt ha høyt klimaavtrykk. En vare med enkel plastemballasje kan være et bedre valg hvis innholdet har lavere avtrykk og blir spist opp. Derfor bør man være forsiktig med å la emballasjen styre hele inntrykket.

Dette betyr ikke at produsenter kan pakke alt i unødvendig plast og skylde på innholdet. Emballasje bør fortsatt forbedres, reduseres og tilpasses. Men som forbruker får du ofte størst effekt ved å se på hva du kjøper og hva du kaster.

Hvordan bruke emballasje som et fornuftig klimakriterium

Emballasje bør være et tilleggsspørsmål, ikke det første og eneste spørsmålet. Når du allerede har valgt en matvare du trenger, kan du sammenligne emballasjen. Finnes varen i pantbar emballasje? Kan du kjøpe refill? Er glasset tungt og engangsbasert? Er kartongen lett å sortere? Er plasten nødvendig for holdbarheten, eller er den mest til pynt?

Det er også lurt å se på pakningsstørrelse. Hvis du alltid bruker opp en stor pakke, kan den være bedre enn flere små. Hvis du ofte kaster halvparten, er mindre pakninger mer fornuftig. Dette gjelder særlig varer med kort holdbarhet.

For mange vil det beste være å kombinere flere enkle grep: kjøpe mer plantebasert, redusere kjøttmengden, bruke opp rester, velge riktig pakningsstørrelse, og sortere emballasje riktig. Artikkelen om hvordan handle mer klimavennlig på matbutikken går bredere inn på hvordan slike valg kan gjøres i praksis.

En enkel huskeregel

Hvis du vil gjøre det enkelt, kan du bruke denne rekkefølgen når du vurderer klima i matbutikken: Først innholdet, deretter mengden, så matsvinnet, og til slutt emballasjen.

Innholdet betyr hva maten faktisk er. Mengden handler om hvor mye du kjøper. Matsvinn handler om hvor mye som faktisk blir spist. Emballasjen handler om materialet rundt varen, hvordan det beskytter maten, og hvordan det håndteres etterpå.

Med denne rekkefølgen blir det lettere å ta gode valg. Du trenger ikke ignorere emballasje, men du slipper å la den overskygge alt annet. En klimavennlig handletur handler sjelden om å finne den perfekte pakken. Den handler mer om å kjøpe mat med lavere avtrykk, kjøpe passe mengde, bruke opp det du tar med hjem, og velge emballasje som gjør jobben sin uten unødvendig ressursbruk.